Hvordan investere når rentene er negative?

Negative renter – del 3

Tradisjonelt har sparing og investeringer i rentemarkedet, enten det har vært i bank eller i forskjellige obligasjonsmarkeder, vært sett på som plasseringer med lav til moderat risiko. Hovedfokus i slike plasseringer har vært på å få løpende inntekter og mindre fokus på å oppnå kursgevinster. Med det langvarige rentefallet vi har hatt de siste 40 årene, har riktignok kursgevinster gitt gode bidrag til den samlede avkastningen, men dette kan ikke påregnes fremover

Hvordan kan vi spare og investere når rentemarkedet gir ingen eller sågar negativ avkastning. Finnes det alternativer som har en akseptabel kombinasjon av løpende inntekt og risiko på linje med det rentemarkedet har gitt tidligere?

Vi har i denne tidligere bloggen skrevet om hvordan og hvorfor vi i mange markeder har fått negative renter og i en annen blogg skrevet om hvilke mulige konsekvenser vi kan se som en følge av at vi lever i en verden med negative renter mange steder. Igjen, det er nominelle renter vi snakker om.

I denne bloggen skal jeg se på hva som blir trukket frem om hva som kan være aktuelle investerings alternativer i en verden med negative renter. Spørsmålet nå, er om det mulig å oppnå fornuftig løpende avkastning, uten å måtte ta for mye risiko. Eller må vi leve med ingen eller litt negativ avkastning i påvente av at pengepolitikken endrer seg.

De alternativene som jeg omtaler nedenfor, må ikke oppfattes som konkrete investeringsforslag fra Finansco’s side. Dette er kun refleksjoner og synspunkter som er kommet til uttrykk i markedet

Lange obligasjoner

Høres kanskje rart ut, men kan være interessant i gitte tilfeller:

• Faller lange renter ytterligere, selv om den effektive renten allerede er negativ, vil investor oppnå positiv avkastning gjennom kursgevinster. Man kan da ikke sitte med obligasjonen til den forfaller, men må selge seg ut før det.
• Man kan oppnå positiv avkastning på lange obligasjoner som sågar har null eller negativ effektiv rente. Når rentekurven er positiv, dvs. at rentene er høyere (eller mindre negative) jo lengre løpetid en fastrenteobligasjon har, kan man få positiv avkastning ved å «rulle ned» på rentekurven. Dette betyr at man f.eks investerer i en obligasjon med 10 års løpetid. Så eier man den i 1-2 år og deretter selger den for deretter å kjøpe en ny 10 års obligasjon. Den effektive renten er da lavere og investor får da en kursgevinst ved salget av obligasjonen. Har rentene steget gjennom investeringsperioden, oppnås selvfølgelig ikke dette. I Japan hvor renten har vært lav eller negativ i flere 10-år, har en slik «rulle ned» strategi som beskrevet over gitt en avkastning på nivå eller bedre enn det japanske aksjemarkedet i den samme periode.

Renteplasseringer i valuta

• Dette kan være interessant hvis man forventer en svekkelse av egen valuta og/eller styrking av andre valutaer. Da kan man høste positiv avkastning som følge av valutakursendringer selv om rentene er null eller negative som i eksempelet fra Sveits på 70-tallet som vi har skrevet om i tidligere blogg.

Kredittmarkedet

• Å investere i obligasjoner som ikke er utstedt av noen stat, innebærer at man tar risiko på om låntager greier både å betale de løpende rentene og betale tilbake lånet ved forfall. Denne risikoen kalles kredittrisiko og den får man betalt for som investor. Jo høyere risiko, jo høyere er kredittpremien som man får betalt som investor. Kredittrisikopremien settes av aktørene i markedet og varierer selvfølgelig over tid og varierer fra attraktiv til uinteressant. Her er det fortsatt deler av kredittmarkedet, som både har god løpende avkastning pga. kredittpremien og som kan gi både kursgevinst og tap ved endring i kredittpremien. Deler av høyrentemarkedet og i rentemarkedet i fremvoksende økonomier har fortsatt akseptabel løpende avkastning og fornuftig prising av tilhørende prising av kredittrisikoen
• Et alternativ som ligger mellom de tradisjonelle rentemarkedene og aksjemarkedet er konvertible obligasjoner. Dette er et alternativ hvor det er noe løpende avkastning fra kuponger, nedsiden er beskyttet gjennom at obligasjonen innfris til pari kurs og så kan man delta på oppsiden om aksjen stiger nok.

Alternativene som omtales nedenunder vil for det første komme fra andre aktiva klasser, noen tradisjonelle som aksjer, mens andre faller inn under det som kalles alternative plasseringer. Jeg omtaler noen av dem kort nedenfor.

Aksjemarkedet

• Investeringer i aksjemarkedet har klart høyere risiko enn de aller fleste, om ikke alle deler av rentemarkedet. Noen deler av aksjemarkedene har riktignok elementer av noenlunde stabile kontantstrømmer og kan derfor være interessante. Mange selskaper har kommuniserte dividende strategier, dividender som er mye mer stabile enn avkastning fra kursgevinster. Selv om såkalte «dividende aksjer» har rimelig stabil kontantstrøm, er kursrisikoen på høyde med øvrige aksjer.
• Preferanseaksjer er aksjer som har fortrinnsrett til utbytte fremfor ordinære aksjer. Hvis selskapet som har utstedt preferanseaksjer ikke er i stand til å betale noe utbytte, tilfaller heller ikke noe utbytte til preferanseaksje investoren. Selskapet har vanligvis en rett til å kjøpe tilbake preferanseaksjene etter en periode. Preferanseaksjer fremstår på mange måter som et lån til selskapet

Eiendom & infrastruktur

• Dette er realaktiva som kan gi løpende, rimelig forutsigbare kontantstrømmer. Leieinntekter fra eiendom som er basert på lange leieavtaler gir stabilitet og forutsigbarhet. Investeringer i infrastrukturprosjekter, som f.eks. rørledninger, veier, kraftproduksjon osv. er også karakterisert av lange avtaler og regulerte inntektsstrømmer. Slike investeringer vil det for de fleste investorer være fornuftig å få bistand fra profesjonelle rådgivere på. Ofte er det også hensiktsmessig å gjøre slike investeringer gjennom fond.

Absolutt strategier

• Dette er alle mulige former for investeringsstrategier hvor man søker avkastning gjennom å høste risikopremier i finansmarkedene samtidig som markedsrisikoen er lav. Den avkastning man oppnår gjennom dette er i større grad knyttet forvalterens erfaring, kunnskap og kompetanse. Dette i motsetning til tradisjonelle strategier som hovedsakelig får avkastning på markedsendringer opp eller ned. Hedgefond og alternative UCITS fond benytter i de fleste tilfeller slike strategier. Risikoen i slike fond/strategier varierer fra fond til fond, fra moderat til høyt. I dette omfattende univers av fond er det mulig å finne fond som genererer ganske stabil avkastning, som kan være bedre enn den vi finner i rentemarkedet, og med forholdsvis moderat risiko. Finansco har positive erfaringer med bruk av slike fond/strategier i noen av våre porteføljer

Andre plasseringsforslag er også trukket frem. Dette er alternativer som ligger utenfor både vårt kunnskaps- og erfaringsområde og som regel godt utenfor finansmarkedene hvor Finansco opererer for våre kunder. Dette er ting som gull, kunst, antikviteter osv.

Til slutt vil poengtere at det er vanskelig i praksis å finne plasseringsalternativer som reelt sett er vesentlig mer attraktive enn alle andre. Selv om kontantstrømmene og avkastning fra et plasseringsalternativ kan ha helt andre kilder enn rentemarkedet og sentralbankenes rentesetting, så vil de forskjellige plasseringsalternativene, når man justerer for risiko og likviditet, normalt gi det samme avkastningsforventninger. Skulle noe fremstå som mer attraktivt, selv etter slike korrigeringer, så vil kapitalstrømmene inn og ut av alternativet ganske raskt bringe dette på plass i forhold til alternativene. Det er ikke så lett å finne penger på gaten!

LES RESTEN AV MINISERIEN OM NEGATIVE RENTER:

{{cta(‘0c77960b-3530-4f11-8f28-b08fb10b7be9′,’justifycenter’)}}

{{cta(‘cf259c3e-5913-4f2a-94fb-1eef10f3edd0′,’justifycenter’)}}