Krig i Europa – hva nå? – uke 8

Vi våknet i går til den forferdelige, dog ikke helt uventede, meldingen om at vi har krig i Europa. Russland har igangsatt det som ser ut til å være en fullskala invasjon av Ukraina. Dette kommer også etter en periode med sterkt tiltagende inflasjonspress, renteoppgang og fallende aksjemarkeder. På dager som dette blir i utgangspunktet finans og investeringer mindre viktig, men vi forholder oss til vårt fag og yrke, og hva kundene bør forvente av oss. Krig fører historisk til uroligheter i kapitalmarkedene. Finansco sin respons vil være at vi fremover, og så lenge det er større uroligheter i markedene, vil øke hyppigheten på kundekommunikasjonen. Forrige gang vi gjorde dette var under pandemiens utspring våren 2020, og vi vil nå, som da, følge situasjonen tett, og redegjøre for hvordan vi vurderer situasjonen.

I denne første vil vi gjennomgå både prising i markedene, hva du kan forvente i de ulike porteføljestrategiene og en generell markedsvurdering.

Kort fortalt har vi brukt panikken som oppstod i går til å øke aksjeandelen i allokeringsfondet FDA, og vi anser krig og naturkatastrofer som kjøpsmuligheter. Vi bekymrer oss for inflasjon, stigende kraftpriser og renter, men observerer sterk økonomisk vekst, og høy inntjening i selskapene. Vi har muligheten til «risk off» i våre to NOK-baserte rentemandater, og vi vil være aktive i vår dynamiske allokering.

Innhold:

• Naturkatastrofer og krig er nesten alltid kjøpsmuligheter >>>
• Aksjemarkedene er blitt mye billigere >>>
• Hvordan time markedet? >>>
• Hva kan du forvente av de ulike Finansco-porteføljene? >>>
• Markedsvurdering >>>
• Så hva bør du gjøre, og hva gjør Finansco? >>>

Men først de store linjene. Hva sier historien, og hvorfor bør man spare i aksjefond?

Naturkatastrofer og krig er nesten alltid kjøpsmuligheter

Aksjer er egenkapital i bedrifter, og som aksjonærer tar vi del i verdiskapningen i børsnotert næringsliv. Aksjer gir høyere avkastning enn alle andre aktivaklasser. Over tid kan vi forvente ca. 5 % avkastning ut over risikofri rente fra aksjemarkedet («risikopremie»), men prisen vi betaler for denne ekstra avkastningen er svingninger underveis. Grafene under er hentet fra Holberg, og viser utviklingen for Oslo Børs Hovedindeks siste 35 år.

Grafene over er logaritmiske, men viser likevel at kriger stort sett er kjøpsanledninger. Både Falklandskrigen, Gulfkrigen, Balkankrigen og Irakkrigen ble etterfulgt av ganske rask oppgang på verdens børser. Bakover i tid har også enkelte spekulert i at kriger faktisk kan ha vært motivert i å sette fart på økonomien, men det ligger noe lengre bakover i historien.

Raskt oppsummert kan vi konstatere at kriger sjeldent trigger langvarig nedgang på børsene, og snarere historisk har representert muligheter til å kjøpe før oppgang. Det betyr ikke at ikke «denne gangen er alt annerledes» kan være et alternativ, mer om det senere.

Aksjemarkedene er blitt mye billigere

De som har lest undertegnedes tidligere bloggposter har kanskje sett at vi flere ganger har pekt på høy prising som en utfordring, og derfor tatt ned avkastningsforventningene. Børsfallet begynte lenge før krigshissingen fra Putin, og særlig høyt prisede vekstselskaper, blant dem bærekraftige selskaper, har opplevd svak og negativ utvikling siste 6-7 måneder. Vi har opplevd børsfall parallelt med at selskapsinntjeningen har økt, og forventningen til fremtidig selskapsinntjening har økt enda mer. I inneværende år forventes inntjeningen for selskapene på Oslo Børs å øke med 23 %. Eller med andre ord – det går så det griner i norsk børsnotert næringsliv, og også globalt er det høy vekst, og solid inntjening.

Vi bruker særlig to nøkkeltall for å måle prisingen i aksjemarkedene, noe min kollega, Christian Kallevig Arnesen, har nylig skrevet om. For å finne markedsprisen på et selskap multipliserer vi antall aksjer med aksjekursen. Gjør man det for alle selskapene som inngår i Oslo Børs Hovedindeks «OSEBX», finner vi den samlede markedsverdien på OSEBX, og vi angir dette som «P», for «Price».

For å finne inntjening bruker man vanligvis gjennomsnittet av inntjeningsestimatene fra analytikerne kommende 12 måneder for de samme selskapene, og dette angis som «E» for «Earnings». Så dividerer vi prisen på inntjeningsestimatene og finner «P/E», som er det mest benyttede nøkkeltallet i aksjemarkedene. For å finne et annet sentralt nøkkeltall, «P/B», dividerer man prisen på bokførte verdier i de samme selskapene; «Price/Book».

Denne grafen viser utviklingen for P/E på OSEBX siden 1. januar 2021:

Denne viser P/B for OSEBX i samme periode:

Denne viser P/E for verdensindeksen:

Og denne viser P/B for verdensindeksen:

Aksjemarkedene kom fra svært høye prisingsnivåer, men har altså blitt betydelig billigere siste året. Forrige gang aksjemarkedene var billige var under panikken som oppstod da pandemien brøt ut.

Vi kan dog ikke karakterisere dagens markedsprising som billig. I hvert fall ikke enda. Men sett fra et historisk perspektiv er vi ikke lenger der at prisingen er så høy at man må forvente lav avkastning i årene som kommer, fra dagens nivåer. Dette altså utelukkende sett fra et prisingsperspektiv.

Hvordan time markedet?

Å finne riktig kjøps- og salgstidspunkt kan utgjøre enorm avkastningsforskjell, også for langsiktige plasseringer. Det overordnede synet bør for de fleste fondssparere være «time in the market beats timing the market». Dette baserer seg på at studier viser at fondsinvestorene får lavere avkastning enn avkastningen i fondene, noe som intuitivt høres rart ut, men som stammer fra at man kjøper og selger fondene på feil tidspunkt. Kilden til det er igjen at man selger etter børsfall, gjerne fordi man oppfatter at risikoen er stor, mens tegningen i fond gjerne er på sitt høyeste når også aksjemarkedene er på sitt høyeste. En kuriositet er at når aksjemarkedet oppleves som mest risikabelt er ofte risikoen lavest, mens når risikoen oppleves som lav er den faktisk høy. Dette er bakgrunnen for at «sitt stille i båten» er et veldig vanlig «ekspertråd» som kommer, hver gang børsene faller. Finansco mener likevel det er god grunn til å vekte seg ned i aksjemarkedet når vi opplever det som høyt priset, og kjøpe oss opp når markedene er lavere, og vi anser avkastningsmulighetene for gode.

Dette kaller vi «dynamisk aktivallokering», og vi har blant annet av skattehensyn organisert denne handelen i et eget verdipapirfond; Finansco Dynamisk Allokering – «FDA».

FDA har i en ganske lang periode hatt 63 % av midlene plassert i rentepapirer, store deler av dette i likviditetsfond, som har risiko og avkastning tilnærmet likt bankinnskudd. Resterende 37 % har vært plassert bredt i aksjemarkedet. Dette er en ganske kraftig overvekt renter og undervekt aksjer, nøytral allokering er 60 % aksjer og 40 % renter, og fondet kan ha både 100 % renter og 100 % aksjer som ytterpunkter.

Det betyr at vi hadde mye i reserve å kjøpe for, da krigen brøt ut og panikken delvis traff aksjemarkedet. Vi økte aksjebeholdningen fra ca. 37 % til ca. 50 % torsdag 24. februar.

Vi bruker dette fondet blant annet til å drive effektiv kundeoppfølging. Vi kan ikke ringe alle kunder for å gjøre anbefalinger om å vekte seg litt opp eller litt ned, så den typen handel organiseres som et «fellesskap» for kundene våre i FDA.

I og med at vi da har en ganske gunstig og defensiv allokering inn i dette børsfallet vil fokuset vårt også fremover være å finne gode anledninger til å øke aksjeandelen. Oppstår det ny panikk vil det normalt bety at Finansco vil øke den totale aksjeandelen i porteføljen din via FDA (selvsagt forutsatt at fondet inngår i porteføljen din).

{{cta(‘295ba2e7-9e41-4d1e-b326-e231b6ad5e21’)}}

Hva kan du forvente av de ulike Finansco-porteføljene?

FDA er altså vårt mandat for å drive markedstiming, eller selge oss opp og ned i aksjemarkedet om man vil.
Dette kombinerer vi med 3 renteporteføljer og 5 aksjeporteføljer. Her følger en gjennomgang av hva du kan forvente av aktivitet i disse porteføljene:

Finansco Rente og Høyrente:

Begge disse renteporteføljene vil normalt være investert i kredittfond, eller «high yield fond». Finansco Høyrente i større grad enn Finansco Rente, som har noe lavere risikoprofil. Men forskjellen fra å være investert i disse strategiene og et kredittfond direkte er at Finansco har muligheten til å dra i nødbremsen i urolige markeder. Dette gjorde vi med hell i 2020, da kredittmarkedet imploderte, og det førte til kursfall på i størrelsesorden ca. 20 % for kredittfondene. Vi var da med på bare en liten del av nedgangen, før vi vekslet over Finansco Høyrente og Rente til sikre likviditetsfond. Det ga oss muligheten til å benytte kjøpsmuligheten som oppstod da kursene var virkelig lave.

Vi kan selvsagt ikke garantere å gjenta denne suksessen dersom kredittmarkedene igjen går i vranglås, men mandatet i porteføljeforvaltningsavtalene for disse strategiene gir oss muligheten til «risk off», og ta pengene av bordet. At porteføljene forvaltes på porteføljeforvaltningsmandater gjør også at vi kan gjøre dette effektivt, og uten å innhente ordre fra hver enkelt kunde. Selv om aksjemarkedene har vært urolig de siste dagene er det foreløpig ingen dramatikk eller vesentlige kursfall å spore i kredittmarkedene.

Finansco Impact:

Dette er vår brede portefølje av bærekraftsfond, som ble etablert januar 2019, etter at vi var tidlig ute med å identifisere det vi anså som starten av en megatrend. Strategien har samlet sett gitt god avkastning siden oppstart, men har siste året falt mer enn det brede markedet.

Sammenligner man derimot med MSCI indeksen for bærekraftige aksjer, har Finansco gjort det bedre. Altså har bærekraftige/«grønne» aksjer (vi kaller gjerne impact-selskapene «løsningsselskaper» på norsk, siden strategien er å kjøpe selskaper med målbare positive resultater mot FNs bærekraftsmål) gjort det dårligere enn globale aksjemarkeder i ganske lang tid. Det er flere årsaker til dette. Den mest sentrale er at løsningsselskaper gjerne er definert som «vekst-selskaper», og har forventet vekst i inntjening fremover i tid. Denne typen selskaper er særlig sårbare for renteoppgang, og det har vært tema i verdens kapitalmarkeder en stund. Vekstselskaper har gjort det dårligere enn verdiselskaper det siste halvåret, og det har rammet Finansco Impact hardere enn snittet, men samtidig mindre enn snittet for sammenlignbare fond og aksjer. Vi jobber aktivt med å optimalisere sammensetningen av bærekraftsfond, og har byttet ut en del fond i det siste. Finansco Impact er en ren aksjefondstrategi, og vil normalt følge globale aksjemarkeder ganske tett, med litt høyere oppgang enn det brede markedet i oppgangstider og litt større fall i nedgangstider. Finansco Impact er ikke valutasikret, og vil være eksponert for utviklingen i de underliggende valuta mot NOK.

Finansco Global:

Formålet med Finansco Global er å levere en global aksjemarkedseksponering med lave kostnader, ved bruk av indeksfond eller andre lavkostnadsfond. Det globale aksjemarkedet kan inndeles på ulike måter; små/store selskaper, vekstselskaper/verdiselskaper osv. Når det globale aksjemarkedet inndeles på slike måter, ser vi at de ulike delmarkedene varierer avkastningsmessig i ulike tidsperioder. Denne forskjellen i momentum prøver Finansco å utnytte, via vår systematiske metodikk. For tiden er Finansco Global investert i fond som hovedsakelig investerer i store verdiselskaper. Finansco Global er ikke valutasikret, og vil være eksponert for utviklingen i de underliggende valuta mot NOK. Strategien er en ren aksjestrategi, og vil være utsatt for kursfall i fallende markeder.

Finansco Norge:

Porteføljen har som mål å oppnå konkurransedyktig risikojustert avkastning ved å investere i norske og utenlandske aksjefond som kun investerer i det norske aksjemarkedet. Dette er med andre ord en ren eksponering mot Oslo Børs. Momentumstrategien vår har samlet sett god historisk meravkastning, og vil i stor grad følge utviklingen på Oslo Børs. Strategien er en ren aksjestrategi, og vil være utsatt for kursfall i fallende markeder.

Finansco MørkeGrønn:

Porteføljen bruker samme momentumstrategi som Finansco Norge, og bytter med det på månedlig basis til de 3 fondene som gjorde det best i foregående måleperiode. Mens Finansco Norge velger blant norske aksjefond, velger Finansco MørkeGrønn blant fondene som kategoriseres som de mest bærekraftige ihht. EUs klassifisering av aksjefond. Den siste tiden har særlig fond som investerer i fornybar energi fått mye juling, og Finansco MørkeGrønn har falt relativt bratt. Strategien er en ren aksjestrategi, og vil være utsatt for kursfall i fallende markeder.

Finansco Valutasikret:

Formålet med denne strategien er å investere i det brede globale aksjemarkedet, men i fond som har andelsklasser som er sikret til NOK. Det betyr at i et scenario hvor NOK styrker seg så vil ikke utviklingen påvirkes negativt av dette – målt i NOK. Og vice versa – fondet drar ikke nytte av at fremmed valuta stiger i verdi målt mot NOK.

Markedsvurdering

Russland er en stor millitærmakt, men samtidig også en beskjeden økonomi. S&P500-selskapene (de 500 største selskapene i USA) har bare 1 prosent av inntektene sine fra Russland og Ukraina, men økte energipriser og råvarepriser slår hardere. Det samme gjelder Europa der 40 prosent av all europeisk naturgass stammer fra Russland, mens 30 prosent av oljen kommer fra Russland. Vi har allerede utfordringer med høye energipriser, og disse kan forsterkes ytterligere i tiden som kommer. For Norge som nasjon er isolert sett høye olje- og gasspriser hyggelig for statsfinansene, men for den globale økonomien er det verre. Økte energipriser fungerer som en ekstrautgift, eller «ekstra skatt» for bedrifter og konsumenter, og påvirker dermed økonomisk vekst negativt. I tillegg bidrar det til økt inflasjon.

Grafen er hentet fra Holberg

Ryggmargsrefleksen tilsier normalt at alle kriger og naturkatastrofer som fører til bratte børsfall er kjøpsmuligheter i aksjemarkedene, i hvert fall om man baserer seg på historiske data. «Denne gangen er alt annerledes» er en stående spøk i finansbransjen. Både for å omtale de som hevder dette etter lange oppgangsperioder og når prisen er høy (på toppen av dot.com-boblen snakket man om «den nye økonomien»), og når kursene er utbombet og negativiteten rår (det manglet ikke på pessimister da markedet traff bunnen i 2009 og 2011).

Men kan denne gangen være annerledes?

Etter Finansco sin vurdering er ikke krigen Russland har startet den største trusselen mot fremtidig avkastning i kapitalmarkedene. Det er derimot inflasjon. Pandemien har ført til forstyrrelser i de globale forsyningskjedene, samtidig som myndighetene har pøst på med likviditet og rentekutt. Resultatet av det har vært at prisene har begynt å stige, og denne prisstigningen har akselerert. Det er enkelt forklart mer penger enn varer/tjenester tilgjengelig i verden. Samtidig er arbeidsmarkedet stramt, og det fører til at lønningene stiger. Russland er i tillegg til å være en stor krafteksportør også en stor produsent av hvete og mais, men det er først og fremst energiforsyningen det er grunn til å frykte. De unormalt høye strømprisene vi har hatt i Norge i vinter har vært påvirket av redusert gassleveranse fra Russland til Europa. Hovedrørledningen som frakter russisk gass i vår retning går via Ukraina. Dersom krigen fører til at denne leveransen stopper helt kan vi oppleve en eksplosiv økning i gasspriser, som også sender strømprisene oppover. Dette kommer etter at Tyskland også har fattet en ubegripelig beslutning om å stenge ned kjernekraftverk, i tillegg til at de fleste oljeanalytikere spår sterkt økt oljepris.

Grafen er hentet fra Holberg

Vi kan stå foran en alvorlig energikrise, og i så henseende kommer en krig som involverer Russland mildt sagt ubeleilig.

Kombinasjonen av dette er at man kan frykte en lønns- og prisstigningsspiral som vil tvinge frem en brattere renteoppgang enn man har sett for seg.

Og får vi en kombinasjon av galopperende inflasjon og renteoppgang samtidig som den økonomiske veksten avtar vil det påvirke aksjemarkedene sterkt negativt.

Så hva bør du gjøre, og hva gjør Finansco?

Det viktigste i urolige tider er å holde seg til spareplanen, eller det vi i Finansco har definert som «Formuesplanen». Å selge i panikk eller som et resultat av avisoverskrifter og kortsiktig støy er en verdidestruerende strategi. Hold deg til planen, og husk at aksjemarkedet er en serie av nye toppnoteringer avbrutt av korte til lengere perioder med børsfall.

Det betyr imidlertid ikke at man skal «sitte stille i båten». Vi gjør løpende vurderinger og endringer i alle porteføljene, og vi handler aktivt i FDA.

Dersom panikken bryter ut kommer vi til å øke aksjeandelen, og hvis markedene blir billige målt på P/E og ikke minst P/B vil vi øke aksjeandelen kraftig. Det er imidlertid all grunn til å følge med på inflasjonsutviklingen, og viktige drivere for denne.

Forrige år hvor vi samlet sett hadde virkelig dårlige markeder var i 2011.

Husker du eurokrisen i 2011?

Avkastningen de påfølgende 11 årene har vært ekstremt god, stikk i strid med hva avisoverskriftene skulle tilsi i 2011.

Fører krigen til et skikkelig børskrakk bør du fokusere på hva som alltid skjer etter børskrakkene, og øke aksjeandelen. Eier du FDA kommer vi til å gjøre det for deg. Vi tok et jafs den dagen krigen brøt ut, og vi vil følge markedet tett for å se etter gode kjøpstidspunkter, og vi kommer til å rapportere ukentlig (men vesentlig kortere enn denne utsendelsen) våre markedsvurderinger i ukene som kommer.

Krig medfører grusomme menneskelige lidelser, og våre tanker går til befolkningen i Ukraina.

---

LES MER: