Nervøs men positiv åpning på året
En god start på det nye året, kanskje litt mot forventningene og det geopolitiske bakteppet?
Både aksje- og rentemarkedene kombinert med det geopolitiske bildet oppleves som mer volatilt og uforutsigbart enn man er vant til på en stund – ikke minst med Trump som nyinnsatt president i USA.
På tross av dette endte de fleste aksjemarkeder jeg følger godt opp i årets første måned. Oppgangen i januar er et tydelig signal på at markedsaktørene ikke er så bekymret som man kunne tro. De vil heller eie markedsrisiko enn å redusere den for øyeblikket.
Globale aksjer steg litt over 3 %, USA ved S&P 500 noe under 3 %. Andre markeder var enda bedre, Europa steg med mer enn 6 % og det gjorde Storbritannia og Norge også. Fremvoksende markeder og Japan var litt i pluss for måneden. Det var forholdsvis små bevegelser i valutakursene, som gav omtrent samme eller litt lavere avkastning i NOK. Tabellen under viser de enkelte markeders avkastning i lokal valuta og i norske kroner.
I min markedskommentar fra i fjor på dette tidspunktet, kommenterte jeg uttrykket «as January goes, so the year goes», myten at om januar måned er positiv, så blir resten av året også positivt i aksjemarkedet. Noe som det faktisk ble i fjor. Som jeg skrev da; dette er og blir en myte, jeg finner ikke dette bevist i historisk tallmateriale fra de siste 75 årene i hvert fall. Så januar forteller oss egentlig ingenting om resten av året. Men er god start er jo bra uansett.
Med en uforutsigbar Trump som ny president i USA, landet som har verdens største økonomi og er antageligvis verdens mektigste militærmakt, kan det være mye i vente av utspill som kan gi fornyet markedsuro.
Vi har foreløpig sett uventede og merkelige utspill om Grønland, Canada, Panamakanalen og akkurat nå om Gaza. Og toll pålagt import fra Mexico, Canada og Kina. Er han bare så gal og uforutsigbar som han fremstår eller ligger det noe mer bak her? Antageligvis litt av det første og mest av det siste. Han har hatt lang tid til å forberede seg, og et helt annet team rundt seg nå.
Trump er USAs president de neste fire årene, hva nå?
Mye av volatiliteten i januar skyldes nok at markedsaktørene nå begynner å se konturene av hvordan Trumps politikk på mange områder kan komme til å bli. Foreløpig er det lite tegn til at det er noen moderasjon i Trumps politikk i forhold til alt det han har lovet og truet med før han ble innsatt som president.
Samtidig har markedene stort sett steget siden årsskiftet, noe som kanskje kan tas til inntekt for at det Trump til slutt vil og får gjennomført ikke vil oppfattes som for markedsuvennlig eller negativt. Trump er som kjent opptatt av sitt ettermæle og det sies at et viktig suksessmål for han er hvordan finansmarkedene vil utvikle seg i hans president periode.
Det vi begynner å erfare er at alle mulige, ganske urimelige og uakseptable utspill kommer fortløpende. At det er en bakenforliggende plan, er det nok, og den vil vi antageligvis se konturene av etter hvert. I denne presidentperioden, i motsetning til forrige, har han også sørget for at de motkreftene i administrasjonen som modererte eller stoppet de verste forslagene hans i forrige presidentperiode, nå er erstattet med Trumps likesinnede.
Samtidig så ser vi interessant nok, at når Trump møter reaksjoner og mottiltak fra de land som rammes av hans utspill, som for eksempel Mexico og Canada, så kan vi se at han overraskende fort begynner å gå tilbake på, utsetter eller moderere utspillene sine.
Vi må nok vente en stund før vi ser konturene av den reelle politikken som Trump kan og vil få gjennomført, så uforutsigbarheten og usikkerheten vil vedvare en god stund, og i verste fall kan den vedvare hele hans presidentperiode.
Trump og sentralbanksjef Powell
Sentralbanker som har og får føre en uavhengig pengepolitikk, er som regel et viktig premiss for en fungerende og troverdig pengepolitikk. Dette skal over tid kunne gi lavere og mer stabile rentenivåer.
Trump og Powell ser foreløpig ikke til å være på samme banehalvdel her om hvordan pengepolitikken i USA skal utføres og om hvor uavhengig den skal være. Trump har allerede vært ute og krevd lavere renter fra FED, samtidig som hans politikk med økte tollsatser og forlengende skattekutt er og vil være mer inflasjonsdrivende. Han krever samtidig innflytelse i pengepolitikken og rentesettingen.
Skulle Trump på noen måte greie å direkte påvirke FED’s rentepolitikk vil det oppfattes som meget negativt i markedet.
Samtidig så ser vi at fallet i inflasjonen i USA har stoppet opp, og den økonomiske veksten i USA ser foreløpig ut til å fortsette å være bra. Ikke så rart at FED i en sånn setting gir signaler til markedet om at ytterligere rentekutt kan la vente på seg. Her kommer det til å være støy fremover mellom Trump og Powell.
Nå er det endelig Norges Banks tur
Norges Bank var den første sentralbanken til å heve styringsrentenrenten i sin tid og ser nå ut til å bli den siste som begynner med rentekutt. Første kutt får vi ganske sikkert i mars. Norges Bank har signalisert at de vil komme med til sammen tre rentekutt i år; ett i mars, ett i løpet av sommeren og ett til høsten. Alle sammen på 0,25 %.
Blant makroøkonomene ligger forventningene på mellom 2 og 4 rentekutt i løpet av 2025. I øyeblikket priser rentemarkedet inn mellom 2 og 3 rentekutt i løpet av året. Jeg ser også at forventningene til rentekutt i andre økonomier modererer seg noe. Dette skyldes en kombinasjon av at fallet i inflasjonsmålingene har stoppet noe opp samt at vekstforventningene for 2025 holder seg og løftes noe i noen land. Så utfallsrommet per i dag er heller færre enn flere rentekutt i løpet av året.
Oslo, 5. februar 2025
Kjetil Gregersen, CFA