Det virker som om enigheten er ganske bred, både blant bransjefolk og investorer, om at aksjemarkedene generelt er på den dyre siden heller enn den billige. Både målt på pris/bok (P/B) og pris/inntjening (P/E), også når man ser på ulike aksjeindekser, er disse nå priset et stykke over sitt historiske gjennomsnitt. Enigheten virker også å være bred på at det er større sannsynlighet for et markedsfall når markedet er dyrt priset enn når det er billig. Dette på tross av at vi opplevde et ganske kraftig markedsfall (25-40 % fall) nylig, nemlig i feb/mars 2020. Dyrt kan selvsagt fortsette å bli enda dyrere, i hvert fall en stund, før det faller.
Vi må også forberede oss på mer rufsete tider i markedene når vi ser økt forventning om at Fed (sentralbanken i USA) trapper ned, og så avslutter, verdipapirkjøpene og pengetrykkingen. En nedtrapping av disse støttekjøpene er forventet, men det er knyttet spenning til hvor fort denne skal skje.
Det er neppe et dårlig tidspunkt å være litt mer defensiv med sine plasseringer nå. Om man ikke innretter seg mer defensivt nå, så kan det i hvert fall være et godt tidspunkt å begynne tankeprosessen på. Bruk den kommende tidsperioden til å legge en god plan for neste markedsfall.
Legg en plan
Finansmarkedene er alltid framoverskuende, som betyr at prisingen nå gjøres på forventninger om fremtiden mer enn en vurdering kun av det vi ser rundt oss. Det så vi jo et tydelig eksempel på gjennom våren og sommeren 2020, hvor koronapandemien herjet og allikevel var aksjemarkedene på full fart opp fordi en løsning var forventet i relativ nær fremtid.
«Dette er grunnen til at man bør planlegge for «nye tider» før «nye tider» inntreffer.»
Eller enda enklere: vær grådig når andre er redde, og vær forsiktig når «alle» har gjort gode penger i aksjemarkedet.
Robuste porteføljer, som også tåler annet vær enn solskinn, og en strukturert oppfølgingsplan, legges ikke midt i et markedsfall. Det legges i forkant av markedsfallet, før man egentlig tror at man trenger den. På den måten kan et slikt markedsfall forhåpentligvis utnyttes på best mulig vis. Det er også lettere å gjøre de riktige grepene når det er en god struktur heller enn å gjøre dem på innfallsmetoden. Om aksjemarkedet nå vurderes som over gjennomsnittlig dyrt bør det derfor nå være et fornuftig tidspunkt å ta en status på dine eksisterende plasseringer og din investeringsrådgivers historiske oppfølging, for så å legge en best mulig plan for perioden fremover.
{{cta(‘aac04e0b-ea18-47c0-8ea5-e128a10882b9’)}}
Alle vil egentlig yte god oppfølging, men noen aktører er ikke bygd for det allikevel
Alle som jobber med formuesforvaltning ønsker å yte god oppfølging til sine kunder. Allikevel er det jo noen større linjer som skiller de ulike aktørene.
- Har man mange kunder pr investeringsrådgiver (som mange av bankrådgiverne har) sier det seg jo selv at rådgiveren ikke vil rekke rundt til dem alle før det er for sent. Hoveddelen av kundene blir da i praksis overlatt til seg selv, eller eventuelt et knippe standardløsninger.
- Har man råd til å tape en kunde? Bankene har kølappsystem – det er klart at de har råd til å ta en kunde eller hundre. Hos en liten eller mellomstor formuesforvalter bør man se en stor ærgjerrighet for å beholde sine kunder – og de beholdes kun om man gjør en god jobb.
- Om man som bank eller forvalter har sin inntekt knyttet opp mot å selge deg som kunde ett spesielt produkt eller et spesielt fond – hvilket økonomisk insentiv har man da for å kontakte deg som kunde å anbefale deg salg av dette om produktet ikke leverer slik det skal? Få – om noen.
At du er blitt solgt inn på at din rådgiver skal gi deg god oppfølging betyr ikke nødvendigvis at du får det. Og det behøver ikke være fordi denne rådgiveren ikke har kompetansen eller lysten til det – det kan rett og slett være at denne rådgiveren jobber i et system eller hos en aktør hvor god og objektiv rådgivning er vanskelig å yte til alle sine kunder. Dette kan særlig få uheldige konsekvenser når markedet plutselig snur og tid er essensielt.
Å sitte stille i båten
Å være en passiv deltager i aksjemarkedets oppturer og nedturer ved å alltid være 100 % investert er for så vidt også en plan – og det er i grunn ingen dårlig plan om man er langsiktig. En plan om å «sitte stille i båten» reduserer i hvert fall sannsynligheten for å gjøre følelsesstyrte og dårlige investeringsvalg. Om dette er din valgte strategi så sørg i hvert fall for at du er konsekvent tro mot denne – for det krever litt mage å la sine investeringer flyte slik. Det er nemlig stor forskjell på å vurdere en slik plan i et excel-ark, for da er den nemlig fornuftig, til det å skulle leve planen i praksis.
Koronaåret 2020 – en god stresstest
Spredningen av covid-19, med påfølgende uro i aksje- og rentemarkedene i 2020, er på mange måter en god stresstest for å sjekke hva slags oppfølging du som kunde da faktisk fikk av din rådgiver eller bank. Før dette markedsfallet var aksjemarkedene, som nå, priset over sitt gjennomsnitt. Altså på den dyre siden. Teorien tilsier at når aksjemarkedene er dyre kan det være fornuftig å være noe mer forsiktig med sine investeringer enn aggressiv – om man først skal gjøre noen grep.
- Hvilke grep ble faktisk gjort på dine plasseringer mellom august 2019 og februar 2020?
Når markedsfallet først traff oss i februar og mars 2020 var børsene på det verste ned 30-35 % fra sine forrige toppnoteringer, på ganske kort tid. En åpenbar kjøpsmulighet. Det er selvsagt lett å si i etterkant. Det var ytterst få som ropte «KJØP» i midten og slutten av mars 2020 – men noen gjorde faktisk det. Faktisk sa mange at man burde la være å gjøre større plasseringer i aksjemarkedet i slutten av mars 2020. Når det brede næringslivet blir 35 % billigere i løpet av en drøy måned så trenger man ikke mastergrad i økonomi for å konkludere med at det i hvert fall er et bedre kjøp enn det var før fallet.
- Ble du fulgt opp med tanke på å kjøpe aksjefond på disse lave kursene? Når skjedde det? Eller ble du bare sittende stille og uoppfulgt gjennom hele prosessen?
I den samme perioden knelte også markedet for høyrentefond – da særlig nordiske. Det viste en ofte underkommunisert risiko i slike fond, men også en åpenbar kjøpsmulighet i etterkant.
- Ble du overrasket over at høyrentefond også kan falle 15-25 %? Ble anledningen benyttet til å kjøpe opp høyrentefond for deg i etterkant av dette markedsfallet?
Hvis du har blitt solgt inn på at du skal motta god oppfølging fra din investeringsrådgiver bør hendelsene i 2020 fungerer som en god stresstest på om du faktisk fikk oppfølging eller ei. Og da tenker jeg ikke primært på oppfølging i form av en telefon eller generell mail som sier at «dette blåser over til slutt» – jeg mener faktiske porteføljegrep. Om du ble sittende passiv gjennom hele perioden, men allikevel klarte deg greit med tanke på verdiutviklingen totalt sett, så er det allikevel ikke et bevis på god oppfølging fra rådgiverens side. Det er ganske åpenbart at markedet endret seg før og etter covid-19, og at en investeringsportefølje da allikevel skal se lik ut som før er et snodig argument.
Og hva skjer ved neste markedsfall – får du da fortsatt ikke oppfølging fra bankrådgiveren din?
Praktisk eksempel på uheldige konsekvenser
En av de ganske rike familiene jeg kjenner litt til (og som foreløpig ikke er på Finansco sine kundelister) ble i midten av mars 2020 rådgitt av sin bankrådgiver til å selge ut store deler av sine aksjefondsposisjoner. Det hadde ikke blitt tatt tilstrekkelige grep i forkant for å trygge verdiene mot større markedsfall, og de var nå redde for konsekvensene ved ytterligere verdifall. Ikke fordi de nødvendigvis trodde på videre markedsfall, men fordi formuen til denne familien også er ment å dekke drift av deres øvrige bedrifter, og konsekvensen av et mulig ytterligere markedsfall ville nemlig få store følger for disse bedriftene, med mange titalls ansatte.
Salget av aksjefondene, på markedsbunnen i midten av mars 2020, kunne ikke vært dårligere timet. Det er selvsagt lett å si i etterkant. Det man også kan si i etterkant er at porteføljen og formuen deres ikke var strukturert på en måte som gjorde at den tålte et (midlertidig) verdifall som det de så i starten av 2020. Konsekvens? Jo, grep måtte tas for å rette opp i feilallokert risiko, som igjen fikk den konsekvensen at de solgte store deler av sine aksjefondsplasseringer på verst tenkelig tidspunkt. Økonomisk konsekvens ble blant annet et unødvendig tap av et meget stort antall millioner kroner, som kunne og burde vært unngått ved bedre og riktigere risikostyring og oppfølging fra deres rådgiver. Eller kanskje det hadde vært lurt med en annen rådgiver – kremt kremt.
«Time in the market beats timing the market»
Poenget med avsnittene over er ikke at man skal forsøke å time alle markedets opp- og nedturer. Det går ikke. Tid i markedet slår fortsatt forsøk på timing. Men om du som leser dette tror du får rådgiving av din bank eller formuesforvalter, og ikke ble fulgt opp i 2020 ifbm markedsbevegelsene, da bør du nok revurdere dagens aktør. Det er nemlig ikke sikkert du er like heldig neste gang ved at markedet tar seg raskt opp igjen etter det har falt.
Derfor bør du legge en god plan, og en robust portefølje, med en formuesforvalter du er trygg på at faktisk følger deg opp, nå. Når markedet faller neste gang er det nemlig for sent å begynne den prosessen.
Finansco tok grep for våre kunder
Les mer om hvordan ett av våre tydelige råd gitt i mars 2020 slo til – nemlig at vi etter å først ha anbefalt å kjøpe aksjefond den 17. mars 2020 så anbefalte vi spesifikt om at når man skulle velge norske aksjefond heller gikk for aktivt forvaltede aksjefond enn indeksfond for en periode.