Blandet aksjeavkastning siste måned
September ble en roligere måned enn august, men også med større avkastningsforskjeller mellom de ulike markedene. I lokal valuta var det markeder med sterk oppgang, som USA med drøyt 2 %, og fremvoksende markeder som økte hele 6,7 % (i USD). Ulike hendelser har påvirket markedene forskjellig.
For det amerikanske markedets del var Fed’s rentekutt på 0,5 % i forrige måned, som var mer enn forventet, samt økte forventninger om flere rentekutt fremover, avgjørende. For fremvoksende markeder var det Kinas stimulansepakker som løftet markedet.
Andre markeder hadde svakere utvikling. Europa steg litt, med 0,6 %, mens Japan, Storbritannia og Norge hadde negativ avkastning i lokal valuta på mellom 1,2 % og 2,3 % forrige måned.
Som tabellen under viser, avkastningen så langt i år er fortsatt imponerende. I lokal valuta har alle de markedene jeg følger mellom 10 og 20% avkastning, og omregnet med en svak krone fra rundt 11% til 27%. Norge er fortsatt svakest, men avkastningen totalt sett er bra.
Sentralbankene innfrir
Markedets forventninger til rentekutt ble stort sett innfridd i forrige måned. Fed i USA innfridde med et kutt på 0,5 %, mens rentene også ble kuttet av ECB, Bank of England og Sveriges Riksbank. Markedet priser inn ytterligere rentekutt før årsskiftet og videre gjennom 2025.
Norges Bank er og blir sinken i dette racet mot lavere renter, mye på grunn av den svake kronen og fortsatt for høy inflasjon. Inflasjonen er imidlertid fallende, fra over 7 % i fjor høst til 2,7 % ved siste måling i august. Om kronen styrker seg, kan vi også her hjemme se rentekutt etter hvert.
Fra Norges Banks siste pengepolitiske rapport fra september, viser grafen under hvordan Norges Bank ser for seg utviklingen i sentralbankrenten fremover. Norges Bank ser for seg at renten er uendret ut året og at de første rentekuttene kan komme i 1 kvartal neste år, og da med en forholdsvis gradvis nedgang over flere år. Og hvor langt ned den kommer til slutt er en diskusjon i seg selv.
Jeg tror vi må venne oss til høyere bunnpunkt enn det vi har vært vant til siste 10-15 årene. Hvordan kroneutviklingen blir fremover blir fortsatt avgjørende for Norges Banks mulighetsrom med tanke på rentesettingen.
Kina trår til
Kina var sent ute med å fjerne koronarestriksjonene, og har lenge slitt med en eiendomssektor som har gått fra eufori til kollaps. Dette har tynget både økonomien og finansmarkedene. Mange investorer har derfor redusert risikoen eller forlatt de kinesiske markedene.
Samtidig har de kinesiske myndighetene vært overraskende tilbakeholdne med stimulansetiltak – inntil nå. I slutten av forrige måned lanserte de flere kraftige tiltak for å stimulere økonomien, noe som resulterte i en umiddelbar oppgang i aksjemarkedene.
I vårt allokeringsfond, Finansco Dynamisk Allokering, har vi ikke hatt eksponering mot Kina og fremvoksende markeder siden Russlands invasjon av Ukraina. Vi har nå tatt en liten posisjon i en ETF for fremvoksende markeder, der Kina utgjør ca. 25 %. Den brå oppgangen i forrige måned fikk vi dessverre ikke med oss, men potensialet er fortsatt stort om kinesiske myndigheter fortsetter å levere tiltak.
Kommentarene fra ulike analytikere er at stimulansetiltakene er bra, men det må enda mer til for at man kan bli mer langsiktig positiv til Kina. Det er også sannsynlig at flere tiltak kommer – det er ikke noe poeng i å gjøre noe halvhjertet. Prisingen av Kina har selvsagt kommet opp etter kursoppgangen som vi ser over, men Kina er fortsatt blant de billigste aksjemarkedene.
Oljeprisen og krigen i Midtøsten
Konflikten i Midtøsten ser dessverre ut til å eskalere og involvere flere aktører. Iran har nå aktivt gått inn i konflikten, og bekymringen for at oljeforsyningen fra regionen kan bli forstyrret øker.
Foreløpig har oljeprisen steget fra litt under 70 USD fatet til 75 USD. Skulle eksporten fra Midtøsten bli hindret, kan vi se vesentlig høyere priser, noe som vil påvirke aksjemarkedene negativt.
Oslo, 3. oktober 2024
Kjetil Gregersen, CFA