Usikkerheten tiltar
Etter en god start på året med pen oppgang i de fleste markedene, ble februar en mer volatil og til dels negativ måned i flere markeder. Ulike utspill fra Trump og hans kumpaner skaper et klima med uvanlig høy usikkerhet og dårlig forutsigbarhet for global handel, finansmarkedene og den geopolitiske situasjonen.
Denne virkeligheten er nok det vi må forholde oss til fremover. Kanskje da ikke så rart at investorene begynner å re-orientere seg mot andre markeder enn USA samtidig som risikoen tas ned. Det gjør vi i hvert fall litt av i Finansco. Mer om det under.
Tabellen under viser avkastning så langt i år og for siste måned for de markeder som jeg følger. Forskjellene begynner å bli merkbare, kun etter 2 måneder.
Kan USA fortsette å gi bedre avkastning enn andre markeder?
Det kan det selvsagt og er vel fortsatt kanskje det mest sannsynlige basert på historikken. Når vi ser på prisingen av de ulike aksjemarkedene, så har de amerikanske aksjemarkedene for vane å være høyere priset enn øvrige markeder, ofte også for en god grunn.
Men når jeg ser jeg på grafen under, så viser den at de siste 10 årene (i USD) har amerikanske aksjer, her målt ved S&P 500, gitt nesten tre ganger så høy samlet avkastning sammenlignet med Japan (MSCI Japan), nærmere fire ganger så høy samlet avkastning som Europa (MSCI Europe) og godt over 5 ganger akkumulert avkastning som fremvoksende markeder (MSCI EM). Det er imidlertid interessant å se at de fleste regioner så langt i år har levert bedre avkastning enn USA.
Hvor dyrt er så det amerikanske markedet i historisk sammenheng? Nobelprisvinneren i økonomi, Robert Shiller, utviklet på 80-tallet en prisingsmodell «Shiller-Cape» som viser sammenhengen mellom inflasjonsjustert vekst i inntjening, prising av aksjemarkedet og forventet avkastning i aksjemarkedet neste 10 år. Egentlig ganske logisk, hensyntatt inntjeningsvekst; jo dyrere markedene blir, desto mindre må avkastningen bli i årene som følger for å komme tilbake til en «normal» prising.
Hva sier så Shiller-Cape modellen om prising og forventet avkastning neste 10 år, fra der vi er i dag? De blå grafene med tall på venstre akse viser prisingen av det amerikanske aksjemarkedet med Shillers prisingsmodeller. Prisingen har kun vært høyere under IT-boblen rundt årtusenskiftet. Den rosa linjen indikerer forventet avkastning de neste 10 år. Gitt at sammenhengen mellom prising og avkastning fortsatt vil gjelde så skal fremtidig 10 års avkastning gå mot 0 og til negativ avkastning i løpet av de neste 10 årene. Dyrt er det i hvert fall.
Vi fortsetter å redusere risikoen i FDA
Som en refleksjon av dette over, har vi i en periode gradvis tatt ned aksjemarkedseksponeringen i vårt dynamiske allokeringsfond – FDA. I fjor høst var aksjeandelen ca. 70 %, nå er den over tid blitt redusert ned til en ca. 40% aksjeandel. Denne reduksjonen ser vi i hovedsak på som en taktisk tilpasning og vil, om en litt større markedskorreksjon inntreffer, igjen øke aksjeandelen vesentlig.
I denne sammenheng har vi også med en meget svak krone, valgt å ta reduksjonene i internasjonale aksjer fremfor i norske aksjer.
Der hvor det har vært aktuelt i andre av Finansco’s modellporteføljer, har vi redusert USA-eksponeringen og erstattet denne med Europa-eksponering. Både prising, momentum og politisk utvikling fremstår mer attraktivt i Europe.
Høyere renter for lenge i Norge?
Norge har en god stund vært eneste sentralbank som ikke har startet å senke renten etter oppgangen i 2022 og 2023. Inntil helt nylig (10. mars) har markedsaktørene vært samstemt om at første rentekutt ville komme i mars i år.
Med den inflasjonsmålingen vi nå har fått, blir det nok ikke noe rentekutt nå i mars, såfremt det ikke ligger noe veldig forbigående i siste måneds inflasjonsmåling som gjør at Norges Bank fortsatt vil senke renten nå. Alternativt kan det komme et rentekutt i mars, men hvor forventningene til ny rentekutt dyttes ytterligere ut i tid.
Lange renter har etter hvert i liten grad også fulgt lange internasjonale renter ned. Som grafen under viser, er vi igjen tilbake på et nivå for en 10 års statsrente i Norge som er det høyeste på mange år.
Oslo, 10. mars 2025
Kjetil Gregersen, CFA