USAs statsgjeld – og hva den betyr for norske investorer

Den amerikanske statsgjelden har passert 40 000 milliarder dollar. Den har doblet seg på ti år.

Samtidig har rentene steget. Mandag 28. september lå renten på 30-årige amerikanske statsobligasjoner på 5,56 prosent, det høyeste siden 2004. Den tiårige renten var 5,24 prosent, det høyeste på 19 år.

Howard Marks, grunnleggeren av Oaktree og en av verdens mest respekterte investorer, skrev nylig et memo om nettopp dette. Det er verdt å lese. Også her i Norge møter vi nesten daglig overskrifter om USAs statsgjeld, og det kan virke som det bare er et spørsmål om tid før alt rakner. Bildet er mer nyansert. For oss nordmenn er det viktigste spørsmålet hva dette betyr for sparepengene våre, og hvordan vi bør tenke når vi plasserer dem.

Kortversjonen er at gjeldsproblemet ikke kommer til å velte USA. Men det er en reell risiko for dollaren, og den risikoen rammer norske investorer mer enn de fleste tror.

USA går ikke konkurs

USA er langt fra alene om høy statsgjeld. Japan, Italia og Frankrike sliter også. Men ingen land betyr like mye for norske porteføljer som USA.

USA kommer ikke til å misligholde gjelden sin. Gjelden er i dollar, og dollar kan USA trykke selv.

Det er heller ikke en akutt krise. Gjelden er rekordhøy, men rentekostnadene målt mot statens totale utgifter ligger omtrent på det historiske snittet: 16,1 prosent i dag, mot 15,0 prosent i snitt siden 1947.

Problemet er retningen. Staten bruker rundt seks prosent av BNP mer enn den tar inn, år etter år, også når økonomien går godt. Det amerikanske budsjettkontoret venter at renteandelen stiger mot 19 prosent de neste ti årene. Kostnaden er ikke akutt, men den er kronisk.

Samtidig er det viktig å skille mellom den amerikanske staten og de amerikanske selskapene. USA har verdens beste og mest lønnsomme selskaper, og de ligger stadig i front på teknologisk nyvinning. Apple, Microsoft og Nvidia blir ikke dårligere av at Washington ikke klarer å lage et budsjett.

Ikke et krakk, men en lekkasje

Hvis USA ikke tar tak i underskuddene, mener Howard Marks at dollaren risikerer å svekkes. Trykker man store mengder av en valuta, kan den, alt annet likt, bli mindre verdt, både mot varer og mot andre valutaer. Den risikoen bærer alle som eier dollar.

Dollaren vil likevel være verdens viktigste valuta i overskuelig fremtid. Den er involvert i 89 prosent av alle valutahandler i verden, og det finnes ingen reelle alternativer. Men tilliten kan svekkes, og sentralbankene har kjøpt gull i høyt tempo de siste årene.

Et fall i dollaren skjer sjelden over natten. Det skjer litt og litt, år for år. Og det er nettopp derfor det er lett å overse.

Du eier mer dollar enn du tror

USA utgjør 72 prosent av MSCI World, indeksen de fleste globale indeksfond følger, som DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks. For 20 år siden var andelen under halvparten. Kjøper du et globalt indeksfond, havner altså rundt 72 prosent av pengene i dollar.

Faller dollaren, faller fondet målt i kroner, selv om aksjene står stille. Stiger dollaren, skjer det motsatte. Det er en valutaeksponering få har valgt aktivt.

Regnestykket

I januar 2025 kostet én dollar i snitt 11,34 kroner. I dag koster den rundt 9,55. Det er et fall på 16 prosent.

Hadde du plassert en million kroner i et indeksfond som investerer i USA i januar 2025 ville gevinsten i dag vært rundt 110 000 kroner. I den valutasikrede varianten av det samme fondet ville den vært rundt 310 000 kroner. Samme selskaper, samme aksjer. Forskjellen på 200 000 kroner skyldes valuta alene.

Hva gjør Finansco?

I starten av 2025 valutasikret vi deler av de globale investeringene, som en fast anbefaling til kundene våre. Finansco er en av få formuesforvaltere i Norge som har gjort dette.

Ingen kan spå valuta, heller ikke vi. Derfor lar vi ikke en så stor del av kundenes formue avhenge av én valuta. For oss handler dette om diversifisering, den eneste gratislunsjen i finans. Marks er inne på det samme: For investorer med behov i andre valutaer enn dollar kan det gi mening å ha mindre av formuen i dollar.

Vi har ikke solgt oss ut av USA, og vi er i dag nøytralvektet. Mange av verdens mest lønnsomme og innovative selskaper er amerikanske, og de leder an innen teknologi og kunstig intelligens. Det ser vi også i tallene: I andre kvartal leverte selskapene i S&P 500 den høyeste inntjeningsveksten siden 2021, som jeg skrev om i min forrige artikkel.

Å bytte dem ut med svakere selskaper andre steder for å unngå dollaren er ikke risikostyring. Det er bare en annen risiko. Derfor beholder vi selskapene, men sikrer deler av valutaen. Valuta er kronisk vanskelig å spå, så for oss handler det om å spre risikoen.

Kundene våre bor i Norge, betaler regningene sine i kroner og skal bruke mesteparten av pengene sine i kroner. For oss nordmenn og porteføljene våre er en svakere dollar en reell risiko. Den risikoen har vi redusert.