At finansmarkedene drives av grådighet og frykt er noe som de fleste av oss kan være enige i. I Finansco mener vi imidlertid at det er fundamentale forhold som økonomisk vekst, selskapenes inntjening, prising, risikopremier, renter og inflasjon osv. som over tid bestemmer hvilken avkastning vi oppnår som investorer i finansmarkedene. Dette fokuserer vi på i vår forvaltning og rådgivning.
Da Trump overraskende ble valgt til president 8. november 2016, falt vekstmarkedene 7% i løpet av en uke på frykten for at Trump ville starte en handelskrig som ville være negativt for vekstmarkedsland. Deretter steg vekstmarkedene med 52% til utgangen av januar i år, drevet av sterkere økonomisk vekst, bedre selskapsinntjening og i utgangspunktet lav prising.
Det fundamentale overstyrer frykten!
Nå når Trump i økende grad gjøre alvor av sine trusler om handelskrig med å varsle om eller innføre toll på import av stadig flere varer fra stadig flere land, ser vi at frykten har vendt tilbake til finansmarkedene. Er denne frykten reell, kan en eskalerende handelskrig endre de fundamentale forholdene som driver finansmarkedene eller er dette mest støy som vil forsvinne igjen og som vi skal overse?
Handelskriger er ikke noe nytt. Fra man på midten av 1800 tallet bygget ned tollbarrierene mellom datidens økonomiske stormakter, England og Frankrike, motivert av Adam Smiths teori om arbeidsdeling mellom land og David Ricardos teori om komparative fortrinn, har frihandels-konseptet stadig blitt utfordret. Spesielt under depresjonen på 30-tallet opplevde man en handelskrig, startet av USA, som ifølge de fleste økonomer forlenget og forverret nedgangstidene og ifølge enkelte også bidro til annen verdenskrig.
Pubertal hanekamp
Tilbake til Trump. Den første runden med straffetoll på stål og aluminium for noen land antas å ha mer begrenset betydning fundamentalt sett for verdensøkonomien. Hadde det stoppet her, skulle hverken vi eller finansmarkedene være veldig bekymret for en slik «handelskrig». Det er imidlertid urovekkende at vi delvis har havnet i en pubertal hanekamp hvor hver trussel om toll møtes av en minst like sterk respons fra den som rammes. Når aktørene ikke lenger opptrer ansvarlig faller forutsigbarheten for finansmarkedene og dette vil markedene normalt reagere negativt på.
Det er mange som uttaler seg om mulige konsekvenser av en eskalerende handelskrig, men foreløpig ser vi få tegn til at dette har slått inn i estimatene for den fundamentale utviklingen. Om dette skyldes at man ikke tror på de negative effekter av en handelskrig eller at det er en treghet i endring av estimater, vil kun fremtiden vise.
Den kjente økonomen J.M Keynes er tillagt følgende sitat da han en gang ble konfrontert med at han hadde skiftet mening i en sak; «When the facts change, I change my mind. What do you do, sir?»
Effekt av en handelskrig
I en eskalerende handelskrig, må vi, alt annet like, regne med å se lavere økonomisk vekst, lavere produktivitet og lavere global handel. Arbeidsledigheten vil stige, inflasjonen vil øke og gi høyere renter og investeringene vil falle. I dagens integrerte verdensøkonomi, vil få eller ingen land, markeder eller selskaper ikke bli negativt påvirket og det vil være få steder å «gjemme seg».
Skulle vi mot formodning, få en negativ utvikling i fundamentale forhold som beskrevet i avsnittet over, vil markedssynet vårt endres og risikoen i porteføljen reduseres videre ned fra dagens nivå! Vi er ikke der nå men følger tett om «facts change»
Kjetil Gregersen
Kjetil er Senior Porteføljeforvalter hos Finansco. Kjetil har lang og variert erfaring fra både porteføljeforvaltning, finansrådgivning og styrearbeid. Kjetil har en MSc i Economics and Business Administration fra NHH. På fritiden liker Kjetil å lese, se på fotball og utforske nye temaer som interesserer han.
[gravityform id=»10″ title=»true» description=»true»]