I Finansco har vi som prinsipp at vi skal øke kundekommunikasjonen i urolige markeder. Derfor kommer disse utsendelsene hyppigere i forbindelse med børsuro og store markedssvingninger.
Vi er også uenige i at «sitt stille i båten» alltid er det beste investeringsrådet, selv om dette gjentas til det kjedsommelige, fra bankenes selgere og fondsforvaltere.
Forrige uke fikk jeg en melding fra en journalist, som lurte på; «bør man selge seg ned nå, eller anbefaler dere også at man skal sitte stille i båten»?
Svaret mitt er og var at spørsmålet er feil. For en langsiktig aksjefondsinvestor er det verdiødeleggende å selge fondsandeler etter større verdifall, så for dem er ikke «sitt stille i båten» et dårlig råd fra profesjonelt hold. Men betaler du en formuesforvalter for å forvalte formuen din, bør derimot spørsmålet være hvilken strategi man på forhånd har lagt for å håndtere børsfall.
Om svaret da fortsatt er at man uansett skal sitte stille i båten vil vi påstå at du ikke får helt den tjenesten du betaler for.
Aksjer og aksjefond skiller seg fra de fleste andre «varer», ved at jo dyrere de blir, jo mer vil man ha av dem, og vise versa – når de blir billigere utløser dette ofte et ønske om å selge dem – fra ikke-profesjonelle investorer.
Vi tar valget for deg
Finansco sine kunder slipper å ta stilling til å om man skal selge, kjøpe eller «sitte stille i båten», når det er store børsfall og panikk-overskriftene lyser mot oss fra mediene. Da øker vi alltid aksjeandelen, via vårt investeringsmandat/fond for denne typen handel; Finansco Dynamisk Allokering, «FDA». I forkant av markedsfallet har vi forhåpentligvis også klart å redusere aksjeandelen – slik som vi klarte denne gangen og som vi også gjorde i forkant av covid-markedsfallet i 2020.
Finansco fortsetter å være synlige i mediebildet. Dette tar vi som et tegn på at vi er en av få aktører som gjør tydelige og betydelige grep i oppfølgingen av våre kunders plasseringer. Særlig partner Christian Kallevig Arnesen har uttalt seg til blant annet VG, Finansavisen, Dine Penger og andre medier de seneste ukene. Les flere av disse ved å følge denne lenken.
For 10 dager siden sendte vi en utsendelse hvor vi gjorde rede for at vi hadde brukt vintermånedene til å redusere aksjeandelen, og at vi brukte panikken til å kjøpe oss opp igjen. Videre at det mer var et spørsmål om «når enn om», uroen også ville nå kredittmarkedene. Vi vil i denne utsendelsen gjøre rede for hva vi har gjort siden sist, og hva vi ser på som viktig å følge fremover.
Økt aksjeandel i FDA – nå oppe i «normalvekt»
Det nøytrale utgangspunktet til allokeringsfondet FDA er 60 prosent aksjer og 40 prosent renter/obligasjoner. Dette representerer en ganske klassisk strategisk allokering, og 60/40-fordeling anses gjerne av akademia som den aktivamiksen som gir høyest risikojustert avkastning, basert på historiske data.
Høyest avkastning får man ved å velge 100 prosent aksjeandel, men det gir samtidig betydelig risiko, målt ved svingninger. Ved inngangen til mars hadde vi 40 prosent aksjeandel, og ved forrige utsendelse hadde vi drøyt 50. Vi har nå kjøpt oss opp til nøytral vekt i FDA, og har med andre ord 60 prosent aksjer og 40 prosent renter. Vi har særlig økt andelen europeiske aksjer den siste tiden.
Vi har altså økt aksjeandelen/risikoen i FDA, og sitter videre klare til å gjøre nye kjøp dersom panikken igjen tiltar. Det optimale er selvsagt å ha lavere aksjeandel i fallende markeder, øke den under korreksjon, krakk og kriser, og ha en høyere aksjeandel i den påfølgende oppturen.
Å drive kortsiktig markedstiming er samtidig ekstremt vanskelig – forrige uke bød alene på alt fra voldsomme oppturer til tegn til panikksalg i aksjemarkedet. Vi er for tiden i den ganske spesielle situasjonen at én mann og hans lakeier i stor grad styrer utviklingen i verdensøkonomien, og verden er redusert til å følge med «minutt for minutt».
Finansco sin strategi er å kjøpe opp aksjeandelen i flere omganger, og med 40 prosent i rentemarkedet og mulighet til å bruke alt dette til å øke aksjeandelen, har vi rikelig med «tørt krutt» til å kjøpe oss ytterligere opp, dersom kursene fortsetter å falle. Vi er alltid i en situasjon vi aldri har vært i før, men det finnes ingen kraftige børsfall som ikke til slutt har blitt avbrutt av en enda kraftigere oppgangsperiode.
Rentemarkedet skjelver – endringer i Finansco Høyrente
Tilbake til utsendelsen fra 10 dager tilbake – vi varslet der at vi ville følge kredittmarkedene tett, og at vi forventet kursfall. Konsekvensen for Finansco sine kunder var at vi tok ned risikoen ved å redusere andelen HY/Kredittfond fra 100, til i første omgang 60 prosent i Finansco Høyrente.
Fredag kom overskriftene om at nettopp disse fondene var rammet av kursfall, og at det var tegn til illikviditet og panikk. Vi vil fortsette å følge med på om historien fra pandemien gjentar seg, og likviditeten virkelig tørker ut. I så tilfelle vil det atter oppstå muligheter for de som kom seg ut i tide, og Finansco har altså redusert risikoen betydelig, og i forkant av at kursfallene eskalerte.
Aksjemarkedet er «manisk depressivt» – «atombomben» ligger i gjeldsmarkedet
Som nevnt over – vi har aldri vært i nøyaktig samme situasjon tidligere. Men selv om historien ikke gjentar seg, har den en tendens til å ligne, og derfor er det naturlig for oss å bruke historiske data og erfaringer som grunnlag for å fatte best mulig beslutninger. I det amerikanske aksjemarkedet (representert ved S&P 500) har vi hatt 46 betydelige børsfall/korreksjoner de seneste 85 årene.
Av disse har 32 vært korreksjoner. Man regner fall på 10-20 prosent som «korreksjoner», børsfall på over 20 prosent omtales gjerne som «bear markets», mens «børskrakk» gjerne benyttes om kortsiktige og voldsomme kursfall.
*Kilde: Ritholtz Wealth Management
Børsen stiger «alltid»
Vi vet altså at alle de 46 børsfallene har blitt etterfulgt av dels kraftig kursoppgang. Siden børsnoterte bedrifter over tid produserer varer og tjenester (verdiskapning), er den økonomiske tyngdeloven at børsene stiger over tid. Brede børsindekser kan også omtales som en serie nye toppnoteringer, avbrutt av korte til lengre perioder med kursfall.
Grafen over illustrerer på en god måte hvorfor vi allerede har økt aksjeandelen fra 40 til 60 prosent i FDA. På bunnpunktet forrige uke hadde SP 500 falt ca. 20 prosent fra toppen. Det betyr ikke at vi føler oss sikre på at den endelige bunnen i dette børsfallet var nådd, men virkelig store børsfall er sjeldne, og oppstår i gjennomsnitt under to ganger i løpet av et tiår.
Noe annet man kan lese av grafen over er at det vil være irrasjonelt å ikke benytte fall som overstiger 30 og 40 prosent til å kjøpe seg aggressivt opp i aksjer. Det er også derfor vi utelukkende nå ser etter gunstige tidspunkter å øke aksjeandelen ytterligere for Finansco sine kunder, og at «sitt stille i båten»-gjengen har et godt poeng i at det i hvert fall skader langsiktig avkastning å selge andeler etter store kursfall.
Skal man følge en strategi for å øke aksjeandelen i forbindelse med børsfall, må man selvfølgelig også på forhånd ha en plan og kapital tilgjengelig for å gjøre kjøpene.
Aksjemarkedet er en ledende indikator for økonomien – ikke motsatt
Intuitivt er det lett å tenke at det vil være smart å vente med aksjefondsinvesteringer til økonomien har bedret seg. Eventuelt kanskje til og med at man bør selge seg ut mens uroen pågår, for så å kjøpe tilbake «når freden har senket seg». Studerer man historiske data og erfaringer med resesjoner og økonomiske tilbakeslag, vil man imidlertid finne at det aller beste tidspunktet for aksjekjøp er midt i en resesjon.
Problemet med det igjen er at man ikke vet at man har vært midt i en resesjon før ganske lenge etterpå. Aksjemarkedet er på mange måter den beste indikatoren for når resesjoner og tilbakeslag er i vente. For tiden er det ganske enkelt å resonere seg frem til at Trumps politikk vil få betydelige negative konsekvenser.
Konsumentene er svært viktige for amerikansk økonomi. Vi ser allerede nå de første tegnene på at amerikanerne øker sparingen, reduserer sin aktivitet og at inflasjonsforventningene stiger kraftig.
Privat næringsliv er tjent med forutsigbare rammevilkår, derfor var den forrige norske regjeringen med Støre og Vedum i spissen, direkte skadelig – med sine voldsomme og synkrone skatteøkninger rettet mot norske bedriftseiere, og da de introduserte avgiftsøkninger som verken var varslet eller utredet. Men Trump er enda verre, og resultatet av en politikk som ser ut til å være basert på innfallsmetoden, vil naturlig være at bedriftene holder tilbake investeringer og nysatsninger.
Dette er til sammen oppskriften på resesjon, eller negativ økonomisk vekst om man vil. Samtidig er all denne informasjonen, også uforutsigbarheten, allerede priset inn i aksjekursene, og på børsene. Det er derfor de har falt så kraftig i det siste. Den beste aksjeavkastningen får man når ting går fra å være ravnsvart, til bare «litt mindre natta».
Og aksjekursene begynner gjerne å gå allerede før man ser klare tegn til bedring i økonomiske data, på samme måte som fallene kommer før de negative nyhetene blir manifestert i de samme løpende økonomiske dataene.
Denne gangen er alt annerledes?
Følger man «manualen» i historiske børsfall skal normalt de lange rentene falle, i takt med fallende kurser på «risikoaktiva», for eksempel aksjer eller vår hjemlige valuta. Investorene leter etter trygge havner, og det som de siste tiårene har blitt ansett som den aller tryggeste havnen har vært amerikanske statsobligasjoner, eller gjeldspapirer ustedt av USA.
Når etterspørselen etter et gjeldspapir øker, faller renten. Renter er prisen på penger, og med den økte etterspørselen kan da utstederen av gjeldspapiret slippe med å betale lavere rente. Videre vil sentralbankene, også amerikanske FED, normalt respondere på utsikter til negativ utvikling i økonomien, med å kutte rentene for å øke etterspørselen og den økonomiske aktiviteten. I dagens situasjon havner FED i en skvis.
Trump sine toller er i seg selv sterkt inflasjonsdrivende, prisene vil øke som følge av dem. I tillegg ser det ut til at Trump har et sterkt ønske om å flagge hjem produksjon av stort sett alle varer, også fra lavkostland.
Proteksjonistiske tiltak beskytter innenlandske bedrifter fra konkurranse, og disse vil respondere med å øke prisene, samtidig som det er vanskelig å se hvem som skal ta produksjonsarbeidsplassene som eventuelt skapes i det hjemlige amerikanske markedet. Med andre ord legger Trump i praksis opp til en lønns- og prisspiral som vil gjøre det enda vanskeligere å holde amerikanske renter lave.
Det som foreløpig klart skiller dette børsfallet fra de seneste, er at USD taper seg i verdi, samtidig som renten på amerikansk gjeld stiger.
*Kilde DN.no
Aksjemarkedet har en tendens til å overreagere både på oppsiden og nedsiden, og preges av vekselsvis frykt og grådighet. Samtidig har det en tendens til å hente seg relativt raskt inn igjen, etter store kursfall. Rentemarkedet er på mange måter mye viktigere, og store bevegelser og panikk der, har også potensiale til å gjøre mye større skade på økonomien.
Trump bryr seg neppe særlig om kritikk fra opposisjon, allierte eller mediene. Han omgås jo denne gangen også i stor grad av lojalister, som av frykt for represalier ikke fremmer nødvendig og relevant kritikk. Men det var trolig at renten på den amerikanske tiåringen (amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid) som fikk Trump til å gjøre retrett på sine voldsomme tollsatser forrige uke. I løpet av kort tid steg renten fra ca. 3,9 prosent til 4,5 prosent, parallelt med at USD falt i verdi.
Den bevegelsen er dramatisk. Da Trump annonserte sin retrett gikk aksjekursene i taket, mens 10-årsrenten falt noe tilbake. Dette ble etterfulgt av sedvanlig selvskryt fra Trump sin side, om at det var et «short moment» med litt problemer, men at han hadde fikset det, og at han er «veldig smart» og «veldig god til sånt».
Mon det.
Et kynisk marked
Markeder har ikke følelser. Markedsaktørene kalkulerer sannsynligheten for ulike utfall, og kursbevegelsene er et resultat av dette. USA kan være i ferd med å miste tilliten som en helt trygg havn, det er i hvert fall historien rente- og valutamarkedet akkurat nå forteller oss.
Den amerikanske administrasjonen har antakelig en målsetning om å dempe budsjettunderskuddet, selv om virkemidlene virker noe frakoblet tradisjonell økonomisk teori og forståelse. Uansett er stigende risikopåslag og rente for amerikansk statsgjeld ganske kritisk for USA, og sånn sett er resultatet av Trump sin politikk fryktelig dyr for amerikanerne.
Én ting er at aksjekursene har falt kraftig, og at dette rammer private sparere, deres pensjoner og collegefunds til arvingene. Mye verre er det dersom gjeldsberget blir enda dyrere å betjene.
Skal man følge med på ett parameter for å måle alvorlighetsgraden og dramatikken fremover, kan man legge bort medieoverskriftene og følge med på renten på den amerikanske tiåringen.
Oppsummert har Finansco økt aksjeandelen i FDA, redusert risikoen i Finansco Høyrente, og vi vurderer nå også om vi skal redusere durasjonen i rentekomponenten i FDA. Dere som er kunder kan være helt sikre på at vi vil fortsette å bruke markedspanikk til å kjøpe oss opp i aksjefond, mens vi vil forsøke å unngå for mye risiko i renteinvesteringene.
Dersom det virkelig blir stygt i kredittmarkedet vil vi samtidig allerede ha frigjort midler til å benytte panikk og kjøpsmuligheter også der. Tar man på de lange brillene er det som oftest dumt å ikke benytte store negative kursbevegelser til å kjøpe seg opp, det gjelder både i kreditt- og aksjefond. Vår tjeneste går ut på at vi skal gjøre dette på dine vegne.
Historiske erfaringer med børsfall tilsier at det er i tider som nå at man gjør de gode kjøpene. Vi anser allerede dette å være en kjøpsmulighet i aksjefond, selv om den altså kan bli enda bedre. Vurderer du å opprette kundeforhold hos Finansco tror vi dette er et ekstra godt tidspunkt å gjøre det på, og den muligheten er det flere som benytter seg av – vi har aldri hatt så sterk kundevekst som nå i starten av 2025.
Vi avslutter med en klassiker fra Holbergfondene.
*Holbergfondene