En rekke norske gründere har de siste årene solgt livsverkene sine og fått betydelig økning i ligningsformue. Mange har tredoblet formuen siden 2020, og sitter nå med store, likvide midler – noe som gjør formuesskatten mer håndterbar, selv om den ikke har blitt lavere.

Få av gründerne har flyttet ut av landet, og salgene har gitt økte skatteinntekter til staten. Samtidig peker flere på at salgene kan bety færre aktive eiere i norsk næringsliv.

Godt nytt for Finansco

Trenden er gode nyheter for Eirik Furuseth. Han er gründer og partner i formuesforvalteren Finansco, og bekrefter at de ser mange nye formuende som banker på døren.

– Vi lager som regel en komplett plan for forvaltningen av formuen. Ofte går 70 prosent inn i aksjefond og 30 prosent inn i rentefond. I planen ligger det at kunden skal kunne leve av realavkastningen.

– Det er bra for Finansco. Vi får nye kunder. Men det er jo ikke bra for Norge. Vi får passive fondsinvestorer i stedet for aktive bedriftseiere. Du mister langsiktigheten og det lokale engasjementet.

Vi må huske at en lokal bedriftseier ofte har stor betydning for lokalmiljøet, som sponsor for idrett eller frivillighet, sier Furuseth.

Furuseth er enig i at skatteregningen ikke blir noe mindre.

– Nei, snarere tvert imot. Tidligere har jo disse eierne hatt stor rabatt, gjerne ved at de har eid et unotert selskap. Når er disse investeringene gjort likvide. Da får du selvsagt økt ligningsformue.

Men skatteregningen blir nå enklere å håndtere, påpeker han.

– Det er enklere å håndtere, med likvide midler. Vi lager også ofte uttaksplaner som skal dekke skatteregningen, sier formuesforvalteren.

– Livet blir mer behagelig, men mye mindre spennende.

Les hele saken i Finansavisen (bak betalingsmur).