Regjeringen Støre ved finansminister Trygve Slagsvold Vedum la mandag 8. november frem sitt forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Regjeringen fremmer med dette forslag i tråd med Hurdalsplattformen, herunder varslet økning i formuesskatten og skattelettelser for de med inntekt under 750 000 kroner.
Inntektsskatt
ENDRING AV OPPJUSTERINGSFAKTOR OG TRINNSKATT
Selskapsskatten holdes uendret på 22 prosent.
Regjeringen uttrykker at forslaget generelt innebærer at to av tre skattytere får lavere skatt; 20 prosent av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt. Blant de som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12 300 kroner. Denne gruppen har om lag 1 mill. kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt.
Regjeringen foreslår at det for kapitalinntekter gjøres en endring i oppjusteringsfaktoren for utbytte til personlige aksjonærer. Faktoren endres fra dagens 1,44 til 1,6. Det innebærer at effektiv skattesats på utbytte økes fra 31,68 prosent til 35,20 prosent (22 prosent multiplisert med faktoren på 1,6 i stedet for 1,44).
Dernest foreslås endringer i personinntektsbeskatningen, ved at det gjøres endringer i trinnskatten. For den delen av personinntekten som overstiger 651 250 kroner økes trinn 3 fra dagens 13,2 til 13,3 prosent. Personer som tjener mer enn 1 052 200 kroner får en økning i trinn 4 fra dagens 13,2 til 13,3 prosent.
Videre er det foreslått en reduksjon av trygdesatsen for lønn/trygd og næringsinntekt 0,1 prosentenhet, og personfradraget økes fra dagens 52 450 kroner til 58 250 kroner i klasse 1.
OPPHEVELSE AV FORSLAG OM JOBBFRADRAG FOR UNGE
Den tidligere foreslåtte innføringen av jobbfradrag for unge, hvor unge mellom 17 og 29 år får et årlig fradrag i lønnsinntekt med inntil 23 500 kroner, fjernes i regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet.
INTET NYTT OM AKSJONÆRMODELLEN OG FRITAKSMETODEN
Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at de ville utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå slike utilsiktede tilpasninger, som nærmere omtalt i vår artikkel om Hurdalsplattformen. Man kunne kanskje tenke seg at det ville komme noen signaler om dette allerede i tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen.
Det var imidlertid ingen omtale av dette i tilleggsproposisjonen. Det er dermed grunn til å anta at det ikke vil skje noen endringer i aksjonærmodellen og fritaksmetoden med det første. Hva som på sikt kan komme, vil eventuelt bli publisert i Skatteutvalgets rapport som er ventet i 2022.
SKATTERABATT PÅ ANSATTES KJØP AV AKSJER TIL UNDERPRIS FJERNES
Ansatte som erverver aksjer til underkurs av sin arbeidsgiver, oppnår en fordel vunnet ved arbeid. Denne fordelen utgjør differansen mellom aksjenes markedspris og det den ansatte betaler for disse. Etter skattelovens hovedregel er denne fordelen skattepliktig for den ansatte som arbeidsinntekt.
Fra dette gjelder et unntak for de tilfeller der ordningen med erverv av aksjer til underkurs er en generell ordning for selskapet: I det tilfellet vil de ansatte etter dagens regler motta en rabatt på 25 prosent av aksjenes markedsverdi begrenset oppad til kr 7 500. Solberg II-regjeringen fremla i utkastet til statsbudsjettet et forslag om å øke denne rabatten til 30 % av aksjenes markedsverdi. Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å stimulere ansatte til å bli medeiere i selskapet de jobber i.
Regjeringen er imidlertid av den oppfatning at det er uheldig at avlønning i form av aksjer favoriseres skattemessig. Ut fra en antagelse om at ordningen i stor grad kommer høyinntektsgrupper til gode foreslår regjeringen derfor å avvikle denne ordningen.
FJERNING AV RABATT FOR ELBILER I FIRMABILBESKATNINGEN
Elbiler har en særskilt verdsettelsesrabatt ved at kun 60 prosent av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler, mot 100 prosent for øvrige biler. Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen og begrunner dette med at rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen svekker skattegrunnlaget og at rabatten først og fremst kommer skattytere med høy inntekt til gode.
Formuesskatt
ØKNING I FORMUESSKATTEN
Den nye regjeringen varslet tidligere gjennom Hurdalsplattformen at formuesskatten skal gjøres mer rettferdig, ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfradraget økes.
I Hurdalsplattformen står det at aksjer og næringseiendom mv. skal verdsettes til 80 prosent. Regjeringen ønsker å vurdere en ny avgrensning som skjermer driftsmidler fra økt verdsettelse i formuesskatten. Dette krever en nærmere utredning. Regjeringen foreslår derfor i denne omgang en moderat økning i verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv., fra 55 prosent i 2021 til 65 prosent i 2022.
Dernest foreslås økt skatt på formue ved å øke verdsettelsen av primærboliger, sekundærboliger og fritidsboliger. Verdsettelsen av primærboliger økes til 50 prosent på den delen av markedsverdien som overstiger 10 millioner kroner. For fritidsboliger oppjusteres formuesverdien med 25 prosent.
I tillegg foreslås en økning av formuesskatten fra dagens 0,85 prosent til 0,95 prosent. Motsvarende økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1,5 til 1,65 millioner kroner.
Særavgifter
KLIMAGASSER
Solberg-regjeringen foreslo å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 prosent utover prisstigning i 2022, til 766 kroner per tonn CO2. Som et virkemiddel for å nå sin ambisjon om å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 vil regjeringen øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til 2 000 2020-kroner i 2030. Regjeringen viderefører derfor forslaget om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 prosent i 2022, samt å avvikle fritaket for bruk av naturgass og LPG i veksthusnæringen.
VEIBRUKSAVGIFT PÅ DRIVSTOFF
Regjeringen foreslår å redusere satsene i veibruksavgiften slik at om lag 65 prosent av virkningen av økt CO2-avgift på pumpeprisen blir motvirket, men slik at satsreduksjonen er større for biodrivstoff enn for fossile drivstoff. I 2022 foreslås veibruksavgiften på biodiesel redusert med 0,62 kroner per liter, veibruksavgiften på bioetanol med 0,46 kroner per liter, veibruksavgiften på mineralolje med 0,18 kroner per liter og veibruksavgiften på bensin med 0,18 kroner per liter, sammenliknet med prisjusterte 2021-satser.
ELEKTRISK KRAFT
Regjeringen opprettholder forslaget om å redusere den alminnelige avgiftssatsen med 1,5 øre per kWh for månedene april–desember. Regjeringen foreslår videre å innføre en alminnelig avgiftssats i januar–mars som er 6,5 øre per kWh lavere enn for månedene april–desember.
Ikrafttredelse
Alle endringer foreslås å få virkning fra og med inntektsåret 2022.
| Les forslaget i sin helhet her: Tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2022: Dokumenter og pressemeldinger – regjeringen.no |
FORFATTER:
Anine Karstensen – Advokat
Anine er advokat i RSM Advokatfirma. Anine bistår med rådgivning innen skatt og transaksjoner, herunder internasjonale problemstillinger knyttet til selskapsskatt. Hun har bred erfaring fra både Skatteetaten og den internasjonale skatteavdelingen i Ernst & Young Advokatfirma der hun har jobbet med multinasjonale selskaper, restruktureringer og virksomhet over landegrenser. Hun har også erfaring med norsk selskapsbeskatning og internprising.