For to år siden skrev jeg en bloggartikkel om sesongeffekten i aksjemarkedene. Med sesongeffekten menes det at det over tid er perioder av året som i snitt gir bedre avkastning enn den øvrige perioden av året. Historisk sett er dette godt dokumentert både akademisk og av markedsaktører.
I artikkelen skrev jeg blant annet at denne effekten så ut til å være avtagende i Norge. Har trenden fortsatt, eller er sesongeffekten noe som fortsatt er verdt å hensynta? Er den noe som fortsatt kan utnyttes? I en teoretisk verden skal jo ikke slike fenomener som sesongeffekten vedvare. Men det har den gjort – lenge.
Kan det også være at sesongeffekten bare er en tilfeldighet og kan forsvinne med tiden, slik flere andre finansmarkedsfenomener har gjort?
Først litt mer om sesongeffekten i aksjemarkedene. Perioden fra desember til mai har historisk sett gitt vesentlig bedre avkastning enn perioden fra mai til november. Ta for eksempel Oslo Bør, fra januar 1996: Hadde du investert fra desember til mai hvert år, hadde du hatt en akkumulert avkastning på 1034 %. En investering fra mai til november ville gitt deg en akkumulert avkastning på kun 7 %. Forskjellene henger nøye sammen med periodene hvor de store børskrasjene har funnet sted.
Grafen under illustrerer denne utviklingen.
For to år siden kommenterte jeg at sesongeffekten i Norge så ut til å være avtagende. Med nye oppdaterte tall ser jeg mindre spor av denne effekten, faktisk omvendt tendens for de siste 5 årene og en mer moderat positiv effekt for de siste 10 årene, sett i forhold til de siste 15-23 årene. Er noe i ferd med å endre seg?
I løpet av disse to korte periodene ligger riktignok børsfallet våren 2020, hvor Oslo Børs falt med nærmere 33 %. Børsfallet, som ble utløst av Corona-pandemien, påvirker selvsagt tallene ganske mye for en såpass kort periode. Samtidig er børsfallet i mars 2020 blant de få større børsfallene som har skjedd i perioden desember til mai siden 1996. Jeg er derfor litt forsiktig med å konkludere den ene eller andre veien om mulige endringer.
Men jeg observerer vesentlig forskjeller, tilfeldig eller ikke, i avkastning mellom starten av perioden og de senere årene. Om dette er tilfeldig eller om den kjente sesongeffekten kan være i ferd med å bli historie, vil kun fremtiden vise. Vil de store børsfallene i Norge og verden fortsette å skje på høsten slik som før? Det er vanskelig å begrunne at fallene kommer på høsten, annet enn at de stort sett har gjort det frem til nå.
Grafen under viser periodeavkastningen for de to sesongene for ulike tidsperioder. Forskjellen i sesongavkastningen er klart avtagende:
Grafen under er en annen måte å illustrere sesongeffekten på. Denne er for globale aksjer, og tallene her går helt tilbake til 1969. Her ser vi den månedlige mer-/mindreavkastningen i forhold til et månedlig gjennomsnitt. Igjen, perioden fra desember til mai ser i sum bedre ut enn perioden juni til november.
Et kjent sitat, ofte tillagt forfatteren Mark Twain, lyder som følger: «there are three kinds of lies; lies, damned lies and statistics».
Innen finans brukes statistikk i omfattende grad. Tankegangen er at det som har skjedd mange ganger før, har en større sannsynlighet for at vil gjenta seg også i fremtiden. Det kan man investere etter. Sånn sett kan dette i mange tilfeller også bli selvoppfyllende gjennom hvordan investorene investerer. En del tilsvarende observerte fenomener har over tid forsvunnet, nettopp fordi alle skal forsøke å utnytte muligheten – og med det heller ødelegger effekten enn å utnytte den. Da forsvinner gjerne prediksjonskraften i statistikken.
Når det gjelder sesongfaktoren, er den i vesentlig grad basert på at de store børsfallene de siste 50-70 årene har skjedd på høsten. Er det et gjentagende mønster, eller er det mer tilfeldig enn mange er villig til å innse? Foreløpig er den lange historikken på sesongfaktorens side, men trenden har kanskje fått flere spørsmålstegn etter de siste årenes utvikling. Det blir uansett interessant å se når denne analysen oppdateres igjen om noen år.