Vi har tidligere skrevet om ESG, hva dette er og viktigheten av å integrere ESG i Impact- og bærekraftsinvesteringer. Slik ESG-integrering, har vært et av kriteriene som fond til Finansco Impact-porteføljen har vært selektert på. Utover det at ESG er med på å identifisere løsningsselskaper, så viser etter hvert både akademiske studier og faktiske resultater at ESG har effekter både på avkastning og risiko i en portefølje.
{{cta(‘be5baadf-24f2-4bc7-a7d8-f5ae8079d2b3’)}}
Tidligere assosierte mange at spesielt ESG utelukkelse av selskaper i en portefølje kunne medføre en kostnad for investor, gjennom at avkastningen for investor ble lavere – de kunne gå glipp av «attraktive» investeringer. Dette ble også koblet sammen at mange av de aktørene som drev frem og utviklet ESG prinsippene var investorer som var mer opptatt av det filantropiske aspektet i investeringene enn å maksimere avkastningen og at dette faktisk også ble reflektert i deres oppnådde avkastning.
Er det så slik at det å inkludere ESG i sine investeringer i dag gir forventet lavere avkastning en markedsavkastning, ved at man risikerer å ekskludere selskaper som er lønnsomme?
Nei, det er snarere motsatt.
En systematisk bruk av ESG i porteføljeforvaltning har i dag har utviklet seg mye dypere og bredere enn i det opprinnelige som var fokus på ekskludering. Kompetansen og erfaringene med å integrere og jobbe med ESG i porteføljeforvaltningen har også blitt mye bedre i mange forvaltningsselskaper. Både akademiske miljøer, interesseorganisasjoner og andre finansielle aktører har gjort analyser om hvordan ESG i dag kan brukes til å skape verdier ved å integrere ESG i investeringsvirksomheten. Dette gjelder både generelt og spesielt innen Impact- og bærekraftsinvesteringer. Resultatene er overveiende positive fra disse studier og analyser.
{{cta(‘c4d214cc-972a-447a-acca-b16824f0a5fe’)}}
På hvilke måter bidrar så integrert ESG til bedret avkastning i porteføljene? Nedenfor lister vi opp noen funn og argumenter:
Eksklusjon
Gjennom eksklusjon er det større sannsynlighet for at man unngår man å investere i selskaper som etter hvert får lav eller ingen verdi fordi virksomheten de driver kan/vil opphøre ved at de blir ulønnsomme, forbudt og dermed avviklet. Kullselskaper og kanskje etter hvert oljeselskaper er eksempler på dette.
Unngå høy ESG-risiko
Ved å unngå å investere i selskaper med forhøyet ESG-risiko kan man unngå større risiko for verdifall ved uønskede hendelser. BPs Deepwater Horizon utblåsning i Mexicogulfen hvor BP aksje falt 50% i løpet av kort tid, Norsk Hydros miljøskandale i Brasil hvor aksjen har falt 60% fra toppen og VWs «Dieselgate»-skandale hvor aksjen falt nærmere 60% i løpet av 6 måneder er tre eksempler på negative ESG-hendelser. Vi sier ikke at disse tre eksemplene nødvendigvis ville vært unngått gjennom ESG-analyser, men viser hvilken type risiko som kan være i mange selskaper og som det er vanskelig å legge inn i vanlige finansielle analyser. Sannsynligheten for å oppdage slik type risiko før eventuelle negative hendelser inntreffer er større ved bruk av ESG.
Utelukke selskaper med lav rating
En studie foretatt av en kapitalforvalter Lyxor Asset Management for perioden 2007 til 2018 viser at ved å utelukke 50% av de selskapene som har lavest ESG-rating i Europa, så ville avkastningen for denne perioden ha vært 2,3% høyere, og også redusert noe av volatiliteten.
ESG-momentum
MSCI, som er verdensledende på referanseindekser, har gjort en anlyse på ESG-momentum. ESG-momentum forstås som endring i ESG-rating opp eller ned. Deres analyser viser at forskjellen mellom å investere i de selskapene som har den høyeste positive momentum, og de selskapene som har den største negative momentum har vært +12% akkumulert for modne markeder i perioden 2009-2017 og +14% akkumulert for fremvoksende markeder i perioden 2012-2017.
Viktige ESG-faktorer
Med erfaring og kunnskap har man fått en dypere og bredere forståelse av at ikke alle ESG-faktorer er like viktige for alle selskaper. Når vi i denne sammenheng snakker om viktig, er det ESG-faktorer som er finansielt viktig. Ikke bare må vi dele ESG-faktorer inn i de som er viktige og de som er mindre viktige generelt, men hva som er viktig varierer fra bransje til bransje og må også hensyntas. Dette er jo intuitivt forståelig ved å tenke på at en sementfabrikk har et helt annet karbonavtrykk enn en finansinstitusjon.
Forskere på Harvard har gjort en studie på avkastningsforskjeller mellom en portefølje som er satt sammen av selskaper på basis av viktige ESG-faktorer og porteføljer som er satt sammen av selskaper basert på mindre viktige ESG-faktorer. Studiene er gjort for en periode fra 1991-2013 og har gitt en årlig differanseavkastning på noe over 4% i favør av porteføljen som var satt sammen på basis av viktige ESG-faktorer.
Impact- og bærekraftsinvesteringer har muligens litt for kort tilgjengelig historikk på oppnådde resultater for definitivt å kunne konkludere med at ESG, impact- og bærekraftsinvesteringer ikke skjer til en kostnad for investor, men faktisk kan bidra til at risikoen er lavere og avkastningen høyere. Argumentene og dokumentasjonen i punktene peker tydelig i den retning.
Og til slutt skal vi ikke glemme det viktige og riktige i at vi som sparere og investorer bidrar med nødvendig kapital, slik at løsningsselskaper får tilgang på nødvendig kapital og derigjennom sin virksomhet kan bidra til å oppnå FNs Bærekraftsmål.
Les også:
«Hva er ESG og hvorfor er det viktig i impact- og bærekraftinvesteringer?» >>>