Fra markedskollaps til positiv avkastning i august
Litt av en måned vi har lagt bak oss i aksjemarkedene, spesielt i Japan. Fra inngangen av august måned, i løpet av kun 5 dager, falt det japanske aksjemarkedet med 20 %! For deretter å stige til nesten det samme nivået før fallet ved månedslutt.
Andre aksjemarkeder verden rundt falt også, men ikke i nærheten av det vi så i Japan og også disse markedene hentet seg raskt tilbake.
Bakgrunnen for dette fallet var at Japan i mange år har hatt en meget stimulativ nullrentepolitikk, noe som også gav en stadig svakere yen. Dette har vært gunstig for japanske eksportører i mange år.
Kombinasjonen svak yen og nullrenter benyttet mange investorer seg av verden rundt. Investorene lånte i japanske yen og investerte i andre markeder i andre valutaer, såkalte carry-trades. Da den japanske sentralbanken for første gang siden 2007 hevet renten over null, ble mye av disse carry-tradene stoppet.
Denne rentehevingen gav også en sterkere Yen kurs, noe som ble oppfattet som negativt for japanske eksporterer og medvirket til markedsfallet.
Fallet var åpenbart en overreaksjon og markedene hadde hentet inn igjen det meste og vel så det innen utgangen av august. Med unntak av Japan og Oslo Børs var øvrige markeder opp i lokal valuta i august, med mellom 1 og 2,5 % i de ulike markedene. En mulig årsak til et svakere Oslo Børs kan være et fall i oljeprisen.
Vi har hatt en kronestyrkelse i forrige måned slik at avkastningen forrige måned, omregnet til NOK ble marginalt negativ. Årsavkastningen så langt er fortsatt veldig bra, i lokal valuta på mellom 10 og 20 % i de ulike markedene og på 15-25 % omregnet til NOK.
Vi går nå inn i den perioden av året som normalt gir turbulens, så mer markedsturbulens må forventes ut året.
Nå kommer rentekuttene
Forventningene til den økonomiske utviklingen har svingt betydelig så langt i år, fra nærmest resesjon, til myk landing og til det optimistiske, ingen landing. Forventningene til når rentekuttene skulle starte, hvor mange vi ville få og hvor raskt, har endret gjennom året i de ulike landene, også her i Norge.
Vi har så vidt fått noen kutt hos enkelte sentralbanker i første halvår, og både disse og nye sentralbanker vil kutte rentene fremover. Allerede nå i september ser det ut til at FED i USA vil komme med sitt første kutt. Markedet er delt på om det blir 0,25 % eller 0,5 % og hvor store og hvor raskt de neste renteendringene kommer.
Med den svake norske kronen er nok Norges Bank en av eller den aller siste sentralbanken som kommer til å begynne å senke rentene. Det er lite trolig at det skjer i inneværende år, slik som det ser ut i dag.
Hvor langt ned kan så sentralbankrenten over tid komme ned i Norge? Med en normal økonomisk utvikling så vil nok Norges Bank renten ligge et godt stykke over gjennomsnittet for de 10-15 siste årene.
Det er jo interessant å se at norsk økonomi og boligmarkedet foreløpig har greid seg overraskende bra med dagens sentralbankrente nivå. Den har riktignok ikke vært så høy så lenge, men det er overraskende få svakhetstegn i norsk økonomi
Grafen under viser Norges Banks rente siden 1990, som har svingt mellom 0 % og hele 10 %:
Hva kan skje med kronen?
Jeg tør ikke å prøve meg på å gi noen prognoser på hvilken retning kronen skal på både kort og lang sikt og det gjør vi heller ikke i Finansco. Selv mange av de som jobber med valutamarkedet daglig har problemer med å treffe på nivå og bevegelser så det gjør en ydmyk.
Vi har heller ikke noen god forklaring på hvorfor den norske kronen i historisk sammenheng aldri vært så svak mot Euro og USD som den har vært de siste par årene. Se graf under for utviklingen de siste 25 årene, her målt ved euro mot norske kroner. En svak krone er bra for alle som eksporterer, og ugunstig for alle som importerer. Og utfordrende for Norges Banks mål i pengepolitikken og for deres rentesetting.
En svak krone har vært positivt for vårt oljefond som utelukkende investerer i utenlandsk valuta. Tenk om kronen styrket seg til nivåene fra 10-15 år siden, til ca 8 kroner per Euro og 6 kroner per USD, da ville det være vesentlig mindre å tappe av oljefondet for politikerne, gitt at handlingsregelen fortsatt ble fulgt.
Hvis det å ha en sterkere krone skulle være et mål, så kan det søkes å oppnå på tre mulige måter, heve produktiviteten kraftig i Norge i forhold til våre handelspartnere, kutte lønningene drastisk eller la valutamarkedene gjøre jobben ved å svekke den norske kronen. Det høre ikke ut som det skal bli billigere å reise til utlandet fremover.
Oslo, 3. september 2024
Kjetil Gregersen, CFA