På slutten av året, og inn i det nye, lanseres som vanlig mulige «nyttårsraketter» også fra aksjemarkedet. Dette bygger på at aksjemarkedet generelt, og særlig de selskaper og bransjene som har hatt en relativt svak periode frem til da, løfter seg og får en god avkastningsstart det kommende året. Dette har blitt kjent som «januareffekten».
Aksjer som typisk drar nytte av den såkalte januareffekten er ofte mindre eller mellomstore selskaper relativt til utviklingen i de større selskapene – men er det fortsatt slik?
Skatt er en medvirkende årsak
Om man som investor sitter med en aksje som har gitt negativ avkastning gjennom året, kan det være et ønske å selge aksjen for å realisere tapet og få skattefradrag. I teorien kan da aksjen bli oversolgt inn mot årsslutt om flere investorer gjør det samme, og aksjekursen faller. Denne effekten er større for mindre selskaper – og så løfter den seg opp til «riktig» verdi igjen på nyåret.
Likviditetsstrømmer spiller også inn
At det gjennomføres rebalanseringer også blant verdens institusjonelle investorer, er med på å forsterke effekten. Når «alle» vet at det er mye likviditet som skal inn i aksjemarkedet på nyåret, som normalt gir et kjøpspress i visse aksjer, ønsker en del investorer å være i forkant.
Derfor kjøpes det opp aksjer rundt jul. Når «alle» igjen vet at dette er mekanismen, og man ønsker å ha posisjonert seg før resten, flyttes stadig dette kjøpstidspunktet (og dermed også effekten) til et tidligere stadium.
En sesongeffekt i endring
Slike sesongeffekter inntreffer selvsagt ikke hvert år, men over tid er trenden allikevel merkverdig konsistent.
Om man sammenligner avkastningen i Oslo Børs Small Cap Index (OSESX) med Oslo Børs Fondsindeks (OSEFX), får man i praksis en sammenligning mellom de mindre selskapene og de større.
Ser man på januar de seneste fem årene har denne effekten vært negativ tre av disse fem – altså har ikke de mindre selskapene levert bedre enn de større i januar. Faktisk er det motsatt.
Ser vi på de foregående 30 årene kan man også se at trenden for januareffekten for de mindre selskapene er fallende (se grafen under).
Interessant nok ser man motsatt trend for desember, nemlig at den positive sesongeffekten for desember for de mindre selskapene er stigende på lang sikt, og at desembereffekten også har vært gjeldende alle de foregående fem årene (se graf under).
En slags oppsummering: avkastningen for de mindre selskapene (OSESX) er ofte bedre enn for de større bedriftene (OSEFX) i desember, men det er motsatt for januar.
Slår man så sammen disse to grafene blir «krysset/skjæringspunktet» tydeligere. Dette «skiftet» skjedde for 12-13 åre siden, og har vært en klar trend siden.
Som en forenklet konklusjon fra de seneste 12-13 årene kan man derfor si at man heller bør være investert i de mindre selskapene i desember og i de større i januar.
Sesongeffekter
At noen sesonger i aksjemarkedet jevnt over gir bedre avkastning enn andre er i utgangspunktet irrasjonelt, og slike anomalier skal normalt bli arbitrert bort over tid, men visse sesongeffekter holder altså stand.
Man skal ikke legge altfor tung vekt på sesongeffekter i langsiktige forvaltningsbeslutninger, men når historikken allikevel er såpass tydelig i sine funn ville det være dumt å neglisjere det helt.
Ønsker man å posisjonere seg for desembereffekten må man da kanskje være i kjøpsmodus allerede i november.
Og husk: historikk er ingen garanti for fremtiden, men den pleier ofte å ligne.