Den siste tiden har det vært mye fokus på det som omtales som en dreining fra vekst- til verdiaksjer. Grunnen til at det vært satt søkelys på dette teamet, både fra media og forvaltere rundt omkring i verden, er at etter 12 år med betydelig meravkastning i vekstaksjer kontra verdiaksjer, har dette snudd i første kvartal 2021.
Det er ikke et ukjent fenomen at over lengre perioder gjør den ene stilarten i aksjemarkedet det bedre enn den andre. For å se hvilken stilart som har gjort det best over tid har jeg brukt Russel 1000 Growth Index og Russel 1000 Value Index med datamateriale fra 1979 (Oslo Børs har ikke godt nok datamateriale fra så langt tilbake i tid).
Det som er interessant å se er at fra 1979 og frem til i dag har vekst- og verdiindeksene hatt nærmest identisk avkastning. Med henholdsvis 12,1 % årlig gjennomsnittlig avkastning for vekst og 12 % for verdi.
Men veien frem til disse avkastningstallene er svært forskjellig;
Både verdi og vekst har hatt perioder med betydelig mer- og mindreavkastning i forhold til hverandre. Bare i første kvartal i år gav verdiindeksen en avkastning på 11,1 %, mens vekstindeksen gav 0,9 % avkastning. I august 2020 leverte vekst en avkastning på 24,5 %, mens verdi leverte en avkastning på 4,5 %.
Selv om det har vært et ordentlig comeback for verdiaksjer den seneste tiden er meravkastningen i vekstaksjer fortsatt betydelig også de siste 3 årene. For å komme à jour med vekst må verdi hente inn et forsprang på 36 %.
Så, er vi i ferd med å se et skifte fra verdi- til vekstaksjer? Foreløpig er det altfor tidlig å si og vi har sett flere små skifter fra vekst til verdi de siste 10 årene uten at det har slått til.
3 alternativer når det kommer til å velge mellom verdi og vekst
Investorer har i realiteten kun 3 alternativer når det kommer til å velge mellom verdi og vekst;
- Velge en stil og holde knallhardt ved strategien uansett hvor dum man ser ut i perioder
- Prøve å velge hvilken stilart som vi gi best avkastning til enhver tid
- Eie både verdi- og vekstaksjer
Alternativ 1
Krever sterk investeringsdisiplin, lang tidshorisont og mange vonde år med mindreavkastning for å lykkes.
Alternativ 2
Virker som det beste, men markedstiming er svært vanskelig og mest sannsynlig bommer du oftere enn du treffer. Man blir hoppende mellom stilarter og ender opp å løpe etter markedet.
Alternativ 3
Betyr at man holder på aksjer som i perioder underpresterer, men samtidig er man med på den gode reisen med en annen del av porteføljen. Antageligvis den mest fornuftige strategien.
For Finansco er dette en av mange faktorer vi vurderer i vår forvaltning og hvordan vi skal innrette våre porteføljemandater. I enkelte mandater har vi en miks mellom verdi og vekst, i andre en mer tydelig stilart, og i noen har vi et dynamisk forhold til hvilken stilart vi skal ha til enhver tid.
Finansco Norge
Finansco Norge, som er et diskresjonært forvaltet mandat mot norske aksjer, er der vi har tatt de tydeligste standpunktene på hva vi skal eie av verdi- og vekstaksjer i forskjellige perioder. Siden vi startet opp porteføljen i februar 2016 har strategien levert en avkastning 158,1 %, en meravkastning mot Oslo Børs på hele 68,1 %. Allokeringen mellom disse stilartene er en av de viktigste faktorene til meravkastningen.
Det siste året har vi ridd vekstbølgen med stor suksess, men nå har hele porteføljen dreid over til å primært eie verdiaksjer. Om vi får rett vil tiden vise, men hele styrken og grunntanken bak Finansco Norge er vi ikke skal sitte i lange perioder med en stilart som leverer mindreavkastning. Det kan derfor hende at vi om ikke lenge er tilbake i vekstaksjer, om det skulle vise seg å ikke være hold i den siste tids dreining fra vekstaksjer til verdiaksjer.
Utnytt vedvarende opp- og nedturer
Finansavisen har laget en god artikkel om momentumbasert forvaltning, og sammenlignet vår fondsportefølje Finansco Norge med blant annet indeksfond.
- Siste 5 år har Finansco Norge gitt 18,8 % avkastning per år mot KLP AksjeNorge Indeks 13,7 %
- Siste året har Finansco Norge gitt 82,3 % mot KLP 49,2 %
Kjetil Gregersen, CFA, forklarer mer om strategien i artikkelen: Utnytt vedvarende opp- og nedturer >>>