Kort oppsummert:
– Volatile, men positive markeder i mars
– Fra verdi til vekstaksjer igjen?
– Stort fall i lange renter
– Prising av aksjemarkedene
Volatile finansmarkeder i mars
Mars måned ble en måned med flere svingninger både opp og ned. Ikke bare en, men flere ganger. Flere overraskende bank kollapser i USA, og Credit Suisse som måtte tas over av UBS her i Europa, skapte frykt i både aksjemarkedet og deler av kredittmarkedet. Mange trakk raskt parallellen til Finanskrisen og hvordan den startet og utviklet seg, og hvordan sentralbankene den gangen etter hvert ble tvunget til aggressivt å senke rentene ned til tilnærmet 0%. Så ikke så overraskende at rentemarkene denne gangen reagerte raskt med lavere renter og lavere renteforventninger.
I lokal valuta var steg globale aksjer med 0,6%, Oslo Børs falt over 3% og Europa var marginalt ned. USA, Japan og fremvoksende markeder var opp 3-4%. Som over en lengre periode nå, svekket NOK seg ytterligere i mars. Så omregnet til NOK, var resultatene, med unntak for Oslo Børs, noe bedre. Som tabellen under viser.
Hittil i år har aksjemarkedene, målt både i lokal valuta og i NOK, egentlig vært bra, på tross av mye volatilitet og usikkerhet om retningen fremover i markedene. Som NOK basert investor, fortsetter vi også å tjene på den pågående NOK svekkelsen. Tabellen under viser dette:
AKSJEMARKED |
MARS (I NOK) | HITTIL I 2023 (I NOK) |
Verdensindeksen | 4,4 % | 14,5 % |
Oslo Børs | – 3,2 % | 3,0 % |
USA | 4,9 % | 14,1 % |
Europa | 3,4 % | 17,3 % |
Japan | 6,6 % | 14,2 % |
Fremvoksende økonomier | 4,3 % | 10,5 % |
Betydelig fall i lange renter
Bankkollapsene i USA og Europa fikk som nevnt over, raskt utslag i rentemarkedene. Lange renter i USA falt fra 4,10% til 3,3%, i Europa (Tyskland) fra 2,75% til 2,10% og i Norge falt 10 års renten fra 3,6% til 2,90%. Betydelig fall i lange renter i alle tre land på kort tid. Spekulasjonene har også økt hos mange om at sentralbankene både i USA og Europa blir tvunget til å være mindre aggressive i rentepolitikken fremover som en følge av dette. Så korte renter har ikke falt som sådan, men fremtidsmarkedet for sentralbankrenter har i hvert fall priset inn rentekutt allerede mot slutten av dette året som følge av dette. Noe markedene ikke gjorde før disse bankkollapsene dukket opp.
Sentralbanker har imidlertid vært tydelige på at de har ulike virkemidler for å håndtere henholdsvis inflasjonsutviklingen og bankkollapser, både nåværende og fremtidige. Så å argumentere for lavere topper for sentralbankrenter og raskere fall deretter som følge av noen bankkollapser holder ikke mål. Vi ser jo også at Norges Bank her hjemme, ECB i Europa og FED i USA har alle fortsatt å heve rentene i mars. Jeg tror det er større sannsynlighet for at langer renter skal opp igjen samt at sentralbankene må fortsette å heve rentene og holde de høyere, lengre, enn det som prises inn i markedene for øyeblikket. Så risikoen i rentemarkedet er definitivt på oppsiden også fremover.
Fra verdi til vekstaksjer igjen?
Etter en 10-11 års lang periode med betydelig meravkastning for vekstaksjer enn verdiaksjer, faktisk totalt sett for hele perioden dobbelt så høy avkastning, så snudde denne trenden endelig ved inngangen til fjoråret. Endelig, fordi jeg og mange med meg, flere ganger mot slutten av denne perioden, har forsøkt å allokere mere mot verdiaksjer. Uten særlig langvarig suksess før i fjor.
Oppgang i korte og lange renter fra tilnærmet 0% nivåer har favorisert verdiaksjer som rammes mindre av høyere renter. Fortsatt er det et stort gap i prisingen mellom de to, vekstaksjer prises til omtrent det det dobbelte av verdiaksjer, basert på neste 12 måneders forventet inntjening. Så det langsiktige bildet for verdiaksjer ser fortsatt bra ut etter min mening.
Prising av aksjemarkedet – dyrt eller billig?
Aksjemarkedene har de siste 6 måneden lagt bak seg en hyggelig oppgang, for globale aksjer målt i USD, er oppgangen på nærmere 20%, godt over en normal årsavkastning. Samtidig har dette vært en periode med tiltagende frykt for resesjon i flere sentrale økonomier. Noe som normalt vil være negativt for selskapenes faktiske og forventede inntjening. Den rapporterte selskapsinntjeningen har falt noe gjennom 2022 og inn i 2023, mens forventet inntjening har holdt seg greit opp. Ikke så mye resesjonsfrykt å spore hos selskapsanalytikerne tydeligvis.
Summen av kursoppgangen og forholdsvis små endringer i rapportert og forventet inntjening gir et prisingsnivå for aksjemarkedene som er ganske nøytralt. Både når jeg ser på prising basert på inntjening, eller på prising basert på bokførte verdier så er prisingen av de ulike markedene på eller litt under de historiske snitt de siste 20-25 årene. Eneste unntaket er USA markedet som ligger noe over historiske gjennomsnittsnivåer.
Så aksjemarkedsprisingen generelt er hverken spesielt høy, eller spesielt lav og er ikke noe som jeg tror markedet vil fokusere på, eller bli drevet av i den nære fremtid.
Oslo, 12. april 2023
Kjetil Gregersen, CFA