Markedskommentar for januar 2023

Kort oppsummert:

– Knallsterk åpning på 2023
– To ulike markedsyn for 2023
– Nærmer vi oss toppen for sentralbankrentene?
– Lavere rente i Norge enn ute – kronesvekkelse?

 

Knallsterk åpning på 2023

Etter en unormal svak desember – en måned som normalt er positiv – i finansmarkedene, så har 2023 åpnet med en tilsynelatende nyvunnet optimisme. Alt som var negativt i 2022 har vi lagt bak oss og nå er det mulighetene, i et foreløpig blankt år, som vi har i vente. Jeg skriver litt mer om dette lenger ned i markedskommentaren.

I lokal valuta steg internasjonale aksjemarkeder mellom 4 % og 1 0%, med Europa som det sterkeste markedet. Oslo Børs gikk dels mot denne strømmen og steg med kun med 0,5 %. Kanskje ikke så rart når Oslo Børs var så vidt i minus i fjor mens internasjonale markeder falt mye.

Den norske kronen svekket seg mot de fleste valutaene, så omregnet til NOK var avkastningen enda litt bedre, som vist i tabellen under:  

Det finnes et ordtak som sier at «som januar blir, blir også resten av året».  Historisk skal det ha vært en god sammenheng mellom avkastningen for januar og resten av året. En positiv januar måned ville gi et positivt år.  Det seneste 10-året ser denne mulige sammenhengen ut til å ha svekket seg, så dette signalet er det nok ikke så mye å satse på lenger.  Men hva kan vi ha i vente for resten av året?

To ulike markedssyn for 2023

Det er jo normalt at det er ulike syn på, og forventninger til, markedsutviklingen fremover, så også for 2023. Vi har lagt bak oss et negativt år, både i aksjemarkedet og rentemarkedet. Usikkerheten er større enn på lenge om hvilken retning markedene vil ta, både for hele året, og gjennom året. Med et slik bakteppe har de mulige utfallsrommene for 2023, som nå tegnes opp fra de ulike strateger og andre markedsaktørene, et større sprik enn på mange år.  De aller fleste er enige om at det er inflasjonsutviklingen, og den korresponderende sentralbank-politikken fremover, som vil gi premissene for markedene fremover.

I det mer optimistiske markedssynet, så er de aller fleste sentralbanker i ferd med å nå en topp i renteoppgangen. Videre så tror man at sentralbankene allerede i år vil signalisere at rentene skal ned igjen og de mest optimistiske ser muligheten for at noen sentralbanker kan ha begynt å kutte rentene før årsskiftet. Hovedbegrunnelsen er at inflasjonstallene ser ut til å ha nådd en topp og er nå allerede på god vei nedover igjen. I den grad det blir resesjon i noen regioner, som flere signaler indikerer, så forventer man at disse blir moderate og forholdsvis kortvarige. Dette scenariet deles foreløpig ikke av sentralbankene, så her vedder du mot mektige motparter.

Men gitt at dette markedssynet blir rett, kan 2023 fort gi gode markeder å være investert i, både i aksje og rentemarkedet

Det mer pessimistiske markedssynet baserer seg på at inflasjonen viser seg å være vanskeligere å bekjempe enn antatt og å få varig ned igjen mot inflasjonsmålet. Risikoen her er da at sentralbankrentene må heves enda høyere enn det som legges til grunn i markedet i dag, samtidig som rentene må holde seg lengre opp enn det som det også legges til grunn i dag. I dette ligger det også dypere resesjoner i flere regioner for en lengre periode enn i scenariet over. Skjer dette, vil markedsuroen vi opplevde i 2022 fort komme tilbake igjen.

I skrivende stund tror jeg det er en større sannsynlighet for at vi, i hvert fall i første halvår, kan se noe som ligner på det pessimistiske markedssynet, med turbulens, svakere og retningsløse markeder. Markedsaktørene har for tidlig blitt for optimistiske på inflasjonsutviklingen fremover og dermed også på rentebanen til sentralbankene fremover. ref. mitt avsnitt under. Paradoksalt nok er det i slike perioder at man skal posisjonere for de gode markedene som historisk alltid har kommer i etterkant resesjoner.

Nærmer vi oss toppen for sentralbankrenter?

Ja det tror jeg, når vi ser hvor mye rentene er satt opp med i de fleste land i forhold til hvor de de startet.  De økningene som sannsynligvis gjenstår, er beskjedne i forhold til de økningene vi har hatt siden begynnelsen av fjoråret.  

Dette er også det som sentralbankene selv signaliserer, dog tror jeg det er en noe mer risiko på oppsiden, enn på nedsiden. Når jeg ser på implisitt prising i rentemarkedet, for hhv USA og Norge, prises det kun 0,25 % til 0,50 % ytterligere renteoppgang før toppen er nådd.  Europa som var senere ute med rentehevinger forventes å øke rentene med 1 % til sammen i første halvår. I den grad det prises inn rentenedgang, så vil dette først skje fra dagens nivå til neste år. Men da skal renten også godt ned igjen, men fortsatt ligge et godt stykke over nøytrale sentralbankrenter.  Og i tråd med det mer pessimistiske markedssynet beskrevet over, så er nok risikoen fremover mer på oppsiden enn nedsiden.

Lavere rente i Norge enn ute – får vi kronesvekkelse?

Norge har nå, og vil ha for første gang på mange år,  en lavere sentralbankrente enn i Europa og USA.  Både mot den amerikanske dollar og euroen er den norske kronen allerede på historisk svake nivåer, unntatt nivået ved utbruddet av COVID-pandemien. Gitt at den negative renteforskjellen vil vedvare eller sågar kan øke noe, er det større sannsynlig for, alt annet like, at kronen kan svekker seg ytterligere. For utenlandske plasseringer vil en ytterligere kronesvekkelse da gi meravkastning i forhold til avkastningen i lokal valuta. Det var dette som skjedde i 2022. Globale aksjer, målt i USD var ned 18 % i fjor, målt i norske kroner var de kun ned 8,6 % som følge av kronesvekkelsen.  

Husk, over tid går dette begge veier, og det å treffe på slike bevegelser er vanskelig.   Ønsker du å unngå slike svingninger i dine investeringer så har vi alternativer for dette i Finansco.
 
Oslo, 10. februar 2023
Kjetil Gregersen, CFA