Artikkelen er publisert slik den ble i Finansavisen den 19. november
– Rentefond med fastrente inngått på lave nivåer er ikke særlig gunstige, hvis markedsrenten i etterkant stiger, men fastrentefond kjøpt før rentene begynner å falle er absolutt gunstige, påpeker Arnesen.
– Desto lengre durasjon eller rentebinding, desto større effekt får endringer i markedsrenten på rentefondets avkastning, noe som kalles rentefølsomhet.
Typisk utstedes norske og nordiske obligasjoner, og særlig høyrenteobligasjoner, imidlertid med flytende rente, noe som betyr at de seneste årenes rentehevinger har bedret avkastningen.
– Er vi på eller nær en rentetopp, og rentene igjen faller tilbake, vil disse høyrentefondenes avkastning falle, advarer rådgiveren.
– Da vil fond som investerer i obligasjoner med fast rente og lang durasjon kunne bli vinnerne, ettersom disse høster kursgevinster ved rentefall.
Selv betviler Arnesen at vi får noe kraftig snarlig rentefall, så nordiske høyrentefond med flytende rente bør kunne fortsette å betale bra en god stund til. Han anbefaler imidlertid at man følger med på rentemarkedet, slik at man er forberedt, når pilene for alvor begynner å peke nedover.
Rotasjon til fast rente
– Gitt dette bakteppet, hvordan ville dere fordele kapitalen mellom ulike typer rentefond?
– Dette avhenger av individuelle preferanser og formål, plasseringens tidshorisont og den gjeldende markedssituasjonen, svarer Finansco-partneren.
– Generelt kan man fortsatt ha en ganske stor andel i nordiske høyrentefond, så lenge man forstår hvordan de påvirkes av renteendringer samt har en plan for å rotere fra flytende rente til fastrente og mellomlang/lang durasjon, når man forventer rentefall.
Arnesen ser muligheter for at Finansco vil ha gjennomført en slik rotasjon for sine kunder allerede i løpet av de kommende 12 månedene – om ikke før.
– De som derimot er passivt plassert i rentefond, slik en god del bankkunder er, eller kun kjøper fond basert på historisk avkastning, kan fort få seg en kjip overraskelse det neste året eller to, advarer han.
Renteoppgangen svir
– Man burde åpenbart låse inn så høye renter som mulig, så lenge som mulig, men hvordan kan man ha noen realistisk forventning om når rentetoppen er nådd?
– Jeg skulle gjerne hatt en glasskule som fortalte meg det, men det er vanskelig å vite om og når rentetoppen er nådd, svarer rådgiveren.
– Selv Norges Bank har bommet ganske grovt i tidligere beregninger, men det er tegn på at de høyere rentene begynner å «bite», så sentralbanken bør være forsiktig med å gå veldig mye høyere med rentebanen.
Misligholdene kan øke
– Høyrentefond har gjort det bra i en lang periode, men vil ikke deres avkastning falle mye i en periode med økonomisk resesjon og økte mislighold?
– Historisk har misligholdene i resesjoner kun redusert deres renteavkastning med 1,5–2 prosentpoeng i snitt, svarer Arnesen.
– Et fond som er lite diversifisert mellom selskaper eller har høy sektorkonsentrasjon kan imidlertid rammes hardere.
Dette innebærer at investorer bør ha et aktivt forhold til sine plasseringer, søke diversifisering og ha god risikostyring, ifølge rådgiveren.
Blodbad i næringseiendom
–Hvor viktig er geografisk og sektordiversifisering generelt i en renteportefølje?
– Diversifisering er bra, men det holder ikke bare å spre sine midler på forskjellige typer investeringer og aktivaklasser, dersom disse mer eller mindre beveger seg synkront – da er det ikke reell diversifisering, sier Finansco-partneren.
Han mener den seneste tidens blodbad i næringseiendom, inkludert gjeld til disse, illustrerer hvor viktig det er å være bredt diversifisert.
– Det går greit en stund, men når det snur, er det vanskelig å komme seg ut på fornuftige priser, utdyper han.
– Blir man grådig, og sitter for lenge, kan man gjøre stor skade i en portefølje.
Anbefaler å valutasikre
– Bør man sikre valutaeksponering i rentefond?
– Ja, hovedregelen er at man bør sikre renteplasseringer i norske kroner, ettersom valutakurssvingningene tidvis kan være så store at den underliggende renteavkastningen blir minimert eller, i verste fall, borte, råder Arnesen.
– Da blir man sittende vel så mye med et «valutaspill» som en investering i rentepapirer, og det er neppe hensikten for de fleste.
At kronekursen er historisk svak underbygger argumentet, ifølge rådgiveren.
Hovedregelen er at man bør sikre renteplasseringer i norske kroner.
ANBEFALER FOND: Partner og rådgiver Christian Kallevig Arnesen i Finansco. FOTO: HEGNAR
Kjøp helst rentefond
– Har du andre råd til investorer som ønsker å sette sammen en renteportefølje?
– Ja, det er: 1. Kjøp fond. 2. Kjøp fond. 3. Kjøp fond, svarer Arnesen med et glimt i øyet.
– Det føles kanskje som om utfallsrommet er mindre enn for aksjer, noe som generelt stemmer, og ved en konkurs står långiverne normalt foran aksjonærene, når boet skal gjøres opp, men foruten det tar for mange for lett på investeringer i rentefond og mekanismene som her er gjeldende.
Arnesen anbefaler dessuten at man velger fondsforvalter med omhu.
– For eksempel har høyrentefond forvaltet av uavhengige og spesialiserte forvaltningsmiljøer i de seneste tre–fem årene jevnt over levert ganske mye høyere avkastning enn dem forvaltet og solgt av bankene, påpeker han.
– Av de 14 rentefondene på vår anbefaltliste, forvaltes kun tre av en av storbankene.