Økende politisk usikkerhet gav negative markeder i mars
Daglige utspill fra Trump og hans administrasjon om innføring av toll på det meste, uforutsigbare geopolitiske utspill og handelskrig liker finansmarkedene dårlig. Den negative stemningen i markedene fra februar har fortsatt gjennom mars, og ser ikke ut til å opphøre med det første.
Som den vanlige tabellen under viser, med unntak for Norge og fremvoksende markeder, falt de aksjemarkeder jeg følger fra noe under en prosent i Japan til nærmere 6 prosent i USA i lokal valuta i mars. Med en betydelig kronestyrkelse i mars ble avkastningen i NOK fra de ulike internasjonale markedene ytterligere svekket. I norske kroner falt globale aksjer med omtrent 10 prosent, USA med nærmere 12 prosent og de øvrige markedene med rundt 6 prosent.
Hittil i år ser vi en større forskjell i avkastning mellom land og regioner enn normalt, så aktiv posisjonering er viktigere enn på lenge.
Sterkere krone
Etter en kronesvekkelse som har vedvart de siste 10–15 årene, hvor kronekursen mot amerikanske dollar har mer enn halvert seg fra rundt 5,5 til over 11 kroner, har vi begynt å se en gryende styrkelse av den norske kronen, som vi ser i grafen under. Noe av det samme skjer mot euro, men foreløpig ikke med samme styrke. Den langsiktige valutakurstrenden er fortsatt stigende, så det blir interessant å se utviklingen fremover og om denne langvarige trenden kan brytes. Et sterkt absolutt og relativt rentenivå i Norge er noe som kan være med å støtte kronen fremover.
Hvorfor vil Trump gjøre det han har varslet?
I 1985 var situasjonen rundt dollarkursen og USAs handelsbalanse mye av det samme som i dag, med en stadig sterkere dollar. Bakgrunnen for den sterke dollaren var Feds pengepolitikk over lengre tid, med bruk av høye renter for å bekjempe høy tosifret inflasjon. Dette gav en betydelig kapitalstrøm inn i USA som fikk en stadig sterkere dollar, og dette sammen med de høye rentene var ødeleggende for amerikanske industribedrifter i forhold til internasjonale konkurrenter. Stadig flere amerikanske bedrifter ba om tiltak, og til slutt ble de hørt.
I den såkalte «Plaza Accord» i 1985 ble USA og ledende økonomier som Japan, Storbritannia, Frankrike og Tyskland enige om at dollaren var for sterk og at valutaintervensjon kunne og ville skje. Både signalene og intervensjonene var for en periode vellykket og dollaren svekket seg. For amerikansk industri var effektene mindre, de ble uansett utkonkurrert av japanske bedrifter.
Trump vil nå ha sitt Plaza Accord, denne gangen kalt «Mar-a-Lago Accord». Trumps mål er nå som da, å få en svakere dollar for å bedre handelsbalansen og gjenreise konkurransekraften til amerikansk industri både lokalt og på global basis. Nytt denne gangen er at Trump vil bruke høye tollsatser som en del av sin verktøykasse, da det nå ikke ser ut til å være andre nasjoner som er interessert i å være med på en ny «Plaza Accord».
Trump har for øvrig som mål også å få lavere renter på den betydelige og voksende statsgjelden. Her ligger det an til mye støy mellom Trump og USAs sentralbanksjef Powell. Det blir mye å følge med på fremover.
Norges Bank holdt renten uendret
Med de siste makro- og inflasjonstallene som kom før Norges Banks møte i forrige uke, var det få som fortsatt trodde på et rentekutt. Rapportert inflasjon har ikke falt nok til å kunne rettferdiggjøre et kutt nå, selv om Norges Bank signaliserte dette ved årsskiftet. Av grafen under ser vi at Norges Bank har løftet rentebanen noe siden forrige pengepolitiske rapport. Det forventes fortsatt to rentekutt i løpet av året.
Som grafen under viser forventer Norges Bank nå noe høyere inflasjon i første halvår i år og at inflasjonsmålet ikke nås før i 2027/2028. Norsk økonomi går jo rimelig greit for tiden, så det er ikke noe presserende behov for flere rentekutt. Lav ledighet, reallønnsøkninger og bra inntjening i selskapene tilsier ikke rentekutt ennå.
Posisjoneringen i FDA
I Finansco Dynamisk Allokering – FDA – har vi siden før jul i fjor tatt aksjemarkedsrisikoen godt ned i porteføljen. Fra overvekt i aksjer med en aksjeandel på rundt 70 % er aksjeandelen tatt ned til en betydelig undervekt med litt over 40 % i aksjer, dette før fallet skjedde i markedet i mars. Både ut fra markedsprising og et ønske om redusert valutaeksponering ble det meste av aksjesalget gjort i USA og noe i Europa.
Oslo, 2. april 2025
Kjetil Gregersen, CFA