Når markedene faller: Forventet avkastning, risiko og formuesforvaltning

Globale aksjer har falt, mens Oslo Børs har steget kraftig. Det kan gi en følelse av å ligge etter. Hva er egentlig rådgiverens rolle – og hvordan bør man forholde seg til slike perioder?

Hva er egentlig rådgiverens rolle?

Så langt i år har globale aksjer falt rundt 5 prosent målt i norske kroner, mens Oslo Børs har steget rundt 15 prosent.

For mange norske investorer kan det derfor oppleves som om porteføljen utvikler seg svakere enn “markedet”. Når forskjellen er tydelig, er det også naturlig at spørsmålet dukker opp: Hvorfor ser porteføljen slik ut – og hva er egentlig rådgiverens rolle?

For å svare på det, må vi skille mellom to ting som ofte blandes sammen:

• Hvordan finansmarkedene faktisk fungerer
• Hvordan vi mennesker opplever svingningene i dem

Hva kan vi egentlig forvente av globale aksjer?

Over lange perioder har globale aksjer gitt rundt 8–9 prosent avkastning per år. Det er bakgrunnen for at aksjer spiller en sentral rolle i langsiktig sparing.

Når vi snakker om forventet avkastning, betyr det ikke hva markedet gir i et enkelt år. Det betyr gjennomsnittet man kan forvente over mange år.

Men, forventet avkastning betyr ikke jevn avkastning.

Finansmarkedene leverer ikke 8–9 prosent hvert år. De leverer i stedet lange perioder med store svingninger, der den langsiktige avkastningen gradvis bygges opp.

Et enkelt eksempel illustrerer dette:

Hvis forventet avkastning er rundt 8-9 prosent i året, er det samtidig helt normalt at et enkelt år ender:

• +30 prosent
• –10 prosent
• eller et sted midt imellom.

Historisk har globale aksjer hatt en årlig svingning på rundt 15–20 prosent. Det betyr at betydelige avvik fra forventningene ikke er et unntak – det er selve normalen.

Ser vi på historien:

• omtrent ett av fire år er negativt i aksjemarkedet
• fall på 10–20 prosent skjer relativt jevnlig
• større fall oppstår fra tid til annen, selv i perioder med god langsiktig avkastning

For investorer er derfor spørsmålet ikke om slike perioder kommer, men når.

Espen Seidel har doktorgrad i investeringsadferd, og har forsket på hvordan mennesker reagerer på uro i finansmarkedene.

Hvorfor føles svingningene sterkere enn de egentlig er?

Her kommer innsikt fra atferdsfinans inn.

Mennesker opplever ikke gevinster og tap symmetrisk. Et velkjent funn innen finanspsykologi er at tap oppleves omtrent dobbelt så sterkt som tilsvarende gevinster.

Det betyr i praksis:

• Et fall på 10 prosent føles langt mer dramatisk enn en oppgang på 10 prosent føles positiv.
• Avvik fra forventninger skaper ofte sterkere reaksjoner enn selve avkastningen.

Innsikt fra atferdsfinans viser at investorer ofte lar følelsene styres av det som nettopp har skjedd i markedet. Oppmerksomheten trekkes bakover i tid – mot nylige fall eller oppganger – heller enn fremover mot forventet avkastning.

Men, suksessrike investorer har det felles at de forholder seg til hva som kan forventes av markedet på lang sikt. De ser fremover i tid.

Når Oslo Børs stiger kraftig samtidig som globale aksjer faller, kan det forsterke en følelse av å “ligge etter”. Denne følelsen vekker gjerne en impuls om at nå må man gjøre noe, selv om porteføljen i utgangspunktet er satt sammen for å fungere over mange år – ikke for å treffe riktig marked hvert enkelt år.

Formuesforvalterens rolle: ikke å skape markedet, men å håndtere risikoen

Avkastningen i aksjemarkedet skapes av selskaper, økonomisk vekst og innovasjon.

Formuesforvaltere kan ikke styre markedsutviklingen. Deres rolle er en annen – og på mange måter viktigere for investorens faktiske resultat.

Formuesforvaltning handler først og fremst om å bygge porteføljer som er tilpasset kundens mål, tidshorisont og risikotoleranse, og å sørge for en robust risikospredning på tvers av markeder og aktivaklasser.

For norske investorer innebærer dette også å håndtere forhold som valutaeksponering og risikoen ved høy konsentrasjon mot hjemmemarkedet

Den kanskje viktigste rollen: å hjelpe investorer gjennom svingningene

Flere studier viser at investorers egne beslutninger – når de kjøper og selger – ofte har større betydning for resultatet enn selve markedsavkastningen. Dette er en av de mest robuste innsiktene fra investeringsforskningen.

Nettopp derfor er en viktig del av formuesforvalterens rolle å bidra til at investorer holder fast ved en gjennomtenkt strategi – også når markedene svinger og følelsene trekker i en annen retning.

Mange investorer har en tendens til å øke risikoen etter perioder med sterk oppgang, redusere risikoen etter perioder med fall, eller konsentrere porteføljen i det som nylig har gjort det best.

Slike reaksjoner er forståelige – men de kan være kostbare over tid.

Hvordan bør en profesjonell forvalter forholde seg til slike situasjoner? Det leder til kjernen i Finanscos investeringsfilosofi.

Når verdensbildet er urolig, er det allerede priset inn i markedet, og forventet fremtidig avkastning kan øke.

Finanscos investeringsfilosofi

Sentralt i Finanscos investeringsfilosofi står antagelsen om at investorer påvirkes av følelser, og at denne atferden påvirker markedsprisene.

Når tilstrekkelig mange investorer blir skremt av kriseoverskrifter og fallende aksjekurser, blir impulsen til å selge sterk. Frykt kan da drive aksjekursene videre ned.

Denne frykten oppstår ofte fordi investorer ser på det som allerede har skjedd – et dramatisk bilde i bakspeilet – heller enn å vurdere fremtidsutsiktene.

Nettopp i slike perioder kan forventet fremtidig avkastning øke, og dette er ofte situasjoner hvor langsiktige investorer finner attraktive investeringsmuligheter.

I finansmarkedene er fremtidsutsiktene ofte et speilbilde av investorers følelser: når frykten er størst, er også forventet fremtidig avkastning ofte høyere.

Derfor er det ofte slik at de beste investeringsbeslutningene føles ubehagelige når de tas.