Det er ikke de store endringene i formuesskatten i år, men det kan være mye skatt å spare på å sjekke noen poster i skattemeldingen.

De fleste av oss betaler ikke formuesskatt og det er ikke de helt store endringene i formuesskatten fra i fjor.

Selv om det kun er marginale endringer i skattesatsene for formuesskatten fra i fjor, har altså verdigrunnlaget blitt skrudd opp. Særlig for boligverdier. 

Formuesskatten oppsummert

Formuesskatten er skatt på skattebetalerens netto formue. Det vil altså si verdien av eiendelene dine, fratrukket gjeld. Eiendeler kan være primærbolig, andre eiendommer, penger i banken, aksjer, fond, næringseiendom eller andre type plasseringer. De ulike formuesobjektene formueverdsettes ulikt (se tabell for verdsettelse), og man har også et bunnfradrag som spiller inn. 

Nettoformuen beregnes ved å trekke gjeld fra bruttoformuen, deretter trekker man fra et bunnfradrag på 1,76 MNOK (samlet 3,52 MNOK for ektefeller) fra samlet formuesverdi. Nettoformuen beskattes med 1 prosent for inntektsåret 2025 opptil 20,7 MNOK, og med 1,1 prosent for verdiene over 20,7 MNOK – med doble beløp for ektefeller sammen.

Skattesatsen på 1 prosent er todelt. Fordelingsnøkkelen er slik: 0,525 prosent går til kommunen, og 0,475 prosent går til staten. Her ser vi at det de seneste årene har vært en dreining mot at en større andel av inntektene fra formuesskatten går til staten og en mindre andel av formuesskatten går til den enkelte kommune.

Se tabell under over skatte- og avgiftssatser for formuesskatten, hvor også de vedtatte endringene for 2025 fremkommer.

Se tabell under over skatte- og avgiftssatser for formuesskatten.

Ulik verdsettelse av ulike formuesobjekter

Formuen beregnes i utgangspunktet til omsetningsverdi/markedsverdi – et verdigrunnlag som har blitt skrudd mye opp den senere tid – og det er ulike verdsettelsesregler for ulike formuesobjekter. I tillegg gis det ulike formuesrabatter på ulike eiendeler. De seneste 5 årene har verdsettelsesrabattene på blant annet «arbeidende kapital» og næringseiendom blitt redusert.

Vedtatte endringer fra 2025 til 2026.

Av de få endringene som ble foreslått, og senere vedtatt, var det kun mindre endringer. Det er blant annet å øke bunnfradraget (fra 1,76 millioner kroner i 2025 til 1,9 millioner kroner i 2026) og innslagspunktet på 20,7-millionersgrensen (2025) er økt 21,5 millioner for 2026. I tillegg er det noen justeringer på fordelingen av satsen på formuesskatt (1 % / 1,1 %) mellom stat og kommune. 

I statsbudsjettet for 2025 foreslo regjeringen i praksis å videreføre formuesskattesatsene fra 2024. Av de få endringene som ble foreslått, og senere vedtatt, var det kun mindre endringer. Det er blant annet å øke bunnfradraget (fra 1,7 millioner kroner i 2024 til 1,76 millioner kroner i 2025) og innslagspunktet på 20-millionersgrensen (2024) er økt til 20,7 millioner kroner for 2025. I tillegg er det noen justeringer på fordelingen av satsen på formuesskatt (1 % / 1,1 %) mellom stat og kommune. For næringseiendom utenfor Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger foreslås det en ytterligere økning i kalkulasjonsfaktoren sammenlignet med 2024-satsene.

Hvordan føres de store formuespostene i skattemeldingen?

Under finner du fire tips for hva du bør sjekke i skattemeldingen for at formuesskatten ikke skal bli for høy.

Tips 1: Sjekk at formuesverdien på primærbolig ikke er satt for høyt, under temaet «Bolig og eiendeler > Bolig og eiendom».

Primærbolig: Du kan bare ha én primærbolig; normalt vil dette være der du har din folkeregistrerte adresse. Unntak kan være hvis vedkommende ikke bodde der pga. alder, helsemessige grunner, beordring etc. 

Vær oppmerksom på praksis rundt fastsettelsen av verdien. Formuesverdien på egen bolig fastsettes med 25 prosent av markedsverdien opptil 10 MNOK, og markedsverdien beregnes fra SSBs boligprisstatistikk for tilsvarende boliger i området du bor. Dersom beregnet formuesverdi overstiger 25 prosent av markedsverdi, kan du søke formuesverdien nedsatt ved å dokumentere korrekt formuesverdi for eksempel ved å innhente egen verdivurdering/takst. 

Tips 2: Fritidsbolig riktig registrert?

Sjekk at fritidsboligen din faktisk er registrert som fritidsbolig, og ikke sekundærbolig, under temaet «Bolig og eiendeler > Bolig og eiendom». Formuesrabatten på fritidsboliger er nemlig betydelig høyere enn for sekundærbolig. 

Fritidsbolig: Formuesverdien til fritidsboliger verdsettes til maksimalt 30 prosent av markedsverdi. Dette beregnes lokalt, og ikke ut fra SSBs boligstatistikk. Du kan ha flere fritidsboliger der alle verdsettes opptil 30 prosent av markedsverdien. Boligen må benyttes til fritidsformål av den skattepliktige, og være regulert som fritidsbolig. 

Sekundærbolig: Her regnes da annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig. Verdsettes etter samme modell som primærbolig, men formuesverdien er 100 prosent av markedsverdien for 2025. Blir formuesverdien for høy, kan verdien kreves redusert til markedsverdi, ved fremleggelse av dokumentasjon på korrekt verdi.

Næringseiendom: Vurderes etter en egen beregning for utleieverdi, som antas å gjenspeile markedsverdien. Formuesverdien er 80 prosent av beregnet utleieverdi. Dette er opp fra 55 % for 2021. 

Kalkulasjonsfaktoren som inntektsåret 2025 er fastsatt til 0,09 % (og 0,10 % utenfor storbykommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger).

I utgangspunktet er det eiendommens reelle status ved utgangen av inntektsåret som skal være avgjørende for hvilke regler for fastsetting av formuesverdi som skal anvendes. Dersom man selv har tatt i bruk inntil nå utleid eiendom i desember, fører dette til endring av status for hele ligningsåret.

Eies næringseiendommen gjennom et AS oppnår man ikke formuesrabatt på både aksjene som eies privat og eiendommen, da er det kun formuesrabatten på aksjene som gjelder.

Tips 3: Riktig formuesverdi på aksjer og fond?

Sjekk at formuesverdiene for aksjer/aksjefond, under temaet «Finans > Verdipapirfond» og «Finans > Aksjer» stemmer. Det sjekkes mot årsoppgaven fra kontofører/forvalter.

Verdipapirfond: 

Fond med en aksjeandel på minimum 80 % klassifiseres som aksjefond, som igjen gir lavere formuesverdi ved beregning av formuesskatt. For inntektsåret 2025 er det 80 % av markedsverdien som her legges inn som formuesverdi. Dette grunnet verdsettelsesrabatten for aksjefond (og aksjer). 

Fond med en aksjeandel på 20–80 % klassifiseres som kombinasjonsfond. Aksjeandelen og renteandelen gir da ulik verdsettelse for formuesskatt, og aksjeandelen ved årsskiftet er da med på å definere hvor stor verdsettelsesrabatten blir samlet sett. Sjekk årsoppgaven. 

Fondmed en aksjeandel på under 20 % klassifiseres som rentefond, og vil formueverdsettes til 100 % av verdien.

Aksjer: 

Børsnoterte aksjer og unoterte (ikke-børsnoterte) aksjer har ulikt grunnlag for verdsettingen i skattemeldingen:

• Børsnoterte aksjer verdsettes til børskurs ved årsskiftet, og reduseres deretter til 80 prosent av denne markedsverdien for inntektsåret 2025. 
• Unoterte aksjer verdsettes likt med selskapets skattemessige formuesverdi ved årsskiftet. Selskapets formuesverdi er ofte lavere enn markedsverdi, men kan i enkelte tilfeller være høyere, og da skal ikke formuesverdien justeres ned til markedsverdi. Det er andre regler ved ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper.

Tips 4: Endring i livssituasjon?

En god huskeregel er at dersom det har skjedd endringer i din livssituasjon er det sannsynlig at dette påvirker hvilke fradrag du har rett til og hvor mye du skal trekkes i skatt – også formuesskatt. Eksempler på dette kan være endret familiesituasjon, bosted, arbeidssted og lignende.

Mulig å redusere formuesskatten

Dersom man ønsker å redusere sin formuesskatt, kan man gjøre dette ved å flytte midler fra formuesobjekter med høy formuesverdsettelse – som bankinnskudd og sekundærbolig – til formuesobjekter med lavere formuesverdsettelse – som aksjer, aksjefond, mer verdifull primærbolig, fritidsbolig eller kunst.

• Aksjer og aksjefond: verdsettelsesrabatt på 20 % for 2026. Gir i tillegg en god avkastningsforventning.
• Primærbolig: høy verdsettelsesrabatt. Ved å oppgradere eller kjøpe mer verdifull primærbolig øker man andelen av sin formue i primærbolig, som igjen reduserer formuesgrunnlaget. Merk at dette kan gi økt eiendomsskatt og at bolig med markedsverdi som overstiger ti millioner kroner har en betydelig høyere formuesverdi enn en bolig med verdi under ti millioner kroner.
• IPS: innestående midler i IPS (Individuell pensjonssparing) teller ikke med i grunnlaget for formuesskatt, men innskudd begrenses oppad til kr 25.000 pr år. 
• Innbo: kjøp av innbo reduserer formuesskatten, hvor man i praksis ofte ender opp med null formuesskatt for slike gjenstander. 
• Kunst: det betales ikke formuesskatt på kunst som har en forsikringsverdi på under én million kroner, gitt at kunsten «henger på veggen» (og dermed er innbo) og ikke ligger i en safe eller i annet depot.

Slike tilpasninger kommer sjeldent uten endring i verdisvingninger, men til gjengjeld er den langsiktige verdiutviklingen og avkastningen normalt også høyere – særlig i aksjer og aksjefond, men også i eiendom og visse kunstobjekter.

Vær dog oppmerksom på at en stor vekt i eiendom, fritidsbolig eller kunst, ikke gir noen løpende likvid avkastning som tilskudd til familieøkonomien.

Det kan også medføre økt eiendomsskatt. For dem som er opptatte av en uttaksplan med faste uttak, egner likvide fondsplasseringer seg godt. 

Vil økt gjeld gi lavere formuesskatt?

Nei, ikke nødvendigvis. Tar man opp gjeld for eksempel for å kjøpe aksjefond, forblir nettoformuen den samme. Effektene av økt gjeld utligner normalt hverandre med tanke på formuesskatt. Man får imidlertid fradrag på gjeldsrentene, høyere avkastningsforventning enn lånerenten på midlene plassert i aksjefond, og noe større verdisvingninger. 

Vær selektiv

Det finnes altså muligheter for både redusert formuesskatt og høyere avkastning. Man skal likevel være selektiv dersom man gjør slike disposisjoner. Å reallokere midler fra bankkonto til aksjefond eller kunst gir god mening hvis man er ute etter lavere formuesskatt, men om man i tillegg er ute etter bedre avkastning må man også velge riktige aksjefond og riktig kunst.

Å allokere midler fra bankkonto til rentefond reduserer ikke formuesskatten, men det øker avkastningsforventningen. Direkteavkastningen i en del rentefond er nå på 5–8 %, og det er attraktivt med tanke på begrenset risiko i rentefond kontra aksjefond. 

Er man ute etter plasseringer hvor man kan legge opp til faste uttak, er også likviditet i plasseringen viktig, noe som igjen gjør verdipapirfond mer aktuelt enn mer verdifull primærbolig, fritidsbolig eller kunst.