Den grufulle russiske invasjonen av nabolandet Ukraina fortsetter å prege kapitalmarkedene. I perioden hvor dette pågår vil Finansco øke kommunikasjonen med kundene våre, og sende ut ukentlige oppdateringer.
Vi tok en mer omfattende gjennomgang ganske umiddelbart etter at krigen brøt ut, og vil i denne, og fremtidige utsendelser, sette søkelys på hvilke grep vi har tatt i de ulike porteføljene, og hva man kan forvente fremover.
Kort fortalt har vi forrige uke tatt «risk off» i Finansco Rente og Finansco Høyrente. I tillegg har vi tatt et verdibasert valg om å selge all eksponering i russiske aksjer. Vi har også sett på direkteavkastningen i kredittobligasjoner opp mot aksjer.
Finansco dumper fond med russiske aksjer
Den umiddelbare markedsreaksjonen på invasjonen var at det russiske aksjemarkedet, representert ved hovedindeksen RTS, krakket, og falt 40 % torsdag 24. februar. På 90 minutter falt børsen 50 %. 250 milliarder dollar i markedsverdi ble barbert bort i løpet av halvannen time.
Det endte med den verste dagen noensinne for den andre sentrale indeksen på børsen, MOEX, og den russiske rubelen svekket seg også ca. 35 % mot amerikanske dollar.
Dagen etter hentet den russiske børsen seg noe inn, og steg 24 %, men er fortsatt ned 36 % siste måneden. Fredag 25. februar var den siste handelsdagen før Moskva-børsen stengte all handel, og den foreløpige meldingen er at børsen skal være stengt frem til tirsdag 8. mars.
Samtidig har russiske aksjer som handles på London-børsen falt mer enn 90 %, og Nicolai Tangen har anslått at aksjene som SPU eier kan være verdt 2,5 milliarder kroner, ned fra 27,4 milliarder ved nyttår. I praksis sier Tangen at pengene antakelig er tapt.
I Finansco har vi fellesmøter på mandager, og mandag forrige uke var første samling etter krigens utbrudd. Alle ansatte var involvert i beslutningen om at vi skulle ut av alle fond med eksponering i russiske aksjer.
Russland utgjorde før krigen ca. 1,8 % av verdien av globale aksjemarkeder, og hadde lavere BNP enn Italia. Vi hadde ingen russlandfond i våre porteføljer da krigen brøt ut, der vi hadde eksponering var i spesifikke investeringer i «Emerging Markets», (heretter «EM»).
Finansco Dynamisk Allokering («FDA»), hadde 7,6 % av porteføljen i EM via en ETF. Denne ETF-en hadde igjen 2,1 % av sin eksponering mot Russland, og dermed hadde FDA 0,16 % av sin beholdning i russiske aksjer.
Finansco Global hadde 24 % av sin beholdning i «KLP Fremvoksende Markeder» ved krigens start. Dette fondet hadde igjen ca. 2 % i russiske aksjer, så andelen i Finansco Global utgjorde med det ca. 0,5 %.
Finansco er en relativt stor og profesjonell innkjøper av verdipapirfond, og var ganske raskt i kontakt med KLP, og flere øvrige kapitalforvaltningsselskaper. Vi er glade for å se at også KLP utelukker russiske aksjer som en følge av krigen.
Likevel har Finansco solgt det aktuelle fondet fra Finansco Global, og den aktuelle ETF-en fra FDA. For oss er det ikke aktuelt å investere i selskaper i et land som invaderer et europeisk demokratisk land, i strid med folkeretten. Dette var en beslutning alle ansatte i Finansco stilte seg bak ved første anledning.
Det betyr jo da at vi har gått ut av EM-fond/ETF uten at dette var en markedsvurdering av EM som sådan. Finansbransjen er kreativ straks det er penger å tjene, så vi er overbevist om at det vil komme en skog av både fond og ETF-er som har mandater om å investere i «EM eksklusive Russland» i løpet av kort tid, så vi vil ha de byggeklossene vi trenger til å investere våre strategier også i EM i løpet av kort tid. Men det er helt uaktuelt for Finansco å kjøpe fond som inneholder russiske selskaper under gjeldende geopolitiske forhold.
Hvilke grep tok Finansco forrige uke?
Finansco har tre renteporteføljer, Finansco Høyrente (heretter «Høyrente»), Finansco Rente (heretter «Rente») og Finansco GrønneRenter. Porteføljene forvaltes under tjenesten «porteføljeforvaltning», som innebærer at vi kan ta aktive investeringsvalg på vegne av kundene, innenfor rammen av porteføljeforvaltningsavtalen. I Rente og Høyrente er en del av strategien å ta «risk off» i urolige markeder, noe som viste seg å være en stor suksess i forbindelse med de urolige kapitalmarkedene vi fikk ved pandemiens utbrudd våren for 2 år siden.
I rentemarkedet betyr «risk off» for oss at vi selger mer risikable høyrentefond/kredittfond/High Yield fond (heretter «HY»), og setter pengene i mindre risikable likviditetsfond.
Forrige uke fortsatte uroen i aksjemarkedene, men også i rentemarkedene så vi effektene av krigen. De mer risikable rentefondene falt i størrelsesorden 1-3 % i verdi.
Ved krigens utbrudd var hele Høyrente og store deler av Rente investert i HY-fond. I løpet av forrige uke solgte vi alle fondene i Høyrente, og erstattet dem med 5 fond med vesentlig høyere kredittkvalitet/kortere durasjon. I Rente har vi nå ett HY-fond – Storm Bond Fond, de resterende 7 er i det Morningstar definerer som «Ultrakorte obligasjoner». På godt norsk – rentefond med lav risiko.
I Finansco GrønneRenter har vi solgt «SST Sustianable Climate US Corporate Bond», og kjøpt «KLP Obligasjon 1 år Mer Samfunnsansvar». Det er også et defensivt trekk.
Det betyr at vi i stor grad har sikret pengene i de to renteporteføljene som er valutasikret til NOK, men samtidig gått inn i fond med svært lav forventet avkastning. Dersom uroen i markedene fortsetter, vil normalt da verken Rente eller Høyrente være utsatt for kursfall av betydning. Det betyr også at vi har mulighet til å gjøre gode kjøp i HY-fond dersom det igjen skulle oppstå. I Finansco GrønneRenter er det fortsatt dels valutarisiko, men også her er kredittkvaliteten god og underliggende risiko relativt lav.
I FDA brukte vi markedspanikken som oppstod da invasjonen var et faktum til å øke aksjeandelen fra ca. 37 % til ca. 50 %. Forrige uke gjorde vi ingen endringer på aktivamiksen. Rentemidlene er i all hovedsak plassert i bankinnskudd og likviditetsfond, og vi kommer til å fortsette å se etter gode kjøpstidspunkter for å øke aksjeandelen.
I aksjestrategiene har vi også gjort en del endringer. I Finansco Norge er vi nå utelukkende i verdifond. Det er utfordrende for aktivt forvaltede fond å henge med hovedindeksen når oljeprisen skyter i taket, og Equinor er den store vinneren. Men den siste tiden har verdifondene gjort det bra, og Finansco Norge henger godt med. Vår momentumbaserte modell gjorde ingen endringer i Finansco Norge ved månedsslutt.
I de øvrige aksje-strategiene har vi gjort følgende endringer:
- Finansco MørkeGrønn – 1 endring: «Robeco Global Gender Equality Impact» ut, «LO Natural Capital» inn. (Finansco MørkeGrønn er også forvaltet på momentum-strategi).
- Finansco Impact – 1 endring: «GS Global Environment» ut, «LGT Sustainable Equity Global» inn. (Finansco Impact er forvaltet diskresjonært, fond og sammensetning vurderes løpende av forvalter).
- Finansco Global – 2 endringer: «iShares Developed Word Index Fund” og “KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II ut, «Vanguard Inv. Series Global Small Cap Index Fund» inn. (Finansco Global velger fond og er forvaltet på momentum-strategi).
- Finansco Valutasikret – «Storebrand Global Valutasikret», «Holberg Global Valutasikret» og «KLP Mer Samfunnsansvar ut», «KLP AksjeGlobal Flerfaktor», «Storebrand Global Multifaktor» og «KLP AksjeEuropa Indeks» inn. (Finansco Valutasikret velger fond og er forvaltet på momentum-strategi).
{{cta(‘295ba2e7-9e41-4d1e-b326-e231b6ad5e21’)}}Hva gir best risk/reward av aksjer og renter, og hva er risikopremien?
Det kan intuitivt høres rart ut at vi har økt aksjeandelen i FDA, og samtidig tar «risk off» i rentemarkedet. Svaret på det ligger blant annet i risikopremien vi oppnår i de ulike markedene.
På ett år har vi sett en vesentlig endring av forholdet mellom potensialet for avkastningsgenerering i både aksje- og rentestrategiene vi forvalter. Yield-nivåene i våre renteporteføljer har beveget seg fra ca. 8 % i starten av 2021 til ca. 6,5 % i starten av 2022.
På den andre siden har prisingsmultiplene (aksjemarkedets verdi representert som en multippel av aksjemarkedets aggregerte inntjening) i aksjemarkedet falt, selv om markedene er høyere i dag enn de var for ett år siden. Dette kommer av at selskapenes inntjening har steget mer enn aksjemarkedet det siste året.
Selskaper globalt prises til for tiden til ca. 17 ganger inntjening, og selskaper på Oslo Børs prises til ca. 13 ganger inntjening. For ett år siden var prisingen 22 og 19 ganger inntjening for hhv. Verdensindeksen og Oslo børs.
Når en indeks har en pris som er 13,5 ganger så stor som inntjeningen betyr det at indeksen har en inntjening på 1/13,5 = 7,4 %. Inntjening er det som driver aksjemarkedene på lang sikt, og når inntjening har økt fra 1/19 = 5,2 % (i februar 2021) til 7,4 % har markedet en annen forutsetning for å levere avkastning i årene som kommer. Dette prosenttallet kalles earnings yield og er en rimelig god estimator for langsiktig avkastningsforventning i aksjemarkedet.
Trenden viser at yielden i kredittmarkedet har falt med ca. 23 % (fra 8 % til 6,5 %) og «yielden» på Oslo børs har steget med ca. 42 % fra 5,2 % til 7,4 %.
For å omsette dette til hvordan utsiktene er for den samlede porteføljen din:
Ved å øke aksjeandelen, men fortsatt være undervektet aksjer i FDA, har vi startet en prosess for å utnytte det som etter hvert har potensiale til å bli virkelig billige aksjemarkeder. Om derimot aksjemarkedene snur oppover vil vi også ha en viss del i oppgangen. I rentemarkedet har vi gått tilnærmet ut av risiko, og det kan bety at vi går glipp av en viss oppgang, dersom markedsforholdene raskt bedrer seg. Men prisingen av kredittobligasjoner er så høy at direkteavkastningen uansett vil være ganske lav.
Vi anser derfor at potensialet for å gå glipp av avkastning ved å sikre pengene er lavere i renteporteføljene. Og dersom denne markedsuroen virkelig eskalerer til et stort og dramatisk børsfall vil vi ha mulighet til å flytte rentepengene over i aksjemarkedet, og da er det viktig at ikke også rentepengene har vært utsatt for betydelige kursfall.
Men skal vi gå fra renteportefølje(r) til aksjeporteføljer kan vi da ikke gjøre dette via porteføljeforvaltnings-avtaler, det blir eventuelt en diskusjon mellom oss som formuesforvalter og hver enkelt kunde.
Markedssyn
Som varslet i forrige utsendelse er det trolig en energikrise i emning. Olje- og gassprisene fortsetter å stige ganske kraftig, noe som forrige uke førte til at Oslo Børs en stund var oppe og snuste på rekordnivåer, før meldinger om eskalerende russisk brutalitet også sendte Oslo Børs nedover igjen i slutten av uken. Dramaet i energimarkedene er neppe over, og oljeanalytikerne stusser over at ikke oljeprisen er enda høyere. Kraftig stigende olje- og energipriser er fortsatt en betydelig risiko i tiden som kommer.
Selv om nyhetsbildet preges av krigen (og en AP-nestleder som virrer seg inn bortforklaringer og velregissert kommunikasjonsspinn) kommer det også andre nyheter av betydning. Forrige uke kom en ny opprørende klimarapport fra FN, som viser at det grønne skiftet blir mer omfattende enn antatt, og at endringene er mer drastiske enn hva vi har trodd til nå.
Dette – sammen med et Europa som nå vil ha enorm investeringsvilje for å gjøre seg mindre avhengig av russisk olje og gass – vil kunne ytterligere aktualisere investeringer i bærekraftige selskaper og fornybar energi. Så får vi også håpe at dramatikken i russiske angrep rundt det største kjernekartverket i Europa ikke ytterligere forsinker eller begrenser nødvendig satsning på kjernekraft.
Det haster – både å investere ytterligere i fornybar, men også å sikre krafttilførsel via stabil kjernekraft.
Finansco kommer til å fortsette å ha bærekraftige investeringer som sin hovedsatsning, og mener fortsatt denne typen investeringer vil være i en positiv megatrend, som kommer til å tiltrekke seg betydelig kapital.
Krigen går dessverre nå, etter hva vi kan lese av kvalifiserte uttalelser, over i en enda mer brutal fase, og hvor de sivile lidelsene vil bli enda verre. Det påvirker oss på et menneskelig plan, og det vil antakelig også påvirke kapitalmarkedene negativ.
I uken som kommer vil vi trolig bruke en eventuell panikk til å vekte oss opp i aksjer i FDA, mens vi fortsatt vil holde et tett blikk på tall som påvirker renter og inflasjon, og vi vil også følge utviklingen i energiprisene.
Selv om stigende energipriser er negativt for de fleste selskaper og konsumenter er det likevel noen som blir rike…
Og 2022 kan bli helt ellevilt
Grafen er hentet fra Holberg
LES MER: