Litt varierende resultater fra markedene i juni
Det var større variasjon i aksjemarkedene i juni, med både stigende og fallende markeder. I lokal valuta var USA ved S&P 500 og fremvoksende markeder sterkest, med en oppgang på nærmere 4 %. Europa og Norge gikk i minus i forrige måned med litt over 1 %. Kronen har også svekket seg mot USD, styrket seg mot YEN og er rimelig uforandret mot EUR. I NOK ble da avkastningen i juni for globale aksjer drøyt 3 % og for fremvoksende og amerikanske aksjer 5 %. Gode tall som vi ser i tabellen under:
Etter første halvår i år kan jeg ikke si annet at markedene har vært sterke. Forskjellene i avkastning er dog som vanlig ganske store. Fra 7 % i Europa til 21 % i Japan målt i lokal valuta. Også på Oslo Børs har vi nå fått tosifret avkastning så langt i år. Mot EUR og USD har kronen svekket seg og gitt høyere avkastning med dette fra internasjonale markeder. Unntaket er Japan som har vært blant de sterkeste markedene i lokal valuta, men med en kraftig svekkelse av YEN blir avkastning målt i NOK halvert.
Når jeg løfter blikket litt fra de ulike land og regioner og ser på hvilke typer selskaper, eller stiler som har levert gode avkastningstall, er trendene de samme. Det er fortsatt vekstselskaper som leverer god avkastning i forhold til verdiselskaper.
På global basis har vekstselskaper gitt neste dobbel så høy avkastning som verdiselskaper siste 12 måneder. Investorene foretrekker også store selskaper fremfor små selskaper – store selskaper har gitt litt over den dobbelte avkastning i forhold små selskaper siste 12 måneder.
Dette pleier å skifte over tid, men det er foreløpig få tegn til at en slik rotasjon er på gang. Vi har dog i vår Finansco Norge-portefølje tatt inn et SMB-fond da vi tror dette kan være interessant fremover.
Valg og politisk ustabilitet – får det markedskonsekvenser?
I løpet 2024 skal syv av ti av verdens største land, med ca 40% av verdens befolkning avholde valg eller har allerede hatt valg. EU, Frankrike, Storbritannia, India og USA er blant disse. I noen av de land som allerede har avholdt valg, ser vi større skift i velgermassene, for det meste til partier på mer ytterkanten i politikken, spesielt på høyresiden.
Dette skaper større usikkerhet rundt hvordan politikken generelt og ikke minst den økonomiske politikken spesielt vil utøves i årene fremover. Gitt at disse partiene får økt politisk makt. En slik generell økt politisk usikkerhet, sammen med en økt geopolitisk polarisering, er noe som markedene ikke er spesielt begeistret for og vi kan fort få økt volatilitet i finansmarkedene. Og dette vil i hvert fall vedvare frem til valget i USA blir avgjort i begynnelsen av november.
Mange av de mer høyreorienterte partiene, ønsker å føre en mindre stram økonomisk politikk, enten gjennom lavere skattenivå – som Trump i USA, eller som i Europa med større budsjett underskudd.
Får de gjennomslag for en slik politikk som gir større underskudd i statsfinansene, kan konsekvensene bli høyere risikopremier i markedet, høyere inflasjon og generelt høyere rentenivå. Dette er noe som markedene foreløpig ikke har priset inn, men er en reell risiko fremover.
Taperne i disse valgene, i hvert fall i Europa, er de grønne partiene. Til tross for denne politiske svekkelsen, ser forventingene ut til å være at overgangen til et mer bærekraftig samfunn foreløpig fortsetter i samme takt som før. Men denne politikken vil nok bli utfordret om høyresidepartiene får reell makt. Og det kan skje over tid.
Hvor representativ er S&P 500 på utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet?
I alle tider har S&P 500-indeksen representert utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet for de fleste investorer. Dette er en bred sammensatt indeks av de største selskapene på børsen i USA. Med den formidable kursoppgangen i «The Magnificent Seven» utgjør disse tech-selskapene nå en tredjedel av verdien i S&P 500 indeksen, opp fra ca 20% i 2023 og disse kommer selvsagt med en høy prising. Og med høy prising så kommer det uunngåelig også høyere volatilitet.
Konsekvensen av dette er at S&P 500-indeksen i mindre grad representerer det brede aksjemarkedet i USA. Ser man på de øvrige 493 selskapene i indeksen har utviklingen vært vesentlig svakere i de siste 3-4 årene hvor «Mag 7» har stormet frem, her har vi vært nærmere en lav eller flat utvikling for mange av de øvrige selskapene.
Representerer så denne to-delingen i prising av S&P 500 selskapene en trussel eller mulighet? Er begeret halvfullt eller halvtomt? I et positivt markedssentiment, som det ser ut som vi er inne i nå, er det nok større sjanse for at de øvrige aksjene i S&P 500 kan løfte seg, enn det motsatte.
Oppdatering på rente- og inflasjonsutviklingen
De fleste lands inflasjonsmålinger ligger et godt stykke over de ulike sentralbankers mål. Men tallene som rapporteres siger sakte og gradvis nedover, og i land som Canada, Sveits, Sverige og i EU har vi fått de første rentekutt den senere tiden.
Flere land vil følge i andre halvår, men kuttene blir færre enn tidligere forventet. Norge ser i skrivende stund til å bli blant de siste som begynner å kutte. Riktignok faller inflasjonen også i Norge, men problemet for Norges Bank er den svake kronen. Flere makroøkonomer i Norge ser nå ikke for seg noe kutt fra Norges Bank før i 2025.
Så langt ser det jo ut som de respektive økonomiene greit takler det rentenivået som er i dag. Og da har ikke de ulike sentralbankene noen hast med kutte rente, men avvente til inflasjonstrenden er godt bekreftet og unngå feilen ved å kutte for tidlig og for fort.
En vel så interessant diskusjon er hvor langt ned sentralbankrenten kan komme i de ulike økonomiene. Det analytikerkorpset ser for seg, og vel også de ulike sentralbanker, er bunnivåer godt over det vi hart vært vant til, også før perioden med nullrenter og negative renter.
Ser jeg på utviklingen i lange renter i Norge så har disse beveget seg sideveis etter oppgangen i lange renter som vi hadde i begynnelsen av året. Se grafen under for utviklingen siste året. Rentekurven er fortsatt invertert, det vil si at lange renter er lavere enn korte renter.
Normalt skal dette være omvendt. Jeg tror det er begrenset hvor mye den lange renter kan falle fra disse nivåene, såfremt ikke markedene skulle bli veldig negative og investorene søker seg det sikre i lange obligasjoner.
Ha en god sommer.
Oslo, 2. juli 2024
Kjetil Gregersen, CFA