Et rentefond er et fond med en samling av underliggende rentepapirer, som typisk er utlån til en stat, kommune eller et selskap.
Dem som investerer i et rentefond blir da indirekte lånegiveren, ettersom rentefondet låner ut midlene. Lånetageren får da lånebeløpet, mot en avtale om rentebetaling og en varighet på lånet. Etter varigheten for lånet er utløpt har rentefondet, og da indirekte lånegiveren, mottatt rentebetalinger, samt fått lånet tilbakebetalt.
Er rentefond et alternativ til bankkontosparing?
Rentefond kan således være et alternativ til både bankkonto og aksjemarkedet. Dem som ser rentefond som er alternativ til aksjemarkedet er ofte ute etter noe lavere risiko enn av som finnes i aksjefond. Dem som ser rentefond som et alternativ til bankkonto er gjerne ute etter en høyere avkastningsforventning enn hva man finner på bankkonto, og for dette er de villige til å øke risikoen noe.
Tradisjonelle rentefond har en årlig avkastningsforventing på «risikofri rente + 1-2 %» og høyrentefond har en avkastningsforventning på «risikofri rente + 2-4 %». Hvordan kan det da ha seg at yielden (underliggende renteavkastning) i en del av disse fondene nå for tiden er henholdsvis 5-7 % og 7-10 %? Dette skal vi nå se litt nærmere på…
…men først litt grunnleggende teori
For at ikke teoridelen skal oppta for mye plass i denne teksten har jeg valgt å samle noen utvalgte underartikler her. Som for eksempel dette med risiko og det å forstå dens dimensjoner.
En grov 3-deling av rentefond
Man har da en grov 3-deling av rentefond, nemlig high yield (som betyr selskaper med noe lavere kredittscore, men høyere rentebetaling), investment grade (IG – som er med selskaper, kommune, stater med god kredittverdighet – f.eks. statsobligasjoner) og likviditetsfond/pengemarkedsfond (som ofte investerer kun i bankinnskudd, sertifikater og evt. obligasjoner utstedt av norske banker, kommuner og selskaper man i prinsippet antar har ekstremt lav til ingen kredittrisiko).
Høyrentefond er et godt sted om man ønsker høyere avkastning (nå rundt 7-10 % basert på underliggende yield), men også tidvis kan godta noe større verdisvingninger enn det som er normalt fra rentefond (men fortsatt lavere enn aksjefond).
Investment grade-fond er lavere på risikoskalaen, men slik som yielden er nå i disse papirene (5-7 % om vi skal bruke fondene i Finansco Rente-porteføljen som eksempel), er det altså en ganske attraktiv oppside sammenlignet med risikoen.
Om man kun er ute etter et alternativ til cash er likviditetsfond det aktuelle alternativet. Institusjonelle investorer bruker denne typen fond istedenfor cash/bankinnskudd fordi deres cashbeholdninger ville vært betydelig større enn det som evt. dekkes av banksikringsfondet, og da vurderes likviditetsfond som et bedre «bankinnskuddlignende» alternativ. Ett eksempel er KLP Likviditet, hvor det i skrivende stund er en yield/renteavkastning pt. på ca 3,7 % i fondet, og med durasjon på 0,23. Ser man på hva som eies av fondet ser man at sikkerhet og kredittkvalitet prioriteres høyest.
Hva må man passe på ved investering i rentefond?
Av tingene man bør være ekstra påpasselig med når man skal investere i rentefond er:
- på hvilken måte rentepapiret er følsomt for svingninger i sentralbanksrenten
- låntagerens kredittkvalitet
- fondets honorarer
- rentepapirets likviditet
- at ved valg av flere rentefond bør ikke underliggende verdipapirer overlappe i særlig grad
Hvordan jobber Finansco med rentefond?
Finansco yter målbasert formuesforvaltning til kundene. Det betyr å sette opp strukturer og planer for kundens økonomiske fremtid. Det kan inkludere skattemessige hensyn, juridiske avtaler som testamente, fremtidsfullmakt og lignende, det kan være regnskapsførsel, bistå med generasjonsskifte, det å sette opp en likviditetsplan som inkluderer uttak, og det inkluderer å sette opp en god forvaltningsplan for ens overskuddslikviditet. Alt dette tilpasses kundens mål for sparingen.
I sistnevnte punkt brukes ulike typer plasseringer for å ta hensyn til blant annet overordnet risiko, avkastningsmål og gjeldende markedssyn. I våre kundeporteføljer bruker vi da også rentefond, og da bruker vi alt fra lavrisiko likviditetsfond til høyrentefond. Særlig i nordiske høyrentefond har vi oppnådd svært god avkastning de seneste årene – sannsynligvis best i Norge om man sammenligner med norske høyrentefond siden oppstarten i 2019 år. Dette både fordi denne typen fond generelt har gitt bra avkastning, men også fordi vi for våre kunder unngikk et større verdifall i disse i mars/april 2020. Vi har også delt en del av våre tanker og fondsanbefalinger i media i denne perioden.
I rentefond, som i aksjefond, kan forskjellen i avkastning mellom de ulike fondene til tider være ganske stor. I rentefondsporteføljene bruker vi derfor momentum-strategi som ett av de viktigste kriteriene i fondsvalg. Enkelt forklart betyr det at i perioder hvor høyrentefond leverer negativ avkastning vil vår forvaltningsmodell ha mulighet til å ta porteføljen over i lavrisiko likviditetsfond. Vi gjør altså relativt hyppige fondsbytter når markedet og vår forvaltningsmodell tilsier det.