Ekspert: Rentefondet du bør eie nå

Rentefondene som stiger i verdi når renten faller. - Dette kan fort bli et tog som går fra en, advarer ekspert. VG, 13. mars.

    Vi i Finansco har bred erfaring innen formuesforvaltning, kapitalforvaltning og forretningsførsel.



    Jeg ønsker mer informasjon om følgende



    Når du klikker på send inn, gir du Finansco tillatelse til å lagre og behandle de personlige opplysningene som ble sendt ovenfor for å yte forespurt tjeneste.

    Artikkelen er publisert som den ble på VG 13/03/24.

    – Mange handler nok fond basert på historisk avkastning. Gjør man det med rentefond, som har tjent på renteoppgang, vil man med stor sannsynlighet få seg en overraskelse fremover. Fondene som har vært taperne frem til nå, kan fort bli vinnerne, og vice versa. 

    Det sier Christian Kallevig Arnesen, partner og senior formuesforvalter i Finansco.

    I takt med renteøkningene fra sentralbankene, har mange rentefond opplevd en ny vår de siste årene. Fra å være et produkt få vurderte seriøst å plassere pengene sine i, har rentefond igjen blitt attraktivt når rentenivået har steget. 

    De beste høyrentefondene har gitt en solid avkastning, helt opp mot 17 prosent det siste året for de beste. 

    Men nå som de aller fleste ekspertene mener at rentetoppen er nådd, kan det bli tøffere tider i disse fondene i årene fremover.

    Løsningen er å lete etter rentefond med middels eller lang durasjon, ifølge Arnesen.

    – Da låser man, enkelt sagt, inn den høye renten ved å kjøpe rentefond med lang durasjon. Det blir en slags fastrente. Man får også en positiv effekt hvis markedsrenten settes ned, ved at man sitter igjen med et fond som eier lånepapirer som vil være enda mer attraktive i markedet enn de var før markedsrenten ble redusert. Det vil man få kursgevinster på.

    Ida Wolden Bache
    AVGJØRENDE: Det Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache gjør med styringsrenten fremover, vil få betydning for hvilket rentefond du bør velge. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

    Foretrekker fond

    Arnesen bruker et eksempel for å forklare dette: 

    Et rentefond har lånt penger til en bedrift med en rente på 8 prosent, og hvor markedsrenten er 5 prosent. Så settes markedsrenten ned til 4 prosent. Da vil nye lånepapirer som utstedes kanskje få en rente på 7 prosent, samtidig som at det eksisterende lånepapiret med 8 prosent rente da blir enda mer attraktivt i markedet. 

    – Et rentefond består av mange lånepapirer som vil ha forskjellige durasjon, så det er ikke et 1:1 -forhold her. Det vil du få i enkeltobligasjoner, men det vil jeg fraråde privatpersoner å investere i. Det er mye mer teknisk og vanskeligere å investere i enkeltobligasjoner enn for eksempel i enkeltaksjer. Jeg synes at den beste måten å eie obligasjoner på er gjennom fond.

    Kjøpt rentefond uten å forstå mekanismene

    Arnesen mener dette kan sammenliknes med at så få bandt boliglånsrenten da det var mulig å gjøre det til en rente under 2 prosent. 

    – Dette kan fort bli et tog som går fra en. Det virker jo nå ufattelig åpenbart at man burde bundet boliglånsrenten på de lave nivåene vi så tidligere, og man kan fort få den samme opplevelsen med rentefond om noen år. Jeg tror nemlig at man om noen år vil stille seg spørsmålet om hvorfor man ikke bandt rentefondspengene nå, når alle er enige om at renten skal ned fremover. Det er nok mange som har kjøpt rentefond uten å skjønne mekanismene i disse fondene, og som fremover vil sitte med rentefond som normalt taper på at markedsrenten settes ned. Disse vil kunne få seg en negativ overraskelse de neste 2-3 årene. 

    Skulle rentene derimot fortsette å stige, vil kursen på lånepapirene og rentefondene med fast rente falle.

    Økt etterspørsel

    Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet, sier at de har merket økt etterspørsel etter obligasjonsfond med lang durasjon.

    – Enkelte ønsker å posisjonere seg for at rentetoppen er nær, og da kan obligasjonsfond med lang rentedurasjon være en måte å låse inn en relativt høy rente.

    En fordel med obligasjonsfond med lang rentebinding, er at disse fondene som regel er negativt korrelert med aksjemarkedet, påpeker Sættem.

    – Aksjemarkedet faller som regel for økonomien går dårlig. Da setter som regel sentralbankene renten ned. Da faller som regel også de lange rentene, og da øker verdien på Investment Grade obligasjonslån, med lang rentebinding.

    Bjørn Erik Sættem
    SPAREØKONOM: Bjørn Erik Sættem. Foto: NORDNET

    Nytter ikke med høyrentefond

    Arnesen i Finansco vil ikke kalle det et veddemål å investere i rentefond med lang durasjon nå, men anser det mer som en sikring. 

    – Er du bekymret for utviklingen i aksjemarkedet fremover og ønsker å holde deg utenfor aksjemarkedet, nytter det ikke å selge aksjene og kjøpe høyrentefond. Høyrentefond har lavere risiko enn aksjefond, men det er fortsatt aksjelignende risiko i disse. Du kan ikke kjøpe et hvilket som helst rentefond for å sikre deg, så enkelt er det ikke. Får vi et større aksjemarkedsfall og sentralbankene setter ned renten, vil du få positiv avkastning i rentefond med lang durasjon, og derfor kan dette være en fin sikring i en diversifisert fondsportefølje.

      Meld deg på vårt nyhetsbrev




      Ved å sende inn gir du ditt samtykke til å motta nyhetsbrev og annen relevant informasjon fra oss. Du kan når som helst avregistrere deg fra våre utsendelser.