Kort oppsummert:
– Hva kan vi vente oss av 2023
– De svakeste markedene i 2022
– Kombinasjonsfondenes død?
– Kan vi få en NOK-styrkelse i 2023?
Ikke noe desember-rally i aksjemarkedene i 2022
Desember måned har historisk vært en av de beste månedene i året for aksjer. Hven har ikke sett meglerhusenes desember-rally porteføljer, hvor årets taperaksjer blir månedens vinneraksjer. Slik har det ikke gått i år. I min forrige markedsrapport, hvor vi hadde lagt bak oss 2 positive måneder, gav jeg uttrykk både for at jeg ikke helt forstod oppgangen i markedene og var usikker på om dette kunne fortsette. Min skepsis ble godt bekreftet gjennom forrige måned. Signaler fra sentralbanker om at rentene skal videre opp selv med lavere rapportert inflasjon og at de ville holde rentene opp lenger enn det mange investorer la til grunn er vektige grunner til at markedet igjen svekket seg. At stadig flere nå forventer at vi får en resesjon i mange deler av verden hjalp heller ikke. At vi får resesjon i flere land i år, er vel nå nesten u-unngåelig. Hvor dyp resesjonene bli og når markedene begynner å se igjennom disse, tør jeg ikke mene noe om ennå. Men jeg tror nedsiderisikoen er større enn det motsatte den første delen av året
Hvordan ble så desember i tall? I lokal valuta falt markedene fra 1,5 % til 6 % hvor USA var svakest og fremvoksende markeder best. NOK bevegelsene mot andre valutaer spriket gjennom desember, så omregnet til NOK var fallet både større og mindre. USA fortsatt svakest med en nedgang på ca 7 % og best var Japan med en marginal nedgang på 0,5 %
Vi legger nå 2022 bak oss og for hele året var det ganske dype fall for de fleste markedene, noe som tabellen under viser. Igjen i lokal valuta falt globale aksjer med rundt 18 %, og det samme gjorde USA. Fremvoksende markeder var ned hele 2 0%. De beste markedene var Japan, med en nedgang på 4 % og Norge så vidt i minus med en nedgang på 1 %. Tabellen under viser avkastningen i NOK både for desember og for hele året i NOK. En svak NOK hele året under ett, har dempet en betydelig del av markedsfallet gjennom 2022.
AKSJEMARKED |
DESEMBER (I NOK) | HITTIL I 2022 (I NOK) |
| Verdensindeksen | -5,2 % | -9,0 % |
| Oslo Børs | -2,6 % | -1,0 % |
| USA | -7,1 % | -9,2 % |
| Europa | -1,0 % | -6,3 % |
| Japan | -1,9 % | -9,6 % |
| Fremvoksende økonomier | -2,7 % | -10,9 % |
De svakeste markedene i 2022
Vi er vant med at aksjemarkedet både har det største avkastningspotensialet og er det markedet som faller mest i negative markeder. Og når aksjemarkedene et år er negative, så vil vanligvis rentemarkedet redde noe av resultatene, ved at korte og lange renter faller. Forutsatt at man har en veldiversifisert portefølje av både aksjer og renter. Har det vært slik i år også? Nei, 2022 har vært svært unormalt. Utviklingen i rente og kreditt markedene i 2022 har vært like negative, og i noen tilfeller enda svakere enn aksjemarkedet. Det har vært få, om noen steder å gjemme seg. Når vi gikk inn i 2022 med renter på nivåer ned mot eller sågar under 0 % samtidig som kreditt spreadene var ganske lave, så burde det ikke komme overraskende at det var større risiko for høyere renter. Gjennom hele 2022 har sentralbankene vært på bakfoten i forhold overaskende høye inflasjonsnivåer, og rentehevingene har vært hyppige og store. Dette har slått negativt ut i hele rentemarkedet, hvor eksempelvis lange statsobligasjoner falt med 18-29 % målt i USD, litt avhengig av hvilket marked man ser på og fallet for industriobligasjoner og globale høyrenteobligasjoner i USD var på nivåer opp mot statsobligasjoner.
Et annet rentesensitivt markedet, børsnoterte eiendomsfond falt med opptil 40 % målt i USD i 2022, og her var Europa svakest. Kun rentemarkeder med lav renterisiko, som pengemarkedsfond eller nordisk høyrenter har greid seg ok gjennom året.
Til slutt litt «fun fact» om aksjemarkedet;
Selv i et så negativt år som i år hvor globale aksjer faller med 18 % så vil det alltid være noen aksjemarkeder som har gått bra. Hadde du for eksempel vært investert i Tyrkia, så ville du i USD fått en avkastning på hele 117 %! Det skulle man ikke trodd når man leser daglige nyheter fra Tyrkia. I den andre enden av skalaen har du Vietnam som falt 58 % målt i USD. Nå er det vel ikke så mange lesere av denne markedskommentaren som har fått med seg hverken oppturen i Tyrkia eller fallet i Vietnam så dette blir kun en kuriositet for oss alle, men det illustrerer at ikke alle markeder beveger seg likt og at en veldiversifisert portefølje er den beste løsning for langsiktig sparing.
Kombinasjonsfondenes død?
Etter et år som 2022, hvor både aksjemarkedene og de fleste rentemarkedene gav betydelig negativ avkastning, har en del stilt spørsmål om de tradisjonelle kombinasjonsfondene har avgått ved døden. At de ikke lenger fungerer som antatt. Tanken bak kombinasjonsfond, for eksempel et 60/40 kombinasjonsfond, er at andelen aksjer, her 60 %, skal gi god avkastning, mens renteporteføljen, her 40 %, skal gi lavere risiko og diversifisering. Når den ene delen faller, skal den andre delen stige. Når vi nå har lagt bak oss 2022, hvor både aksje- og rentedelen har gitt 15-20 % verdifall, har jo ikke den forventede risikodiversifiseringen slått til. For kombinasjonsfonds som kun investerer i de norske markedene har riktignok 2022 ikke vært så ille, takket være et aksjemarked som knapt falt og normalt med mer moderat renterisiko enn i internasjonale kombinasjonsfond.
Jeg tror definitivt kombinasjonsfondenes er død er sterkt overdrevet. Ser jeg på historien til kombinasjonsfond over mange år, er det forholdsvis få, og kortvarige perioder, hvor både aksjer og renter gir negativ avkastning i samme periode. Så stort sett har de fungert etter hensikten.
Etter et svakt 2022, hvor prisingen av aksjemarkedet har kommet ned og korte og lange renter kommet opp, er kombinasjonsfond nå bedre posisjonert for mer ruskevær, og det skulle komme.
Det du som investor i et kombinasjonsfond bør stille deg selv spørsmål om, er om du sitter i et riktig kombinasjonsfond. Mange kombinasjonsfond, forvaltes konservativt og avvikene fra en nøytral allokering mellom aksjer og renter og innenfor disse to delporteføljene er ofte beskjedne. Samtidig er kostnadene i mange av disse fondene forholdsvis høye i forhold til fondets aktivitetsnivå. En tilnærmet statisk portefølje og forvaltning bør du ikke betale for mye for. Da kan du alternativt gjøre det selv ved å kjøpe et rimelig aksjeindeksfond og et rimelig rentefond og komme billigere ut.
For et kombinasjonsfond, hvor det skjer en mer dynamisk forvaltning av porteføljen, mellom aksjer og renter, og innenfor de enkelte delporteføljene, så kan det forsvares å betale mer for god forvaltning. Som et eksempel på dette, med litt egenreklame, vil jeg trekke frem Finansco’s eget dynamiske kombinasjonsfond – Finansco Dynamisk Allokering. Som et eksempel på fondets aktivitetsnivå, så har aksjeandelen variert mellom 20 % og 80 % over de siste 3 årene. Vi tar aktive valg i porteføljen, vi har ikke alltid rett, men har hatt mer rett enn feil over tid. Fondet har 4 stjerner rating fra Morningstar på alle perioder fra 3 til 10 år, med stort sett lavere risiko og høyere avkastning enn gjennomsnittet. Kostnadsmessig ligger det også under gjennomsnittet i den gruppen av kombinasjonsfond som Finansco Dynamisk Allokering tilhører. Noe å tenke på?
Oslo, 16. januar 2023
Kjetil Gregersen, CFA