Når overskriftene roper, men markedet hvisker

Det skjer jo litt i markedet for tiden. Normalt ville en trussel fra en amerikansk president om å utslette en hel sivilisasjon (i hvert fall deres regime), rettet mot et land med ca. 90 millioner innbyggere, ført til ragnarokk i kapitalmarkedene.

Men verken aksje-, valuta- eller oljemarkedet reagerer knappest. Selv om avisoverskriftene (og Trumps fremtoning og ordlyd i sosiale medier) er voldsomme, har aksjemarkedene faktisk totalt sett vært ganske flate de seneste ukene.

Det er i seg selv interessant, men for en absurd situasjon: verdens mektigste mann fremstår som en mentalt forstyrret og umoden fjortenåring bak tastaturet. (Beklager min litt muntlige og forenklede beskrivelse her, men jeg klarte ikke helt å la det være heller..).

Markedsaktørene – som aksje- og rentemarkedene – har lite følelser, men kalkulerer sannsynligheten for ulike utfall. Den amerikanske presidentens uttalelser tillegges altså stadig mindre vekt.

Markedet fikk rett – støyen stilner

Og når vi i natt plutselig fikk en slags helomvending, hvor uttalelsene nå gikk på at det var kommet en (2 ukers) fredsavtale på plass, så fikk for så vidt markedet rett i sin vurdering: på tross av mye støy, så ender nok dette med en «TACO» («Trump Always Chickens Out»).

Så, hva gjør denne nye informasjonen for markedene? Oljeprisen er selvsagt ned, og den trekker med seg Oslo Børs (-3,5 % i skrivende stund). USD svekker seg også litt. Aksjemarkedene i Østen var bra opp i natt, og åpningen i Europa nå i morgentimene er på +3-5 %.

Førhandelen i USA tilsier også en markedsoppgang der på 2,5-4 % når markeder over dammen åpner. Dette er i hvert fall den første reaksjonen, så få vi se om den får slått rot, eller om det bare er et blaff.

Hvilke endringer har Finansco gjort?

Hva har Finansco gjort porteføljemessig de foregående ukene? Vi har ment (og mener fortsatt) at denne krigen primært skaper kortsiktig støy, og at det i større grad er en kjøpsmulighet enn en langvarig bekymring. Dette innlegget publiserte og sendte vi ut i forkant av påsken, som går nettopp på at krigen i Midtøsten gir uro og støy – men at den også skaper muligheter.

Det mener vi fortsatt. Vi har allikevel ikke økt risikoen/aksjeandelen betydelig her, primært fordi Trump er såpass uforutsigbar, og fordi vi har ønsket å beholde noe handlingsrom hvis ting skulle bli enda verre (før det igjen blir bedre). Nylig økte vi aksjeandelen med ca 7 %-poeng i vår forvaltning – primært ved å vekte opp bred global aksjeeksponering og teknologiaksjer.

Sånn som aksjemarkedet er i dag så virker dette å ha vært en god forvaltningsbeslutning, men dette er selvsagt en situasjon som vil følges tett.

Et sannsynlig kompromiss i sikte

Nå skal man bruke disse to ukene på å fremforhandle en ny og langsiktig avtale mellom USA og Iran – en avtale som det tidligere ikke var mulig å engang få på plass på to år. At det nå skal landes på bare to uker er selvsagt optimistisk, og det er vel ikke usannsynlig at den fristen vil bli flyttet på, eller at det vil komme krav/punkter fra hver av siden som nok virker usannsynlig at vil få gjennomslag hos den andre.

Det har hele tiden vært det mest sannsynlige scenariet at Trump vil trekke seg ut, med en slags avtale i hånd, og en tydelig egenuttalelse om seier og krigsherre, og det er fortsatt det mest sannsynlige utfallet. Han er en «business man», som i stor grad vil bli vurdert på status i hjemlig økonomi og utviklingen i det amerikanske aksjemarkedet, og med et svært viktig mellomvalg i november (og det som nå er dårlige meningsmålinger), så har han i grunn ikke mer enn tiden av veien for å få et positivt momentum igjen.

Disiplin slår magefølelse

Investoradferd er et vanskelig fag – særlig i praksis. I teorien er det lett å nikke anerkjennende til hva man bør gjøre når markedet rugler og tester ens tålmodighet. I etterpåklokskapen er det også lett å vite hva man burde gjort, og i etterpåklokskapen spiller man seg selv ofte et puss ved å tillegge seg andre/sterkere meninger enn dem man faktisk hadde og agerte på.

Investoradferd - og slike «tankefeil» - har Finansco tatt opp også tidligere. Selv bidro jeg blant annet til en større artikkel i Finansavisen i 2022 om dette, og lederen for vår Investeringskomite (Espen Seidel) har nylig avlagt doktorgrad i investoradferd. For bare noen dager siden publiserte vi et nytt innlegg på nettopp dette. Et stort og vanskelig tema, der man som ikke-profesjonell investor ofte ender opp som «sin egen verste fiende».

Dette er grunnen til at finansbransjen maner til langsiktighet, at man skal holde seg til planen sin (også når det gjør litt vondt), og at det er ved tid i markedet man får betalt. Dette er dog ikke det samme som å skulle «sitte stille i båten». Selv om Finansco sine kunder i seg selv ikke trenger å foreta seg aktivitet i forbindelse med sine fondsplasseringer, så er det fordi man vet at den jobben gjør Finansco.

Når verden endrer karakter – lite eller mye –bør dette reflekteres ved at ens fondsportefølje også endres – lite eller mye. Dette håndterer vi. Og det står ofte i sterk kontrast til den porteføljeoppfølgingen som (ikke) gis til fondskunder av bankene eller hos de store formuesforvalterne.

Siste saken her – verken om investoradferd eller krigen i Midtøsten – er på ingen måte sagt. Det vil komme politiske uttalelser, militære eksaleringer, markedsbevegelser og ikke minst avisoverskrifter. Og det vil fortsette å komme perioder hvor deres tålmodighet som fondsinvestorer vil bli testet. Vær ikke i tvil om det.

Vær heller ikke i tvil om at vi i Finansco skal fortsette å gjøre et godt stykke formuesforvaltningsarbeid, med kundenes langsiktige avkastning som fokus.