Fall i aksjemarkedene i oktober
Aksjemarkedene leverte negativ avkastning i oktober. Nedgangen i de ulike markedene var på mellom 1 % og 4 % i lokal valuta. Oslo Børs var det eneste av markedene jeg følger som var opp, med rundt 1 %. Med en stadig svakere norsk krone endte de fleste markedene i pluss omregnet til norske kroner. Europa og Storbritannia var unntaket med en nedgang på henholdsvis 2,5 % og 1 %.
Jeg har til gode å se noen god forklaring på hvorfor høstmånedene oppfattes som perioder med svak eller negativ avkastning i aksjemarkedene. Dette omtales som enten en september-effekt eller en oktober-effekt. Er det slik at de fleste store kjente markedsfall historisk sett har skjedd i høstmånedene og skapt en myte, eller er dette reelt?
Uansett, vi har nå lagt disse to månedene bak oss. Får vi også lagt presidentvalget i USA bak oss, er ofte perioden fra nå og frem til årsskiftet en bra periode i markedene.
Selv med oktobers moderate korreksjon i markedene, er året så langt fortsatt en fest i mange markeder. Med unntak av Europa og Storbritannia, er de fleste markedene i tabellen under opp mellom 12 % og drøyt 21 %. Og med den betydelige kronesvekkelsen så langt i år, ligger 2024 an til å bli et veldig godt år når avkastningen måles i NOK.
Lange renter stiger igjen
Lange renter i Norge, representert ved 10-års statsobligasjon, har beveget seg mye opp og ned gjennom året, og mer enn en gang. Grafen under viser hvordan lange renter har svingt opp og ned hittil i år, mellom en effektiv rente på rundt 3,2 % og 3,9 %. Endringen i verdien av obligasjonen på slike bevegelser opp eller ned er på rundt 5 %. Denne volatiliteten i langrenter er ikke særnorsk, men gjelder i mange av de store markedene. Lange norske renter følger stort sett internasjonale rentemarkeder.
Dette er kanskje ikke en endring som ville bli reagert så veldig mye på i aksjemarkedet, men i rentemarkedet er dette en betydelig nivåendring. Hva er det så obligasjonsmarkedene reagerer på?
En mulig tolkning er at markedet nå diskonterer at Trump vinner valget i USA, muligens også at det Republikanske partiet får flertall både i Kongressen og Senatet.
Da kan USA få en situasjon med høyere inflasjon som følge av omfattende økning i tollsatser samt høyere budsjettunderskudd, blant annet som følge av forlengede skattekutt – noe som er åpenbart negativt for obligasjonsmarkedet. Samtidig ser man at økonomien, spesielt i USA, går bedre enn mange fryktet tidligere i år, og dette driver også rentene opp igjen.
Historisk svak norsk krone
Bortsett fra en voldsom og kortsiktig svekkelse av kronen til 12 mot USD i begynnelsen av koronapandemien, er kursnivåene rundt 11 kroner mot USD, som vi har hatt de siste 1–2 årene, de høyeste vi har hatt i nyere tid. Det er nesten ikke til å tro at bare 10 år tilbake var dollarkursen det halve, med kursen ned mot 5 kroner mot USD.
Det er for øyeblikket vanskelig å se for seg hva som skal bidra til at kronen skal begynne å styrke seg vesentlig igjen.
En svak krone er bra for alle som eksporterer varer og tjenester, men som vi andre opplever, blir importerte varer i hvert fall ikke billigere. En svak krone begrenser handlingsrommet for Norges Banks rentepolitikk og kan bidra til at rentenivået ikke kommer så mye ned etter hvert, som mange håper på. Samtidig er det jo også slik at norsk økonomi og husholdningene stort sett greier seg selv på dagens rentenivåer, så helt ille er det jo ikke.
USA-valget og mulige økonomiske konsekvenser
De to presidentkandidatene i USA står åpenbart for ganske forskjellig økonomisk politikk, i hvert fall slik det fremstilles under valgkampen. Hva de lover i valgkampen og hva de får igjennom i Senatet og Kongressen er noe helt annet. Hvilke partier som kontrollerer de to kamrene, blir til syvende og sist avgjørende for hvilken økonomisk politikk som blir ført, uansett hvem som blir president.
Det som er felles for både Trump og Harris, er at ingen av dem er opptatt av det økende budsjettunderskuddet, og begge har foreslått tiltak som heller øker budsjettunderskuddet, noe som igjen vil øke statsgjelden i USA fra et allerede ganske høyt nivå. Trumps foreslåtte politikk vil gi klart større økning i statsgjelden over tid enn Harris’ foreslåtte politikk, da Trump vil forlenge eksisterende skattekutt mens Harris vil øke skattene.
Trumps foreslåtte tollmur vil gi høyere priser og reelt sett være en inndragning av kjøpekraft blant husholdningene. Skulle Trump som president få gjennomført massive deportasjoner av uregistrerte innvandrere, mange av dem i arbeid, vil dette være negativt. Dette vil også ramme økonomien ved at det totalt sett blir færre sysselsatte. Økonomisk vekst kommer som kjent fra to forhold; vekst i sysselsetting og vekst i produktivitet.
Oslo, 5. november 2024
Kjetil Gregersen, CFA