I løpet av de siste ti-årene har private equity-fond (PE-fond) fått en stadig mer fremtredende plass i mange porteføljer, særlig i store utenlandske universitetsfond og pensjonskasser.
Markedsføringen har vært massiv: historisk høy avkastning, lavere volatilitet og eksklusiv tilgang til selskaper utenfor børs. Men ser vi bak markedsføringsretorikken, finner vi flere strukturelle problemer som gjør at vi i Finansco ikke anbefaler PE-fond til våre kunder.
Les mer: Ny eier i Finansco: – Ingen ambisjoner om å være størst – vi nøyer oss lenge med å være best
Illusjonen om meravkastning
Påstanden om at PE gir 3 prosent årlig meravkastning over børsnoterte aksjer har blitt gjentatt en del. Men ser man på de faktiske tallene de siste 10–15 årene, er bildet et helt annet. Når rentene steg og kapital ikke lenger var gratis, forsvant mye av grunnlaget for den høye avkastningen.
Christian Kallevig Arnesen, partner og formuesforvalter i Finansco, sier det slik:
– Det er en utbredt misforståelse at PE alltid gir meravkastning. Historien viser at tidlige fond på 90-tallet leverte svært godt, men de siste årene har bransjen som helhet slitt med å slå børsnoterte alternativer.
I dag er konkurransen om oppkjøpskandidater intens, og det er ikke lenger ytterst få som driver oppkjøpene. Når mer kapital jager de samme prosjektene, presses prisene opp, og muligheten for å skape reell merverdi synker.
Les også: Advarer mot nye høyrisikofond
Verdsettelsesproblemet
Et av de mest alvorlige problemene med PE-fond er hvordan verdiene rapporteres. I børsnoterte aksjer er prisen alltid gjeldende markedspris – det noen er villig til å betale her og nå. I PE-fond er verdsettelsen basert på takstmodeller og interne beregninger. Dette gjør at porteføljene kan se både mer stabile og mer lønnsomme ut enn de egentlig er.
Vi kjenner igjen denne problematikken fra unoterte eiendomsfond og syndikater: verdier rapporteres jevnt oppover, mens reelle salgspriser i annenhåndsmarkedet ofte ligger betydelig lavere. Dette er en form for «volatilitetsvasking» – der kunstig jevne kurser får porteføljen til å se tryggere ut enn realiteten tilsier.
– Når man beregner seg forvaltningshonorar på oppblåste verdier, blir kunden sittende med hele risikoen, mens forvalteren tar gebyrene sine uansett, understreker Arnesen.
Resultatet er at investorer får inntrykk av lav risiko, samtidig som den reelle illikviditeten og risikoen i fondene er langt høyere enn rapportene tilsier.
Illikviditet og låste midler
Et annet fundamentalt problem med PE-fond er mangelen på likviditet. En aksjefondskunde kan selge seg ut på dagen, men i PE er pengene ofte bundet i fem til ti år. Og skulle man ønske å selge seg ut før tid, må man ut i et lite gjennomsiktig annenhåndsmarked – ofte til kraftig rabatt.
Dette gjør at PE-fond i praksis binder kapitalen på en måte som skaper store innlåsningseffekter for investorene. For mange privatpersoner betyr det at de mister fleksibilitet og handlefrihet – samtidig som forvalteren fortsetter å ta sine gebyrer.
Les mer: Piratversjonen av private equity
Gebyrstrukturen – høye kostnader, lav transparens
PE-fond opererer med høye kostnader sammenlignet med børsnoterte fond. Forvaltningshonorar, «carried interest» og en rekke skjulte kostnader spiser av investorens avkastning. Når man i tillegg vet at avkastningstallene ofte rapporteres uten å inkludere alle kostnader, blir bildet misvisende.
Arnesen forklarer:
– Vi opplever at mange PE-investorer tror de har fått god avkastning, men i realiteten har mye av gevinsten blitt spist opp av gebyrer og høye finansieringskostnader.
Dette er en av grunnene til at profiler som Warren Buffett og Charlie Munger har advart mot sektoren – de mener pensjonsfond og småsparere blir villedet av glansede brosjyrer og «justert» statistikk.
Risikoen fremover
De neste tre årene skal PE-fond globalt refinansiere rundt 2000 milliarder dollar i selskapsgjeld. Denne gjelden ble tatt opp i en tid med nullrenter – nå skal den refinansieres til langt høyere nivåer. Samtidig sitter fondene på over 25 000 selskaper som ligger klare for salg, men som ikke lar seg realisere til de prisene forvalterne ønsker.
Dette er en perfekt storm: høy gjeld, stigende renter og manglende kjøpere. Vi ser allerede et voksende tilbud av PE-andeler i annenhåndsmarkedet, ofte til kraftige rabatter.
Hva anbefaler vi i stedet?
For kunder som ønsker eksponering mot eiendom, anbefaler vi profesjonelt forvaltede og likvide løsninger som Olav Thon-aksjen, Odin Eiendom eller First Nordic Real Estate. Disse gir daglig likviditet, åpen verdivurdering og langt lavere gebyrer.
PE-fond markedsføres som en «sexy» investering med høy oppside, men bak fasaden finner vi høy risiko, tvilsom verdsettelsespraksis, høye gebyrer og at midler blir låst i lang tid. For oss i Finansco blir konklusjonen klar: PE-fond er ikke i kundens beste interesse.
Eller som Arnesen oppsummerer:
– Vår oppgave er å forvalte kundenes penger på tryggest mulig måte, uten lovnader om raske gevinster. Når vi ser at et produkt skaper mer illusjon enn reell verdi, da holder vi oss unna. Det å velge bort uegnede investeringer er en stor, men kanskje mer usynlig, del av jobben vi gjør.