I Markedskommentar januar 2019 tar vi et tilbakeblikk på de viktigste hendelsene fra januar, hva dette betyr for dine investeringer samt våre forventninger til utviklingen videre.
Markedskommentar januar 2019
- Aksjemarkedene med sterkt comeback i januar
- Forventet inntjening i aksjemarkedene kommer ned
- Foreløpig grei prising i aksjemarkedene
- Mer moderate signaler fra sentralbankene
Markedsutvikling
Etter en svak periode for aksjemarkedene i fjor høst, fikk vi en meget positiv januar måned i alle markedene. I NOK steg globale aksjer med 5%, mens fremvoksende økonomier steg med hele 7,5%, og Japan var svakest med oppgang på 1,8%. Månedsavkastning i flere av disse markedene nærmer seg hva som normalt kan forventes på årsbasis, så man kan undres over hvor av årets potensiale som allerede er tatt ut. Når vi ser tilbake på 2019, kan januar godt ha vært den beste måned i markedet
Forventet inntjening faller
Etter en svak periode, bunnet inntjeningsforventningene i begynnelsen av 2016, og har helt frem til i fjor høst. Forventet inntjening og endringen i disse er en viktig driver for hvordan aksjemarkedene utvikler seg, dog ikke den eneste. I grafen under ser vi en klar sammenheng mellom endringen i forventet inntjening og markedsutviklingen, her ved globale aksjer. Vi ser tydelig at når fallet i forventet inntjening bunner ut i begynnelsen av 2016 og stiger igjen, så får vi oppgang i aksjemarkedene. På samme måte ser vi at da inntjeningsforventningene toppet ut og begynte å falle i fjor høst, så falt markedene også.
Foreløpig grei prising i aksjemarkedene
Med snart 10 års oppgang i aksjemarkedene etter finanskrisen skulle man tro at prisingen av aksjemarkedene begynte å bli høy og at nedsiderisikoen er økende. Det er de nok blitt, men som vi ser av grafen under, ligger nivåene for globale aksjemarkeder nå faktisk på historisk snitt siden 2001, basert på forventet inntjening.
Sentralbanken fremstår som mer moderate
Til forskjell fra tidlig i fjor høst, har forventningene til fremtidige rentehevinger hos sentralbankene moderert seg. Lavere forventninger til økonomisk vekst, inflasjon som foreløpig ser ut til å komme opp på, men foreløpig ikke overstiger de nivåer sentralbankene styrer etter ligger bak dette. I tillegg kan vi ikke utelukke at enkelte sentralbanker trekker markedsuro inn i sine løpende vurderinger. En utfordring med denne situasjonen, er at med unntak av USA, så har sentralbankene ikke fått hevet rentenivået fra bunnivåer, og heller ikke reversert andre stimuli og er dermed dårlig forberedt når neste nedtur en gang kommer
