Finansco har sammenlignet kursutviklingen i små og store selskaper før og etter nyttårsaften de siste 30 årene. Tallene viser en klar trend for når det lønner seg å kjøpe hva.
– Det er nå ved utgangen av november man bør investere i små selskaper hvis man legger vekt på historikken, sier Christian Kallevig Arnesen, partner i Finansco.
Nyttårsraketter
Hvert år trekker analytikere frem sine anbefalinger til nyttårsraketter, altså selskapene der de forventer at aksjekursen vil stige spesielt mye i januar. Januareffekten er velkjent for investorer, og det er spesielt små og mellomstore bedrifter som har hatt laber kursutvikling i løpet av året som påvirkes av denne.
– Nå tyder imidlertid ferske observasjoner på at den klassiske januareffekten kan være i ferd med å forskyves mot desember, sier Kallevig Arnesen.
De har laget en fersk analyse som deles med selskapets kunder.
Skattesalg kan forklare
En av årsakene bak januareffekten er at investorer ofte selger aksjer som har hatt negativ avkastning gjennom året før nyttår, for å sikre skattefradrag.
– I teorien blir da aksjen oversolgt og aksjekursen faller, sier Arnesen.
Spesielt er det mindre selskaper som rammes av denne effekten.
– På nyåret løfter kursen seg igjen til «riktig verdi», forklarer han.
Posisjonering
Samtidig gjennomfører store institusjonelle forvaltere omfattende rebalanseringer ved årsskiftet, og det bidrar til en spiral: Når markedet forventer at betydelige beløp skal inn i aksjer på nyåret, oppstår et forhåndskjøpspress og investorer vil være i forkant av de store pengestrømmene.
– Men når «alle» kjenner til mekanismen, forsøker stadig flere å posisjonere seg enda tidligere. Over tid kan dette forskyve sesongeffekten fra januar og inn i desember, sier Arnesen.
Langsiktig trend
Arnesen har analysert data fra små selskaper, basert på Oslo Børs Small Cap Index OSESX og store selskaper, basert på Fondsindeksen OSEFX over en periode på 30 år.
– Disse tallene viser at trenden for januareffekten har vært tydelig avtagende, sier han.
Han har laget en graf som viser trenden i differansen i avkastningen mellom de to indeksene over tidsperioden.
Den viser at for 30 år siden hadde de små selskapene en meravkastning på 6 prosentpoeng i januar sammenlignet med de store selskapene.
Nå er avkastningen i de små selskapene relativt sett lavere enn for de store, med rundt 2 prosentpoeng i januar.
– De siste fem årene har januareffekten vært negativ i tre av fem år, påpeker han.
Positivt i desember
Samme analyse basert på desember-tallene viser motsatt trend:
– Her har den positive sesongeffekten vært stigende, og det har vært en desembereffekt med høy relativavkastning for de små selskapene i alle de foregående fem årene, sier han.
Trenden i denne grafen viser at mens de små selskapene for 30 år siden i snitt i desember hadde rundt 3 prosentpoeng lavere avkastning enn de store selskapene, har de små selskapene i dag i snitt over fire prosentpoeng høyere relativavkastning enn de store selskapene.
– Det ser altså ut som det nå er blitt en desembereffekt, ikke en januareffekt, sier han.
På tide å kjøpe
– Basert på historikk for de siste årene bør man altså være investert i de mindre selskapene i desember, og de større i januar, sier Arnesen.
– Og skal man utnytte desembereffekten bør man være i kjøpsmodus allerede nå i november.
Noen garantier vil han derimot ikke gi:
– Historikk er ingen garanti for fremtiden, men den pleier ofte å ligne, sier han.
– I utgangspunktet er det jo irrasjonelt at noen sesonger i aksjemarkedet skal gi bedre avkastning enn andre, men når historikken likevel er såpass tydelig i sine funn ville det være dumt å neglisjere det helt.
Les saken i Finansavisen (bak betalingsmur).