I august 2018 skrev Finansavisen et innlegg basert på et utsagn om at man som langsiktig investor bør ha «100% aksjer, 100% av tiden». Dette kunne begrunnes og forsvares i et langt og tungt statistikkgrunnlag.
Sammen med Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet og Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea, var jeg bidragsyter i denne diskusjonen. Dere kan finne avisartikkelen ved å følge denne linken.
Under kan dere se hvilke spørsmål journalisten stilte oss, og hva jeg svarte. Merk dog følgende advarsel: mye tekst.
Hvorfor/hvorfor ikke være 100% investert i aksjer hele tiden?
Jeg er enig i at nordmenn generelt bør ha en høyere aksjeandel i sin sparing enn det som er tilfellet i dag.
Det blir allikevel for lett og for tabloid å hevde at siden 100 % aksjeandel alltid har lønt seg over tid, så betyr dette at flere/alle bør ha 100 % aksjer, 100 % av tiden. Vi mennesker forholder oss nemlig ikke til investeringer slik et regneark gjør. Tålmodighet og rasjonalitet er nemlig lettere i et regneark enn i en vanlig hverdag.
Utsagnet om «100 % aksjer, 100 % av tiden» er, så vidt jeg kan se, begrunnet med
- at aksjer gir best avkastning over tid. En sparehorisont på 40-50 år er dog lengre enn de fleste investorene jeg har vært borti. Det betyr også at man er mer sårbar for markedsfall sent i syklusen sammenlignet med tidligere.
- en «USA bias» – analyserer man vinnermarkedet, får man overoptimistiske resultater. For å ta noen eksempler som ikke er USA: Japanske aksjer hadde sin foreløpige toppnotering i 1989 og har enda ikke hentet seg inn. Enkelte markeder har også påført investoren et permanent tap (som Kina og Russland da disse nasjonaliserte markedene i første halvdel av det 19. århundret).
- fokus kun på tallenes tale (les: regnearket/statistikken) uten hensyn til menneskelig og følelsesstyrt investoradferd. Tålmodighet er lettere i et regneark enn i en virkelig investors hverdag.Ubehaget ved å ha et urealisert tap på over 40 % (for amerikanske aksjer – det var nemlig over 60 % for norske) under finanskrisen kan fort skape (irrasjonelle?) reaksjoner fra investors side.
Et regneark er opptatt av starttidspunktet og avslutningstidspunktet – og ignorerer alt derimellom. Vi mennesker føler hver oppgang og nedgang på kroppen. Dette kan gjøre at investoren blir urasjonell, og gjør dumme valg basert på følelser. Det er det sistnevnte som gjør meg skeptisk, på kundenes vegne, til å ha 100 % i aksjer, 100 % av tiden.
Et regneark passer godt for dem som produserer generell informasjon til massene. For oss som jobber med menneskene – individene – så er det også andre ting som gjelder enn informasjonen i et regneark. Menneskelig adferd er mer kompleks enn som så. Heldigvis og dessverre.
Ta oljefondet som eksempel. En institusjonell investor med en multigenerasjons (uendelig?) tidshorisont, som styres av noen av Norges flinkeste finanshoder. Allikevel har de begrenset aksjeandelen til 70 % (tidligere 60 %). Hvorfor? Antagelig fordi de må svare for avkastningen og svingningene løpende – og det å gi fra seg litt avkastning ved å velge renter og eiendom i tillegg til aksjer er en liten pris å betale for lavere svingninger, og mindre støy, underveis.
Ironisk nok er da investeringsstrategien til en megastor institusjonell investor som oljefondet mer tilpasset folk flest enn hva regnearkene til plattformleverandører og robotrådgivere er.
Mitt svar blir derfor, nei. Man må gjerne være 100 % i aksjer, men ikke hele tiden og ikke hvis man ikke er tro mot aksjemarkedet og investeringsplanen underveis – noe de færreste er dessverre.
Kan dere sende statistikk som underbygger disse anbefalingene?
|
Basert på amerikanske data fra 1934 til 2016 |
|
|
Investeringsperiode |
Sannsynlighet for at aksjer var bedre enn renter |
|
1 år |
70 % |
|
5 år |
76 % |
|
10 år |
83 % |
|
20 år |
99,9 % |
Den lengste perioden aksjemarkedet lå bak en renteinvestering er her 21,3 år. Dette er allikevel en tålmodighetsprøve for enhver investor.
Største tap i perioden, topp til bunn, er -41,57 %. En investor må altså tåle å sitte gjennom dette.
Man kan fint velge den statistikken og historikken som støtter det budskapet man ønsker å selge. Det handler bare om å velge «riktig» input til budskapet sitt. Og igjen så må jeg stresse betydningen av tidshorisont og faktisk menneskelig investoradferd.
I Finansco jobber vi med målrettet og langsiktig sparing, men investor har som regel litt kortere tidshorisont enn 50 eller 100 år. Ofte kommer vi inn i bildet når kunden er mellom 50 og 60 år gammel. Når tidsperioden frem til uttak er 10 år heller enn 50 år så ser også disse regnearkene helt annerledes ut.
Hvor lang tidshorisont trenger man for å kjøre på med 100% aksjer hele tiden?
Her kan sikkert Nordnet i sitt datagrunnlag finne krysningspunktet for hva som er den korteste perioden man kunne hatt 100 % aksjer og allikevel ha positiv avkastning.
I statistikken vi har, er den lengste perioden hvor aksjemarkedet lå bak en renteinvestering på 21,3 år. Grunnlaget er dog, som for Nordnets, hentet fra det amerikanske aksjemarkedet og representerer da muligens noe overoptimistiske resultater.
Begge disse resultatene er allikevel uten følgende faktor: investoradferd. Og det er basert på data fra vinnermarkedet.
Når man nærmer seg uttakstidspunktet bør man justere ned aksjeandelen, men det er ikke noen fasit for akkurat når, eller med akkurat hvor mye. Det er en mer kompleks og individuell vurdering som bør ligge til grunn enn en tommelfingerregel. Elementer man bør ta med i vurderingen er:
- Behov for likviditet.
- Hvor store svingninger tåler du og din families økonomi?
- Over hvor lang tid skal uttakene gjøres?
- Hvor stor andel er dette av den totale likvide formuen?
- Gjeldende markedssyn.
Hvordan burde man sette sammen en slik 100% aksjeportefølje?
For de aller fleste av oss er aksjefond det fornuftige valget. Enkeltaksjer krever en helt annen aktivitet og tilgang til informasjon enn ved bruk av aksjefond.
Det finnes mange forskjellige fond. Vi har for våre kunder tilgjengelig over 150.000 fond til institusjonelle priser på vår nye handelsplattform. Et godt råd er å vurdere kostnad opp mot kvalitet. Ettersom det for mange er vanskelig å gjøre en skikkelig vurdering av et fonds kvalitet, så bør kostnader veie tungt. I hvert fall om man skal investere på egenhånd, for da er det ganske store prisforskjeller mellom ulike fondstyper. Indeksfond er blitt mye mer tilgjengelig og bør utgjøre en stor andel av de fleste nordmenns fondsporteføljer.
Megatrender som teknologi og helse bør være aktuelle både på kort, mellomlang og lang sikt. Det er også blitt et større fokus på ESG og bærekraft, som gir god mening både ut ifra potensiale for avkastning, hensynet til risiko og vårt moralske kompass. Jeg håper og tror at fremtidens vinnerselskaper er dem med høyt fokus på ESG og bærekraft.
For dem som føler seg ekstra eventyrlystne kan dette selvsagt suppleres med noen mer spennende og risikofylte plasseringer, som f.eks. børsnoterte aksjer, oppstartsselskaper, ventureselskaper, unoterte aksjer, private equity eller hedgefond.
Det viktigste er å legge en god investeringsplan og å være tro mot denne – både i «gode og i onde dager». Sørg for at arbeidet med en slik investeringsplan gjøres ordentlig – enten av deg selv eller en profesjonell part som følger deg opp.
Hvordan burde allokeringen være mellom norske aksjer, USA, Europa, Japan, vekstmarkeder?
Sånn som markedet er priset nå så mener vi det er gode grunner til å undervekte amerikanske aksjer, blant annet fordi aksjemarkedet er høyt priset. Videre er vi nøytrale til europeiske aksjer og vi har over en lengre periode vært overvektet norske aksjer. På lengre sikt er vi også positive til vekstmarkeder, men akkurat nå er vi heller litt forsiktige med den type eksponering.
Om man mener amerikanske aksjer er dyre bør man være obs på at det i globale aksjefond er 50-60 % amerikanske aksjer. Særlig i globale indeksfond, for der vil vektingene være statisk. Liker man å kjøpe billig og selge dyrt, er det selvmotsigende å allikevel beholde/putte pengene i globale aksjefond/indeksfond nå.
Burde man velge en særlig type aksjer, f.eks. verdiaksjer eller aksjer med høyt utbytte?
I en lang historisk sammenheng har verdiaksjer gitt betydelig meravkastning over vekstaksjer. De siste 5 årene har ikke vært slik. Når børsene nå mange steder setter nye rekorder, og prisingen på aksjemarkedet som helhet er over gjennomsnittlig prising, bør det øke attraktiviteten til verdiaksjer fremover. Dette er én måte å ta ned risikoen noe.
En andel utbyttebetalende aksjer i porteføljen kan være bra, men for dem som er opptatte av skattemessige hensyn er det viktig å holde tunga rett i munnen. Eller enkelt og greit velge akkumulerende aksjefond.
Som jeg også gav uttrykk for i børsintervjuet her i Finansavisen for litt siden så mener jeg man bør unngå aksjer som vil reagere negativt på renteoppgang – typisk selskaper med høy gjeld. Dette kan være utilities, telekom og eiendomsaksjer. Ellers er vi positive til blant annet finansaksjer og oljeaksjer.
Hvordan håndterer man valutaeksponering i de ikke-norske aksjene?
Dette bør være en veldig aktuell problemstilling. Jeg tror at få investorer har tenkt over at valuta faktisk er årsaken til 30-40 % av avkastningen de har fått på globale fond de siste 5-6-7 årene. Med en USD/NOK på 8,40 (i skrivende stund) så ville det ikke være unaturlig med en styrkelse av NOK/svekkelse av USD i årene fremover. Dette vil gi et negativt avkastningsbidrag for nordmenn med globale fond og/eller ikke-norske aksjer.
Eksempel: treffer man på sitt syn om 10 % oppside i Tesla-aksjen, på samme tid som USD/NOK går fra 8,40 – 7,50, så taper man penger.
Mange fond har valutasikrede fondsklasser – både indeksfond og aktivt forvaltede fond. Alternativt kan man kjøpe valutaterminer, men det er nok for de mer viderekomne.
Vi anbefaler dog ingen å spekulere i valuta.
Hva gjør man, dersom man trenger penger i en periode når børsene har falt mye?
Da tar man ut de pengene man virkelig trenger – «uansett» hvor vondt det måtte gjøre. Enten ved å selge ut deler av sine investeringer, eller ved å finne andre former for finansiering (f.eks. rammelån) om man har tro på at markedsfallet vil bli avløst av markedsoppgang. Det er mulig jeg er litt bransjeskadd, men jeg hadde gått for det sistnevnte om jeg selv hadde stått i den situasjonen.