Den siste uken har det vært tett mellom medieoppslagene med folk som er i harnisk over at SSB har laget en ny beregningsmodell der skatteverdien av boligene er blitt justert til å være tettere på markedsverdien, ved beregning av grunnlag for formuesskatt.

En svært ivrig gestikulerende finansminister Jens Stoltenberg brukte ordet «rettferdighet» et titall ganger da han skulle forsvare dette på NRKs «Debatten».

For bedriftseiere som har opplevd hvordan Arbeiderpartiet har mer enn doblet den effektive norske eierbeskatningen siden de kom til makten i 2021, må det om ikke annet fremstå lettere fornøyelig å høre hvor harde ord som nå faller, fra en ny gruppe som nå må betale skatt av mindre likvide investeringer, og hvor problematisk dette plutselig er, når de rammes av formuesskatten.

Vår forrige finansminister Trygve Slagsvold Vedum nyter godt av særskilte verdsettelsesrabatter for landbrukseiendom og fritidsboliger, som kanskje er noe av grunnen til at da han kjørte satsene for formuesskatt i taket da han overtok som finansminister, kom det med store ord om både rettferdighet og rettferdig fordeling.

Selv betaler ikke Vedum formuesskatt, dette takket være særskilte verdsettelsesrabatter, og på tross av at han eier en massiv eiendomsmasse, landareal og fritidsbolig.

Vår nåværende finansminister nyter godt av hundre prosent verdsettelsesrabatt for pensjonspoliser, bare den han har opptjent i Nato er trolig verdt titalls millioner, men den inngår ikke i beregningsgrunnlaget for formuesskatt.

De har til sammen laget et system hvor minstepensjonister i arvede og nedbetalte hus i sentrale strøk skal tas, bedriftseiere skal tas, investorer skal tas, gründere skal sperres inne i et skattefengsel og den aktive staten skal dele ut milliarder i subsidier.

Selv skal de altså ikke bidra med en eneste krone i formuesskatt fra hverken et stort gårdsbruk/eiendom eller pensjonsformue. Og Stoltenberg fekter altså med armene og snakker om rettferdighet.

Hva vil en rettferdig formuesskatt innebære?

Stoltenberg og andre fagøkonomer har rett i at det norske skattesystemet har ført til en betydelig feilallokering av kapital, og kraftig overinvestering i bolig og øvrig eiendom. Samtidig har Ap og Sp nå dratt eierbeskatningen til et nivå hvor det er fullstendig irrasjonelt å starte opp private selskaper med internasjonale ambisjoner og med plan om å eie dem fra Norge.

Investorer og gründere flykter landet, mens de blir møtt med det moralske trumfkortet «rettferdig fordeling» dersom de forsøker å forklare hvor skadelig den norske skattemodellen faktisk er, for innovasjon, privat risikokapital og fremtidig verdiskaping.

Stopp forskjellsbehandlingen av aktiva

En rettferdig formuesskatt vil innebære at man må stanse all diskriminering av ulike aktiva. Det betyr at pensjonspoliser, boliger, næringseiendom, landbrukseiendom, fritidseiendom, bankinnskudd, noterte aksjer, unoterte aksjer, aksjefond, rentefond og alle eiendeler vurderes til markedsverdi.

Å beregne korrekt formue er faktisk ganske enkelt, det er markedsverdien av alle eiendelene dine fratrukket all gjeld.

Dersom vi lager en rettferdig og ubyråkratisk formuesskatt vil den forsvinne, fordi flere enn bedriftseiere vil oppdage at det reelt sett er problematisk å betale skatt av verdier som hverken er likvide eller gir løpende kontantstrøm.

Per og Pål blir fort enige om hvor rettferdig det er at Espen skal betale mest mulig skatt. Det hadde vært bra om vi gjorde formuesskatten reelt sett rettferdig, for da vil den også forsvinne.

Les innlegget i Dagens Næringsliv (åpen for alle).