Det blåste nok en gang friskt i verdens verdipapirmarkeder i starten av august, og nyhetene var preget av overskrifter om kraftige børsfall. Vi vil her redegjøre for hvordan Finansco vurderer situasjonen, hvilke grep vi tar for kundene våre, og hvordan vi mener du bør forholde deg.
I tillegg vil vi som vanlig også komme med advarsler om investeringsalternativer vi er skeptiske til – se egen lenke lengre ned i innlegget. Men først en oppsummering av året så langt.
Investeringsåret 2024 så langt
Vi har lagt bak oss litt over et halvt år med sterke markeder, og positiv avkastning i samtlige av Finansco sine investeringsstrategier. Vi har følgende resultater så langt i år, per 31.07.2024:
Global Indeks: 21,1 % (MSCI World ACWI All Cap Net Return NOK)
Oslo Børs Fondsindeks (OSEFX): 13,8 %
Norsk HY-indeks: 6,5 % (Kilde: DNB Markets)
Global HY-indeks: 4,26 % (Morningstar Global HY Bond GR Hdg NOK )
Finansco sine investeringsstrategier, rangert fra høyest til lavest avkastning:
Finansco Global: 22,74 %
Finansco Norge: 15,44 %
Finansco Valutasikret: 14,85 %
Finansco Impact: 14,73 %
Finansco Dynamisk Allokering («FDA»): 11,77 %
Finansco Høyrente: 7,37 %
Finansco GrønneRenter: 7,25 %
Finansco Rente: 5,79 %
Finansco MørkeGrønn: 4,79 %
Avkastningstallene er altså fra utgangen av juli, og dermed uten de siste ukenes børsuro. Børsene falt kraftig i starten av august, og har deretter hentet seg ganske mye inn igjen. Mer om det senere i utsendelsen.
Den store vinneren på aksjesiden har vært globale aksjefond, og også den valutasikrede varianten av disse har gjort det godt. Oslo Børs startet året relativt sett svakt, men har kommet godt i løpet av andre kvartal.
På rentesiden fortsetter høyrente/high-yield (HY)-markedet i Norge/Norden å gjøre det skarpt (Finansco Høyrente). Finansco Rente og Finansco GrønneRenter kom sterkt da børsene og rentene falt i starten av august. Også mer om dette senere.
FDA har fortsatt å levere meget konkurransedyktig, med moderat risiko.
Fornybar energi fortsetter å slite kraftig, men på tross av at de mest brukte fondene i Norge i denne kategorien har falt ganske kraftig i år, har Finansco MørkeGrønn i det minste levert sorte tall så langt i 2024.
Et dypere dykk ned i porteføljene
Vi begynner på rentesiden – de gode tidene fortsetter for norske/nordiske HY-fond. Vi skiller oss i Norden ved at en stor del av obligasjonene som utstedes har flytende rente, og dermed ikke påvirkes negativt av stigende renter.
Mens globale obligasjonsfond i lang tid har slitt med kursfall som følge av at rentene har vært stigende, har Finansco Høyrente jevnt og trutt fortsatt sin gode utvikling. Imidlertid er det grunn til å være litt skeptisk til hallelujastemningen som nå preger nordiske HY-fond i det norske markedet. Uttalelser om at man kan få aksjeavakstning med lavere risiko er i seg selv et tegn på at man bør være forsiktig.
I starten av august tok resesjonsfrykten over, og rentene falt på forventninger om at de større sentralbankene vil bli tvunget til å sette ned rentene. Dette var dårlig nytt for verdens aksjemarkeder, men ett sted fikk man godt betalt – i obligasjonsfond investert i høy kredittkvalitet og med lang durasjon.
Grafen over viser utviklingen for et rentefond som bærer det klingende navnet «Alfred Berg Nordic Investment Grade Long Duration ACC C – C (HNOK)». Fondet er klart største plassering i Finansco Rente (30 prosent), og i tillegg største enkeltinvestering i vårt allokeringsfond, FDA.
Forrige gang jeg sendte ut markedskommentar argumenterte jeg for at man ikke nødvendigvis oppnår veldig god diversifisering ved å investere i nordiske HY-fond i kombinasjon med aksjefond. Derimot oppnår man ønsket risikospredningseffekt ved å kombinere aksjefond med obligasjonsfond med høy kredittkvalitet og lang durasjon.
Resonnementet var: «Vi vil nå endre sammensetningen i særlig rentedelen av plasseringene i FDA. Vi ser at vi kan finne fond, som også investerer i det nordiske markedet, som i gjennomsnitt gir om lag 6 prosent yield/fast rente med gjennomsnittlig gjenværende løpetid på 7 år i sin portefølje. Dersom man ser for seg et scenario hvor rentene begynner å falle, vil man her kunne høste kursgevinst.
I tillegg vil man kunne oppnå en diversifiseringseffekt mellom aksjer og renter som har «vært borte» en stund, i forbindelse med nullrenteregimet. I et scenario hvor vi får et økonomisk tilbakeslag, en resesjon, vil normalt inntjeningen i bedriftene falle, og dermed også aksjekursene. Men sentralbankene vil svare med rentekutt, og man vil dermed kunne oppnå kursgevinst i obligasjonsmarkedet, og oppnå god diversifiseringseffekt.
Investerer man derimot mot de nordiske HY-fondene vil man miste denne effekten, og er man investert i disse står man i fare for at alt faller i takt. I resesjon vil risikoen for at bedrifter ikke klarer å betjene gjelden sin øke, noe som særlig vil ramme FRN-obligasjoner.» Kollega Christian Arnesen pekte på mye av det samme i VG i vår.
«Sitt stille i båten» eller handle aktivt når børsene faller? Finansco økte aksjeandelen i starten av august
Hver gang børsene faller og mediene henter frem overskrifter med fet font og dramatisk budskap, øker antallet henvendelser vi får til Finansco. Dette gjelder særlig fra nye kunder, de som har vært hos oss noen år og kjenner oss, vet hvordan vi besvarer spørsmålet «bør jeg ikke selge fondene mine nå, verdiene stuper jo!?» Like sikkert er at fondsforvaltere og «eksperter» anbefaler alle å «sitte stille i båten», underforstått at man ikke bør selge aksjefondene eller aksjene sine når det stormer.
Det siste er på generell basis en god anbefaling. Markedstiming er ekstremt vanskelig, og stort sett alle studier av investoradferd viser at særlig «ikke-profesjonelle» kunder (som ikke benytter en profesjonell formuesforvalter) taper avkastning fordi de kjøper og selger på ugunstige tidspunkt.
Faktisk så viser studier blant annet fra Dalbar at private fondsinvestorer er sin egen verste fiende fordi de får lavere avkastning i fondene de investerer i, enn fondene gir. Årsaken er at vi har en tendens til å kjøpe andeler etter kraftig eller langvarig kursoppgang, for så å selge etter kraftige verdifall.
Finansco anerkjenner både at markedstiming er vanskelig og at «sitt stille i båten» er en god strategi for en langsiktig investor. Likevel har vi de siste 12 årene forvaltet en strategi i form av et verdipapirfond som har til hensikt å IKKE sitte stille i båten under større markedsbevegelser, men å utnytte kjøpsmuligheter.
Det er dette fondet vi har kalt «Finansco Dynamisk Allokering», eller kort og godt «FDA», og det er mandatet vi bruker til å øke og redusere aksjeandelen til kundene våre med. Fondet kombineres med våre aksje- og rentestrategier for å tilpasse den samlede risikoen til den enkelte kundes sparemål, risikovilje og økonomiske situasjon.
Er det mulig å utnytte børsfall?
Skal man ha mulighet til å utnytte børsfall og kjøpsmuligheter til å kjøpe aksjefondsandeler må man ha noe å kjøpe for. Et investeringsråd om at «det er gunstig å kjøpe nå» er null verdt dersom den samme rådgiveren allerede har anbefalt deg å sette alle pengene i aksjefond.
Da er det eneste relevante rådet å komme med «sitt stille i båten». Vi har ingen mulighet til å ringe én og én kunde for å foreslå løpende endringer i sammensetningen, for å tilpasse etter gjeldende markedsforhold. Det vil være ineffektivt og umulig å gjennomføre i praksis. Derfor er FDA for oss et oppfølgingsverktøy som gjør at vi kan benytte det vi vurderer til å være gode anledninger til å øke eller redusere risiko/aksjeandel, men for alle kunder samtidig.
Men det betyr jo også at resultatene vi leverer innenfor dette feltet blir veldig synlige for både konkurrenter og kunder, og at svake resultater får konsekvenser for vår evne til å beholde eksisterende kunder, og å vinne nye.
*Skjermdumpene er hentet fra Morningstar. Morningstar er verdens største uavhengige analysebyrå for verdipapirfond, og brukes av profesjonelle investorer og private sparere til å vurdere kvaliteten på forvaltningen, og rangere ulike verdipapirfond innenfor samme kategori mot hverandre. Mest kjent er stjernerangeringen, der 5 stjerner går til de 10 prosent beste fondene i hver kategori. Stjernerangeringen baserer seg på oppnådd avkastning, risiko og kostnader.
Mediene er med på å skape unødvendig panikk hos investorene
I etterkant er det ofte lett å være enig i at det for langsiktige investorer er dumt å selge fondsandeler i panikk. Men panikken oppstår ikke bare av at beholdningsrapporten viser negativ utvikling. Også mediene fyrer opp, og deres agenda er ikke nødvendigvis å gi kvalifiserte investeringsråd, men å generere klikk på sakene sine.
Dagens Næringsliv («DN») er eksempelvis i utgangspunktet en seriøs næringslivsavis. Skjermdumpen under er hentet fra nettutgaven mandag 5. august, hvor altså avisens børskommentator kategorisk og uten forbehold slår fast at «investorer med pengene plassert i amerikanske teknologiaksjer vil bli fattigere de neste par månedene».
Det er nå gått 3 uker siden Thor Chr. Jensen gikk ut med dette i DN. Det betyr at han fortsatt kan få rett, men da må han ha flaks – Nasdaq-indeksen (amerikanske teknologiaksjer) har i perioden 5.-23- august steget 10,36 prosent. Med andre ord vil den økonomiske konsekvensen for dem som eventuelt tok påstanden for god fisk og solgte seg ut, foreløpig være både betydelig og negativ. Dette føyer seg inn i et mønster.
Stort sett i alle børskorreksjoner de seneste årene har det kommet kommentarer om at børsene skal falle kraftig, og gjerne etterfulgt av forsøk på latterliggjøring av forvaltere eller rådgivere som anbefaler klientene sine å beholde posisjonene sine og ikke selge. Deretter forbigås egne feilvurderinger i stillhet, mens i tilfeller hvor vurderinger i etterkant viser seg fornuftige hentes gjerne kommentarene opp igjen for å vise egen fortreffelighet.
Skal man lære noe av dette vil vi peke på 2 forhold:
- Bombastiske uttalelser om fremtidig kursutvikling er ofte et kjennetegn på manglende kompetanse om finansmarkedenes natur, eventuelt at man simpelthen roper etter oppmerksomhet. Det er ingen seriøse investorer, analytikere, forvaltere eller investeringsrådgivere som vil gå ut med noe sånt, og grunnen til det er enkel – all tilgjengelig informasjon er stort sett allerede priset inn i kursene.
Kunne man med sikkerhet spå fremtidig kursutvikling ville man i løpet av ganske kort tid være verdens mest velstående person, dersom man ønsket å utnytte sitt voldsomme fortrinn. Å la seg rive med at dramatiske overskrifter i media, og deretter endre sin langsiktige spare- og investeringsstrategi gir som oftest det motsatte resultatet av hva man forsøker å oppnå. - Børsfall og dels store svingninger er prisen vi betaler for den ekstra avkastningen vi får ved å være investert i, og ta del i verdiskapningen i børsnotert næringsliv. «Time in the market beats timing the market». Men skal man likevel forsøke seg på markedstiming, som Finansco gjør i FDA, er det vår oppfatning at strategien bør være å mer eller mindre konsekvent benytte panikk og store børsfall til å kjøpe seg opp i aksjeandel og samtidig bruke kraftige oppgangsperioder til gradvis å redusere den samme aksjeandelen.
Foto: Skjermdump fra DN.no
Hvilke grep har vi gjort – både nå og de seneste månedene?
Finansco økte aksjeandelen med ca. 13 prosentpoeng i FDA i starten av august, og under panikken vi så utspille seg på enkelte børser. Så dramatisk som overskriftene i mediene kunne tyde på var det ikke, men 12 prosents fall for Nikkei-indeksen i Japan i løpet av en enkelt handelsdag må sies å være kraftig. Imidlertid kom det ganske sterke makrotall, særlig fra USA, som førte til at frykten raskt avtok på børsene, og at vi de siste 3 ukene har hatt jevnt over god utvikling.
Siden forrige utsendelse fra undertegnede har vi altså først gradvis redusert aksjeandelen i takt med en ganske kraftig oppgang på børsene, for deretter å bruke børsfallet i starten av august til å øke den. Vi går nå inn i en spennende periode. Høstmånedene har rykte på seg for å være lunefulle på børsene, og større korreksjoner og børsfall har ofte kommet i september og oktober.
Det er som vanlig nok å bekymre seg over, amerikansk presidentvalg, en mulig storkrig i Midøsten og ytterligere eskalering i Russland/Ukraina for å nevne noe. I tillegg øker arbeidsledigheten i både Norge, Europa og USA og både stater, bedrifter og privatpersoner kjenner på de økte rentekostnadene. Hvorfor er da børsene tett på sitt høyeste nivå noen gang?
Dyre aksjemarkeder = uattraktive aksjemarkeder?
Ser man på inntjening/overskudd i børsnotert næringsliv i verden har det aldri vært høyere enn i 2023. Likevel viser tallene så langt i år at dette vil bli slått med relativt god margin i inneværende år, overskuddet så langt er i overkant av 9 prosent høyere enn i fjor. Det har med andre ord aldri gått bedre for private børsnoterte bedrifter, sett samlet.
Det er store forskjeller her, både mellom regioner og bransjer. Det er nok en gang USA som leder an i inntjeningsveksten, og nok en gang har det lønt seg å holde en høy andel amerikanske aksjer/aksjefond. Europa sliter mer med å få fart på veksten, og Kina har slitt ganske lenge, blant annet med en forgjeldet eiendomssektor.
Dette gjenspeiles også i aksjekursene, amerikanske børser har i lang tid vært relativt sett høyt priset, både om man ser prisingen opp mot forventet inntjening eller om man måler mot bokførte verdier. Likevel har man altså tapt stort dersom man har undervektet USA, og det er særlig tech-gigantene som har vist vei. Vår hjemlige børs er ikke like høyt priset, og har heller ikke kunnet hamle opp med utviklingen over dammen.
Oversatt til fondsmarkedet har globale aksjefond vært mer lukrative enn de som investerer mot Norge, også understøttet av at vår hjemlige valuta stadig har blitt svakere. Om NOK-fallet bare har tatt seg en pause, eller om vi endelig ser et trendskifte vites ikke, men siste måneds utvikling mot USD har vært så sterk at NOK har styrket seg 1,26 prosent i år. Mot EUR har derimot NOK falt 4,24 prosent så langt i 2024.
Ved inngangen til børsuroen i starten av august hadde vi 53 prosent renter og 47 prosent aksjeandel i FDA. Vi benyttet panikk og børsuro til å øke aksjer på bekostning av renter, og har nå ca. 60 prosent av midlene investert i aksjemarkedet, resten i renter.
På rentesiden har vi gradvis solgt oss ned i HY og økt beholdningen av fond som investerer i høyere kredittkvalitet, og med lengre durasjon (se tidligere beskrivelse). Den økte aksjeandelen ble fordelt mellom Norge/Oslo børs (4,5 prosentpoeng), Europa (5 prosentpoeng) og USA (3,5 prosentpoeng) av FDA.
Sånn vi vurderer ulike alternativer nå vil det mest sannsynlige neste trekket vårt, dersom vi får en urolig børshøst, være å ytterligere øke beholdningen av norske aksjefond. Vi synes Oslo Børs ser relativt sett attraktivt ut, og vil ikke bli overrasket dersom vår hjemlige børs utkonkurrerer globale alternativer på avkastning i tiden som kommer.
Som nevnt over er vi noe bekymret over «halleluja-stemmingen» og den kraftige kapitalinngangen i norske og nordiske HY-fond. Det har dukket opp noen rødflagg det siste året. Erfaringsmessig kan resultatet av at en aktiva klasse eller fondskategori får veldig store innkommende pengestrømmer være at kvaliteten på forvaltningen faller.
Direkteavkastningen i norske/nordiske HY-fond er for tiden i området 7-10 prosent p.a. og det er i seg selv attraktivt. Samtidig mener vi det er grunn til å stille spørsmål om det er nok investeringsmuligheter/kvalitetspapirer tilgjengelige til at fondsforvalterne klarer å sysselsette all kapitalen fremover, uten å fire litt på kvaliteten.
Vi tror den aller beste tiden for de litt spesielle karakteristika man finner i akkurat Norge/Norden er bak oss, og ikke foran oss, og vil derfor trolig fortsette å vekte oss ned. For Finansco Høyrente kommer vi til å benytte mandatet til å selge oss ut eller ned av samme type fond dersom vi opplever at risikoen for en ny runde med kursfall øker. Det samme «problemet», altså at alt for mye penger jager identiske strategier mener vi også er gjeldende for PE-fond og PE-bransjen.
Les også: «PE-fond gir høyere avkastning enn børsnoterte fond». Stemmer det?
Oppsummert – det enkle er ofte det beste
Finansco kommer til å fortsette å være «den kjedelige» formuesforvalteren, som forvalter midlene dine i likvide aksjefond/indeksfond, rentefond og med vårt 5-stjernes kombinasjonsfond, hvor vi aktivt endrer risikosammensetningen i takt med endrede markedsforhold. Men formuesforvaltning er mye mer enn bare å sørge for god forvaltning av midlene.
Vi sitter klar til å bistå kundene våre i spørsmål om skatteforhold, eierstruktur, pensjon og hvordan man forbereder og gjennomfører generasjonsskifte. En av Finansco sine kunder har tidligere har ledet en børsnotert bedrift, og har derfor overlatt forvaltningen av familiens midler til oss. Vi håndterer nå midler for 3 generasjoner, og kundeforholdet til formuesforvalteren har vart siden før Finansco ble opprettet. Han har stilt opp for oss for å fortelle sin historie, under «content marketing» i Dagens Næringsliv.
Denne saken oppsummerer sånn sett Finansco på en god måte. Vi kan hjelpe deg med å forvalte formuen din, sørge for at skattefeil blir unngått, føre regnskaper, lage selskapsstruktur, sørge for at fremtidsfullmakten og juridiske avtaler er lagret trygt og kryptert i Finansco Online og at du har en utbetalingsplan for å hjelpe barna inn på boligmarkedet, og å ha en fin pensjonstilværelse.
Du trenger ikke illikvide, gebyrtunge eller kompliserte spareprodukter for å oppnå dette.