Denne uken har gründer og partner i Finansco, Eirik Furuseth, stilt opp i «Sommerspørsmål»-spalten til Finansavisen. Under kan du lese spørsmålene og svarene, eller så kan du lese det i digitalutgaven (bak betalingsmur).
Hva tenker du om Kjell Inge Røkke, Bjørn Dæhlie og alle andre som har valgt å flytte fra Norge fordi de ikke vil betale så mye skatt?
– Blant annet EU har jo regelverk for å hindre myndigheter i å gi økonomiske fordeler til sine egne bedrifter og investorer. Da er det smått utrolig å tenke på at i Norge så diskriminerer vi norske bedriftseiere og gir utenlandsk eierskap en betydelig konkurransefordel. Det er så dumt at det nesten ikke er til å begripe.
– Vi inviterer til et kappløp der nordmenn skal hoppe over en hekk hvert år, mens utlendingene får løpe flatt. Private bedrifter og private bedriftseiere bør være en positiv kraft i sitt lokalmiljø, vi bør bidra med å sponse breddeidrett, kultur, korps og positive tiltak i det nærmiljøet man henter kunder og ansatte. Dette mister vi når vi selger ut Norge til kortsiktige PE-fond og internasjonale konsern.
– Norge eksporterer for tiden forretningstalent, kapital og entreprenørskap og importerer klanstrukturer og sosiale problemer, og det verste med dette er at det er konsekvensene av en villet politikk. Vi er i ferd med å bli et filial-land, mens regjerningen snakker om «rettferdig fordeling». Ideologi trumfer sunn fornuft og nasjonens beste.
Ap vil ikke kutte formuesskatt, Høyre vil kutte på arbeidende kapital, men ikke bankinnskudd, bolig, utleiebolig, hytte, bil og båt, mens FrP vil kutte på alt. Hva vil du og hvorfor?
– Arbeidende kapital er i mine øyne et meningsløst begrep og vi bør likebehandle alle aktiva. Dersom man absolutt skal ha formuesskatt så bør man sidestille unoterte og noterte aksjer, pensjonsavtaler og primærbolig. Jeg tror mange rett og slett ikke forstår hvor problematisk det er å skattlegge ikke-realiserte gevinster og verdier, så dersom man gjorde dette rettferdig og behandlet alle verdier og aktiva likt, ville man fått en bredere forståelse av hva effektene av formuesskatt er for dem som må betale den.
– SSB var jo ute med en rapport hvor de la til verdiøkning i bedrifter som inntekt for aksjonæren. Det hadde jo vært interessant å se reaksjonene på dersom alle fikk løpende inntektsbeskatning av verdiutviklingen i boligen sin..
– Hvis jeg kunne gjøre umiddelbare endringer i skattesystemet ville jeg satt utbytteskatten til 30 prosent, satt formuesskatten flatt til 0,3 prosent og hatt bunnfradrag på 100 MNOK uten verdsettelsesrabatter, og benyttet prinsippene over. Dersom det skulle oppstå et stort problem med at staten blir for fattig, ville jeg økt selskapsskatten med 1-2 prosentpoeng, men det er jo fullstendig unødvendig.
–Norge har 20 prosent av vårt skyhøye offentlige forbruk allerede løpende dekket av finansavkastningen fra SPU, som er å betrakte som en vedvarende lottogevinst så godt som ingen sammenlignbare land har.
– Vi burde hatt alle muligheter til å lage en skattemodell som gjorde oss attraktive og som ville tiltrekke oss innovasjon, kapital og entreprenørskap. Dette får de altså til i Sverige, men Norge kan visst ikke ta seg råd til å gjøre det rasjonelt å starte eller å eie private bedrifter i landet vårt, for da kan det bli urettferdig.
Hele verden har kuttet rentene, mens Norges Bank har holdt rentene høye. Mener du Norges Bank er for aggressive/haukete med rentene?
– Norge har i teorien lav arbeidsledighet, mens vi kamuflerer realitetene med ulike trygdeordninger, 100 prosent sykelønn og livstidskontrakter i offentlig sektor. Rentene holdes oppe av at staten eser ut, og at valutakursen vår går i bøtta.
– Jeg synes ikke Norges Bank er å kritisere, men fikk litt rykninger når representanter for regjerningen gikk ut og tilskrev det eneste og overraskende rentekuttet vi har fått, til «trygg økonomisk styring». Vi har vel nær de høyeste rentene og den svakeste valutakursutviklingen i Europa.
Før var Erna stjerna. Bør hun trekke seg, og hvem i Høyre kan ta over? Eller er det bare å gi roret til Sylvi?
– Det ville være helt meningsløst av Erna å trekke seg nå, men dersom de borgerlige taper valget bør og vil hun trekke seg som leder i Høyre. Jeg er generelt ikke så veldig glad i personfokuset, og synes det blir for mye negativt mot Erna nå.
– Ine Eriksen Søreide er bunnsolid, men ryktene sier at hun ikke vil. Sylvi Listhaug har imponert over lang tid, hun er klar og tydelig på at vi trenger norske bedriftseiere, og sammen med Ketil-Solvik Olsen tror jeg hun kan få til mye bra. I det siste synes jeg Nikolai Astrup har giret om og drevet solid valgkamp for Høyre. Dersom de borgerlige vinner valget håper jeg Alfred Bjørlo blir næringsminister og Abid Raja får ansvar for integrering.
– Min soleklare favoritt-politiker er Ola Svenneby – jeg ser frem til han er klar til å lede landet, og gjerne med Peter Frølich som en fremtidig utenriksminister.
Mener du vi trenger et norsk DOGE? Hva konkret mener du bør kuttes, og hvem burde være Norges Elon Musk?
– Norge trenger definitivt et «DOGE», men med en litt annerledes inngang enn hva Musk tok. Vi burde begynne med å legge ned samtlige statlige investeringsfond (Investinor, Nysnø etc). og legge Folketrygdfondet inn under SPU. Staten er helt elendige til å finne vinnere, men tapere er gode til å finne staten. Da Støre sa at «det vi hører når vi besøker næringslivet er at de ønsker en mer aktiv stat» foran forrige valg, var det (i tillegg til å være blank løgn – hvem i næringslivet hadde han besøkt, møbelprodusenten Vestre!?) en forsmak på hva vi hadde i vente.
– LO overfører titalls millioner til AP, som responderer med å sponse fagforeningskontingent med milliarder i skattefradrag. Få det bort, sammen med «Skattefunn» og alskens subsidier og støtteordninger. Stans all statlig sponsing av religiøse organisasjoner, men la staten ivareta kirkebygg. Så bør man slanke Statkraft og en rekke statlige virksomheter, og overlate vurderingen av hva som lønner seg fremover til privat risikokapital, istedenfor å jage denne kapitalen ut av landet.
– Jens Rugseth har startet opp og utviklet en rekke virksomheter, og vel børsnotert 5 av dem. Til sammen snakker vi om for tiden 20.000 arbeidsplasser i noe sånt som 50 forskjellige land. Det er en voldsom prestasjon, og den typen prestasjoner får for liten oppmerksomhet i Norge. Man kan ikke levere sånne resultater uten å holde orden også på kostnadssiden, og jeg ville gjerne sett Jens Rugseth sammen med «Sløseriombudsmannen» Are Søberg, til å lede et norsk DOGE.
Norge og Europa skal bruke enorme beløp på forsvar de neste årene. Er det riktig, eller kaster vi bort pengene fordi vi overvurderer trusselen fra Putin?
– Vi overvurderer neppe trusselen fra Putin, og for et lite rikt land som Norge er det helt essensielt at suverenitet, demokrati og frihet består. Den norske modellen har vært å gjøre seg fullstendig avhengig av USA, samtidig som vi har politikere på venstresiden som bygger hele sin utenrikspolitiske forståelse på at de hater nettopp USA. Sett fra USA må det jo se ekstremt dumt ut.
– Vi er helt nødt til å ruste opp, og samkjøre oss med Europa, og da særlig den europeiske pilaren av NATO. Og det er helt essensielt også for Norges sikkerhet og våre interesser at Putin ikke vinne frem i Ukraina. Våre ukrainske brødre og søstre betaler prisen for å kjempe for et fritt Europa, og vi bør støtte dem med det vi kan.
– Som alltid når store midler skal investeres er det fare for at midlene allokeres feil og lite effektivt. Jeg blir i så måte veldig lite beroliget av at AP-nepotismen fører Marthe Gerhardsen inn som statssekretær i Forsvarsdepartementet, som premie for å ha gjort en katastrofal jobb i Oslo-skolen, og at vi har en så svak forsvarsminister. Hva kan de egentlig om feltet de leder?
Har du bekymring for hva Donald Trump kan foreta seg som president, i så fall hva?
– Min største bekymring er at han vender Ukraina og Europa ryggen. Dessverre er demokratiene samlet sett på vikende front i hele verden, og Trumpismen bidrar til uro. Jeg savner tiden hvor jeg så opp til amerikanske ledere og amerikanske verdier.
Norge har verdens beste sykelønnsordning og verdens høyeste og dyreste sykefravær. Nytter regjeringens tiltak eller bør legene ettergås, og bør det koste å være syk?
– Staten har fullstendig abdisert i trepartssamarbeidet, og IA-avtalen er en vits. De har vel hatt seminar i 24 år nå, og resultatoppnåelsen er nøyaktig den samme i hele perioden.Norge har god folkehelse, de friskeste arbeidstagerne i verden og et godt men dyrt helsevesen.
– Målsetningen var fra starten å redusere sykefraværet med 20 prosent. Det har ALDRI blitt nådd i Norge, som skiller seg fra sammenlignbare land som ikke har fokusert på «arbeidsmiljø» (Nederland og Sverige). IA-parene fortsetter å satse på arbeidsmiljø, når det åpenbart ikke reduserer sykefraværet.
– Vi har hatt 24 år med prioritering av særinteresser, fremfor å faktisk jobbe mot redusert sykefravær. Felleskapet plukker opp regningen, mens partene skryter av hvor fantastisk samarbeidet er, og hvor flott alt fungerer. Hvor er resultatorienteringen? Konklusjonen er åpenbar: Partene i arbeidslivet må fratas vetoretten!Det farligste en polakk eller svenske kan gjøre er å reise over grensen til Norge. Da blir de brått like syke som nordmenn, de også.
– Årsaken til høyt sykefravær er ikke arbeidsmiljø. Vi har ikke dårligere arbeidsmiljø enn de har i andre land.
– Sykmeldinger knyttes til diagnoser fordi systemet krever det. Vanlige diagnoser for sykmeldinger er slapphet/tretthet, ryggsmerter, psykisk ubalanse som er situasjonsbetinget, og uspesifikke psykiske plager. Dette er plager de fleste voksne har iblant, enten man er sykmeldt eller ikke.
– Ifølge OECD kan Norge redusere sykefraværet betydelig ved å endre litt på de økonomiske incentivene for arbeidstagere og arbeidsgivere. Det er godt dokumentert at økonomiske incentiver for arbeidsgivere og arbeidstagere påvirker sykefraværet.
– «Dette har vi råd til» er visst gjennomgangsmelodien. Men vi har ikke råd til å ha et skattesystem og forutsigbare rammebetingelser som gjør det rasjonelt å starte opp eller eie bedrifter fra Norge.
Regjeringen jakter tiltak i dagligvarebutikkene for å kutte prisen på mat. Er det noen vits, eller er det på tide å gjøre noe med tollmurene som beskytter norsk landbruk, norsk næringsmiddelindustri og norske dagligvarebutikker?
– Politikere som går ut med store overskrifter om hva de skal gjøre for å få ned prisene er like kostelig hver gang. Ønsker de å få ned matvareprisene får de senke tollmurene. Men jeg skulle gjerne sett flere aktører og bedre konkurranse i dagligvaremarkedet, særlig på kvalitet. Jeg har nettopp kommet hjem fra ferie i Spania. Forskjellen på utvalg, pris og kvalitet i matvarebutikkene er slående.
Mange nordmenn eier en Tesla. Og mange eier Tesla-aksjer. Hva mener du de bør gjøre med bilene og aksjene sine?
– Sarkasmevarsel: Dersom du er kjendis bør du drive posering og gå ut i avisen og si at du selger Teslaen din til høyest mulig pris, fordi du har høy moral. Da får du jo gratis markedsføring og kanskje du til og med kan kjøpe en EL-bil fra snille Kina for gevinsten?
– Jeg har aldri forstått prisingen av Tesla-aksjen, og skal derfor vokte meg vel for å gi noen vurdering av den. Selv foretrekker jeg verdipapirfond.
Svært mange har solgt utleieboligene sine som følge av at Erna og Jens har økt skattene på sekundærboliger, og Norges Bank har økt rentene. Hva bør gjøres for at det fortsatt skal eksistere et godt marked for utleieboliger i Oslo?
– Privat kapital er rasjonell, og for at boligutleie skal tiltrekke seg kapital må enten leieprisene ganske mye opp eller så må skattetrykket ned. Å sende leieprisene opp rammer de som allerede har lite og øker forskjellene.
– Det er ganske enkel matematikk, men når man hører en del politikere så ser de ut til å tro at medisinen skulle være å straffe dem som leier ut bolig fordi det er dyrt. Uansett må det bygges flere boliger, og da særlig studentboliger og små leiligheter i pressområdene.
Hvem i norsk næringsliv er du virkelig imponert over, og hvorfor?
Svein Støle, Trygve Hegnar og Jens Rugseth har alle bygd sukesessbedrifter fra bunnen av, og har egenskaper jeg respekterer og beundrer. I tillegg liker jeg det sosiale engasjementet til Johan H. Andresen, særlig innenfor rusfeltet. Jeg opplever at det er et paradoks at dem som lykkes med å bygge bedrifter blir møtt med mistenkeliggjøring og negativitet, mens vi hyller folk for å gå fort på ski.
Til de som har én million kroner de ønsker å investere, hvordan ville du ha investert én million kroner?
– Det kommer an på risikovilje og når man skal bruke pengene, men jeg ville som utgangspunkt satt halvparten i globale indeksfond hvor halvparten av det igjen var i valutasikrede andelsklasser. Så ville jeg satt 30 prosent i Finansco Dynamisk Allokeringer og de resterende 20 prosentene ville jeg satt i nordiske kredittfond og aktivt forvaltede norske aksjefond. Og jeg ville for all del styrt unna ilikvide «alternative investeringer», særlig «årgangs fond-i-fond PE-fond» og illikvide eiendomssyndikater.
Hvis du skulle ha veddet 10 000 kroner på hvem som vinner valget, hvem ville du satset på?
– Jeg velger å være optimist, og satser på at de borgerlige vinner valget. Kanskje vi får en «overraskelse» som at noen finner ut at Jens Stoltenberg skal til München kort tid etter valget? Da vil jo hele det sosialistiske korthuset rase sammen, og jeg tror ikke folk i Norge ønsker å få tilbake Vedum, eller håper at Kirsti Bergstø eller Mímir Kristjánsson skal få særlig påvirkning på norsk økonomi.
Hva er den beste og dårligste investeringen du har gjort?
– Den beste investeringen må være å starte opp Finansco for 17 år siden. Det har gitt veldig mye glede, søvnløse netter og lange arbeidsdager, og til slutt også en viss økonomisk suksess. Det beste har vært utrolig mange fine stunder sammen med dem som har bygget selskapet sammen med meg, og når vi har nådd nye milepæler. Jeg tror det beste er foran oss.
– Den dårligste er i hvert fall foreløpig at jeg skulle være smart og prøve meg på en enkeltaksje for ca. 3 år siden, og trodde jeg hadde regnet meg frem til at HAV-Group var billig. Jeg kjøpte for 1 million på kurs 10, og nå er kursen 7. Heldigvis har jeg hoveddelen av mine investeringer i Finansco-aksjer og Finansco sine porteføljer.
Hvilken vin vil du servere dine gjester når de overraskende kommer på besøk i sommer?
– Vi er jo enkle mennesker oppe i Holmenkollen, så da blir det en iskald Domaine Ott Château de Selle Rosé eller noe snadder fra Montrachet.