Vi er fan av fenriken i «Kompani Lauritzen», Geir Aker, og hans mange mottoer og sitater. Ett av dem synes vi er spesielt godt i kapitalmarkedssammenheng: «Det er forskjell på skummelt og farlig».
Hva er farlig?
Premisset for å investere i aksje og obligasjonsmarkedet er at børsnoterte selskaper over tid og i gjennomsnitt vil ha inntekter som er større enn sine utgifter, slik at man vil få aksjeavkastning gjennom utbytte/reinvestering av overskuddet og obligasjonsavkastning gjennom kupongutbetalingene som obligasjonsutstederne betaler ut.
Den grunnleggende risikoen for en eier av en enkeltaksje eller enkeltobligasjon er at selskapet kan gå konkurs eller at kursen på aksjen eller obligasjonen faller til nivåer man aldri kommer opp fra. Dette kalles permanente tap og kan anses som «farlig» – en risiko man velger å ta på seg som eier av enkeltpapirer eller en konsentrert portefølje av verdipapirer i håp om at du vil slå markedet ved å konsentrere risikoen din.
Hva er skummelt?
Eier man en bredt diversifisert portefølje av fond vil man eie svært mange selskaper. Så mange selskaper at det er vanskeligere å få meravkastning utover markedsavkastningen, men man vil over tid kunne redusere den praktiske risikoen for permanente porteføljetap til det ubetydelige. Risikoen forsvinner ikke, men den kommer i en annen form: svingninger. Dette betyr i praksis at dersom du har tilstrekkelig tidshorisont, og kan sitte gjennom disse svingningene, ikke vil utsette deg selv for noe «farlig» ved å investere, likevel kan det oppleves ubehagelig, eller «skummelt» som fenriken ville ha sagt.
Det er altså forskjell på hva som er skummelt og hva som er farlig, også i kapitalmarkedene.
Våre Finansco-kunder
Våre kunder er gjennomgående opptatt av å beskytte kapitalen sin så mye som mulig til en akseptabel avkastning. Hos oss legger vi derfor ikke opp til at våre kunder skal kunne ta på seg «farlig» kapitalmarkedsrisiko – er horisonten for kort, lar vi deg rett og slett ikke investere. Hvor «skummelt» det kan bli avhenger av den enkeltes tidshorisont og emosjonelle risikotoleranse veid opp mot avkastningsønske.