Når (om) man mottar arv – for eksempel etter sine foreldre – kan det dukke opp en del spørsmål. Ett av spørsmålene kan være hvordan man bør forholde seg til denne formuen – særlig om man ikke har noen spesielle (kortsiktige) mål som ønskes oppfylt. Her hjelper vi allerede mange av våre kunder med god formuesforvaltning av nevnte formue. Det gjelder da å sette opp en skikkelig formuesplan som hensyntar både ens økonomiske situasjon, forventning til avkastning og risikotoleranse. Gjør man dette, og er flink til å følge opp både formuesplanen og fondsplasseringene fremover, vil man kunne få god avkastning på formuen sin.
Hoppe over en generasjon?
Et annet spørsmål som dukker opp innimellom er; bør jeg hoppe over denne arven, slik at den helt eller delvis går til mitt/mine barn?
For å svare på dette bør man vurdere ulike elementer – både ved egen og eventuell arvemottagers situasjon.
{{cta(’43e7e948-6770-4f2a-916c-f9b60eec1984′)}}
Etablert vs. etableringsfasen
Mange som mottar arv gjør det når sine foreldre går bort. De som da mottar denne arven, er sannsynligvis i en ganske etablert fase av livet – også økonomisk. Å motta arv betyr selvsagt at det åpner seg noen muligheter for ens egen del, men kanskje enda flere muligheter for andre ved å la denne gå videre?
Ens egne barn er ofte på samme tidspunkt i etableringsfasen. Det kan bety høyt lån, unge barn, tidlig i arbeidskarrieren, mer begrenset inntekt osv. Og det er jo kanskje når man er i denne fasen av livet, at mottatt arv har mest betydning?
Det å gi arv når man selv er i live har for noen også en verdi, da dette betyr at man får se og oppleve nytten en slik arv kan gi.
Hva bør man tenke gjennom for egen del?
Om man er i posisjon til å motta arv, og vurderer om denne heller skal gå videre til neste generasjon, er det flere elementer ved eget liv og egen økonomi man bør vurdere – både på kort og lang sikt. Det kan være:
- Hvilket liv ønsker man å leve?
- Passer disse ønskene med det inntektsnivået man har nå, eller kommer til å få? Har man ellers tilstrekkelig med midler til å oppfylle disse ønskene og leve det livet man ønsker?
- Behov for buffer til uforutsette utgifter?
- Hvilke investeringer planlegger man fremover?
- Hvor viktig er det å være gjeldfri som pensjonist? Noen har et sterkt ønske om å være gjeldfri – andre er veldig komfortable med gjeld på tross av å ha nådd pensjonsalder.
- Egen helse.
Om man kommer frem til at man vil kunne trenge formue senere for å oppnå ett eller flere av punktene over, men er komfortabel med gjeld, kan selvsagt opplåning være et alternativ. Da gir man avkall på en arv nå, som går videre til neste generasjon som får nytte av denne med en gang. Når man så senere selv trenger å øke sine økonomiske muskler kan man f.eks. trekke på en låneramme. Det er da viktig at man i forkant undersøker muligheten for fremtidig belåning, slik at man er trygg på at dette er et reelt alternativ når/om behovet byr seg, og hva de ulike lånetypene vil ha for konsekvens for en månedlige likviditet og overordnede økonomiske risiko.
Har man tillit til at barna vil bruke midlene fornuftig?
Man vet jo selvsagt ikke hvordan sine barn vil reagere på det å motta arv når de er i etableringsfasen. Man bør allikevel forsøke å gjøre seg noen tanker om dette. Det kan nemlig være ugreit å selv skulle gi avkall på egen økonomisk frihet bare for å oppleve at barn(a) bruker de samme midlene på luksus man kanskje ikke hadde unt seg selv.
Spart skatt?
At arv hopper over et arveledd kan faktisk spare familien for skatt. Arveavgift ble fjernet i 2014 (men kan selvsagt komme tilbake igjen – som er særlig sannsynlig ved et regjeringsskifte). Det er heller ingen inntektsskatt på arv. Det er dog formueskatt.
«Senior», som er etablert, har kanskje lav eller ingen gjeld, og høy formue ellers. Vedkomne vil altså få økt formuesskatt ved mottak av arv.
«Junior» derimot, som er i etableringsfasen, har kanskje høy gjeld sammenlignet med øvrig formue, og å motta arv vil dermed kanskje ikke gjøre at «junior» kommer i posisjon for formuesskatt – eller i hvert fall i mindre grad enn for «senior».
Generelle råd
I Finansco bistår vi våre kunder med mer enn bare akkurat hvilke fond som velges til hvilken tid. Vi leverer en slags «økonomisk butlertjeneste», hvor våre kunder i praksis kan spørre oss om alt som er relevant for deres personlige økonomi. Vi har sterk intern kompetanse på flere emner, og støtter oss på dyktig ekstern kompetanse på fagfelt hvor det er nødvendig.
LES MER OM HVORDAN VI KAN HJELPE MED ARV OG GENERASJONSSKIFTE >>>
På emner som arv og generasjonsskifte handler det i første omgang å tenke igjennom ulike løsninger og konsekvenser, og finne de prioriteringer som faktisk er viktige for en selv eller familien. Man har gjerne en tanke om hvilke prioriteringer dette er før man starter en slik prosess, men ser at disse ganske ofte kan endre seg gjennom en slik prosess. Har man gjennomført dette i samråd med sin formuesforvalter hos Finansco, i forkant av formaliseringen av et testamente, arveforskudd, gavebrev, generasjonsskifte eller lignende hos en advokat, blir prosessen god samtidig som det reduserer dine utgifter.
Ta kontakt for en innledende prat med oss – det er kostnadsfritt og uforpliktende.