Ikke vær sløv!
Folk er altfor sløve med plasseringene sine!
Til deg som ikke har en rådgiver/formuesforvalter: Når tok du selv en gjennomgang av de fondene du har valgt? Er du sikker på at fondene leverer godt sammenlignet med konkurrentene?
Til deg som har en rådgiver/formuesforvalter (ikke i banken, det teller ikke): Bra, da har du allerede ansatt en dedikert person til å sørge for at fondsporteføljen din er optimal.
Det er mange ting som er viktig for den avkastningen og risikoen du ender opp med over tid, som blant annet investordisiplin, skattemessige hensyn, og ikke minst valg av fond. Det er utrolig mange ulike typer fond tilgjengelig, som betyr at valgene og vurderingene for investor er mange. Den kompetansen eller interessen har ikke alle, men aller oftest står det på tiden. Selv har vi rundt 150.000 fond tilgjengelig for våre kunder, noe som muligens Norges største fondsutvalg – så vi vet hva vi snakker om.
Det er mange ting som er viktig for den avkastningen og risikoen du ender opp med over tid, som blant annet investordisiplin, skattemessige hensyn, og ikke minst valg av fond.
Møter som fascinerer
Hvert år møter vi mange potensielle kunder. Som oftest referert til oss fra en eksisterende kunde eller at man har lest om oss på nettet eller i avisen. Det skal sies at mange er flinke både når de gjør sine fondsvalg, fordi tankene og vurderingene som ligger bak disse valgene er veloverveide. Det er bra. Allikevel møter vi altfor ofte dem som plasserer sine penger «i blinde», velger fond kun på bakgrunn av hva som gikk best året før, dem som blir stresset av korte perioder med markedsfall, eller dem som i god tro kjøper fond av fondsselgeren i banken. Blant annet ser vi at aksjefondene knuser indeksfondene i Norge, men mange velger fremdeles å investere i indeksfond uten å sette seg inn i hvorfor det burde være en del av investeringsplanen.
Selv om det er interessant å møte flinke investorer, er det investoradferden til dem som ikke er fult så profesjonelle som fascinerer meg mest. Det er ofte disse som har de sterkeste meningene, som er mest opphengt i én spesiell ting og som har størst tro på egne ferdigheter.
Midlene som plasseres er jo som oftest hardt opptjente midler – som utgjør en viktig del av en trygg fremtid – så hvorfor tar man da ikke helt gjennomtenkte valg om hvordan disse forvaltes frem til man skal bruke av dem?
Det er dyrt å være sløv
Vær observant på kostnadene du har. For mange kostnadsledd, uten at disse tilfører tilstrekkelig verdi, forringer din langsiktige avkastning. Det samme kan dine egne investeringsvalg gjøre. For eksempel, hva betyr nullrente for sparingen din?
Det å la være å bytte fond fordi man ikke har tid, eller at man beholder pengene på bankkontoen fremfor å i det hele tatt plassere de i fond, er også investeringsbeslutninger. Det tror jeg nok ikke så mange tenker på.
Veldokumentert av flere tunge studier uttalte jeg meg tidligere til Finansavisen om investoradferd, og det viser seg at det er en investors egne valg som er den største kostnaden. Ikke kostnadene ved fondene som velges eller kostnaden ved å benytte en kompetent formuesforvalter. Det er fondskunden selv som påfører egen formue den største kostnaden ved å ta «uheldige investorbeslutninger». Årsaken er særlig mangel på skikkelig investordisiplinen, selv om man liker å tro at dette gjelder «de andre» og ikke en selv.
Praktiske eksempler
Praktisk eksempel 1: «Norges dårligste fond», DNB Norge
DNB Norge ble for en tid tilbake stempelet som «Norges dårligste aksjefond» i Dagens Næringsliv, sammen med ODIN Norge og Nordea Avkastning. DNB ble faktisk også saksøkt for sine høye kostnader i fondet. Dette var ikke bare i finansmedia, det var i de fleste nyhetskanaler, over lang tid. Man skulle tro at dette var nok til å få fondsinvestorer til å bytte ut fondet..? Om man har penger i «Norges dårligste aksjefond» er ikke fallhøyden veldig stor med å velge et annet fond.. Men neida… Etter sammenslåingen med et par andre fond er det i dag nesten 19 mrd (!) i forvaltningskapital i DNB Norge, som vil si at det utgjør 11-12% av fondsklassen «norske aksjefond», og ca 180.000 fondskunder. Siste 8 år har fondet levert dårligere avkastning enn sin indeks hele 7 av årene, med et samlet tap mot indeks på 25,7% i denne perioden (kilde: Morningstar). Også i 2019 var fondet ett av få som tapte mot indeks. Helt sinnssykt at så mange fortsatt er investert i fondet, spør du meg. Jeg undres over hvilke argumenter disse fondskundene bruker for å rettferdiggjøre å bli værende i et slikt fond, med en slik historikk – både før og etter den flatterende medieomtalen.
Praktisk eksempel 2: Skatteblemme – Aksjesparekontoen
Kort forklart er aksjesparekontoen (ASK) en «skattegave» for dem med aksjefond. Både de som har eiet aksjefond frem til nå, men også til dem som skal eie aksjefond i fremtiden. De opprinnelige ulempene med aksjesparekontoen ble fjernet/endret ganske fort, foruten et noe mer begrenset fondsvalg. Det ble også gitt et «skatteamnesti» for dem som hadde opparbeidet seg avkastning i sine aksjefond igjennom tidligere år, som frem til utgangen av 2019 kunne flytte disse inn på en aksjesparekonto uten at flyttingen utløste gevinstbeskatning.
Ifølge tall fra Verdipapirfondenes Forening var det ved flyttefristen allikevel 50 milliarder kroner plassert i aksjefond hvor fondskundene IKKE (!) rakk/klarte/gadd å flytte aksjefondene sine til aksjesparekonto innen utgangen av 2019! Deler av dette kan forklares med at ikke alle typer fond er tilgjengelig i aksjesparekonto, og dermed ikke lar seg flytte inn eller investere i fra en aksjesparekonto, men dette er nok bare et argument for en brøkdel av fondskundene. I fare for å repetere meg selv; jeg er spent på argumentene disse fondskundene har brukt for å komme frem til beslutningen om ikke bruke aksjesparekonto.
Beklager
Hvis det er lesere av dette innlegget som nå sitter med DNB Norge, ODIN Norge og/eller Nordea Avkastning utenfor aksjesparekonto: beklager, det var ikke meningen å single dere ut så til de grader. Trøst dere med at det er mange av dere, og at det er mulig å få hjelp.
- Råd nummer 1: Oppsøk hjelp.
- Råd nummer 2: Bruk en aktør fra den frittstående delen av bransjen – det er her rådgivningen har best forutsetninger.
Fra spøk til alvor
Man må selvsagt ikke være Finansco-kunde for å kunne treffe gode beslutninger om forvaltningen av sine midler (..selv om det selvsagt hjelper). Det er mange som gjør en god jobb på egenhånd. Det viktigste er i grunn at det blir gjort en god jobb – enten av deg selv eller av en aktør som Finansco. Mitt poeng er: gjør det skikkelig, enten selv eller ved hjelp av andre. Ikke vær sløv!
Har du fond i banken i dag? Da gir vi deg mer enn gjerne et kostnadsfritt og uforpliktende sammenligningsgrunnlag! Ta kontakt med oss, så hører du fra oss for en hyggelig prat.