Det ergrer mer å tape en krone enn det gleder å tjene en krone. Dette gjelder for de aller fleste investorer, private så vel som profesjonelle. Vi har en tendens til å ergre oss over ting som går galt i større grad enn vi gleder oss over ting som går bra. Skuffelser og anger er følelser som stikker dypere enn glede og triumfer. Denne typen problemstillinger høres imidlertid mer ut som psykologiprat enn finansprat og kalles tapsaversjon.
Atferdsøkonomien
Det er kanskje noe overraskende at det ikke lenger er et skille mellom psykologi og finans, og at de to fagfeltene har smeltet sammen til ett fagfelt, atferdsøkonomien. Nobelprisen i økonomi har de siste årene blitt delt ut til psykologer som har tatt seg inn på økonomenes domene, og til økonomer som ublygt har forsynt seg fra psykologiens innsikt i menneskelig atferd.
Kanskje virker det som et unaturlig giftemål mellom to veldig ulike fagfelt. Finansmarkedene er jo en kvantitativ og hard disiplin. Avkastning og risiko beskrives av tallenes klare tale og statiske modellers rasjonelle prediksjoner. Men finans handler om mer enn bare markedet, det handler også om den enkelte investor. Det er her psykologien møter finans. Investorer flest er som mennesker flest, i større grad styrt av følelser enn av en analytisk tilnærming til tallenes tale.
Tap eller gevinst på travbanen?
Se for deg en dag på travbanen eller ved pokerbordet. Det blir full klaff, og du går hjem med en gevinst på 60 000 kroner. Dagen etter kommer du tilbake for å gjenta suksessen, men ender opp med å tape 50 000 kroner. Hvilken følelse sitter du igjen med? Ergrelse over tapet på 50 000 kroner, eller en følelse av at dette var et lukrativt fritidssyssel? Klassisk økonomisk teori tilsier at en gevinst er en gevinst, opplevelsen av å vinne 10 000 kroner påvirkes ikke av hvordan man kommer dit.
Tapsaversjon
Når et tap veier tyngre enn en tilsvarende gevinst sier en atferdsøkonom at en investor er risikoavers eller har tapsaversjon. De fleste mennesker opplever tapsaversjon, og det påvirker deres atferd som investorer. I ytterste konsekvens vil mange sitte med sparepengene i banken, selv om renten er nær null og de har langsiktige mål med sparingen. I et langsiktig perspektiv vil en investering i aksjer etter all sannsynlighet gi betydelig høyere avkastning enn å ha pengene i banken.
Les mer om bærekraftige investeringer her.
Denne forsiktigheten forsterkes av den allmenne oppfatningen om at det er høy risiko i aksjemarkedet, og at det er trygt å spare i bank. Dette støttes også opp fra myndighetenes hold. Finanstilsynet er nøye med å pålegge alle investeringsrådgivere om å opplyse om risikoen ved å spare i aksjer. Dermed beskyttes investorene mot ubehaget ved å se verdien av sparepengene svinge opp og ned, dag etter dag.
Svingninger = risiko?
Kanskje fordi de daglige svingningene appellerer så dypt til våre følelser har nettopp daglige svingninger blitt at allment akseptert mål på risiko. Når saldoen går opp og ned føles et ubehag, og dermed defineres svingninger som risiko. Men hva med å løfte blikket, og se lengre fram i tid? Hvis du sparer til pensjon kan det tenkes at saldo på konto om 20 år er av større interesse enn hvor mye verdiene svinger i dagene framover. Hvis vi re-definere risiko, og sier at risikoen er at saldoen er (for) lav om 20 år, da er det sannsynligvis større risiko å spare i bank enn i aksjemarkedet.
Les mer om risiko og avkastning >>>
En av våre viktigste oppgaver som investeringsrådgivere er å få investorer til å akseptere at svingninger ikke er risiko. Hvis du har et langsiktig mål med sparingen, som for eksempel pensjonisttilværelsen, kan du trygt ignorere de daglige svingningene i aksjemarkedet. Ikke bare kan du ignorere den daglige utviklingen, men mye tyder på at du vil være tjent med å sjekke saldo så sjeldent som mulig. Tjener du 10.000 kroner en dag og taper 10.000 kroner dagen etter vil du oppleve det som et tap, mens om du hadde sjekket porteføljen etter to dager vil du med et skuldertrekk akseptere at verdien var uendret.
Risiko – en nøkkel til avkastning? >>>
Å investere med lang tidshorisont handler i stor grad om å legge en god plan, og holde seg til den. Jo mer du følger med jo dårligere vil du føle at det går.