All time high igjen – og hvorfor det ikke er så farlig som det føles

Både Oslo Børs og de amerikanske børsene er på rekordnivåer. S&P 500 satte ny all-time high på fredag. Oslo Børs er riktignok noe ned fra toppen i april, men ligger like under all-time high og er ett av de sterkeste aksjemarkedene i verden hittil i år.

For mange utløser det samme reaksjon hver gang: nå har det gått for langt. Nå bør jeg vente til det faller litt tilbake.

Den følelsen er helt normal. Den er også nesten alltid feil.

Hvorfor en ny topp føles som en fare

Vi mennesker husker fallene, ikke toppene. Dotcom-boblen i 1999/2000, finanskrisen i 2008 og pandemien i mars 2020 sitter i kroppen. De hundrevis av gangene markedet bare satte en ny rekord og fortsatte videre, husker vi ikke.

Så når børsen står i all-time high, roper hjernen "det som går opp må komme ned". Det høres ut som en naturlov. På børsen er det ikke det.

En ny toppnotering er statistisk sett en helt vanlig dag. S&P 500 har satt nesten 1 400 nye rekorder siden 1950 — rundt 20 i året, i snitt. Om ny topp var et faresignal, hadde markedet vært en dårlig investering i 75 år. Det motsatte er tilfellet.

Toppene kommer i klynger. De følges som regel av flere topper — ikke av krakk.

Se på hva markedet har måttet svelge

La oss teste tanken om at «det har gått for langt». Dette bull-markedet startet i oktober 2022. Da hadde de amerikanske børsene falt rundt 25 % fra topp til bunn, og flere av verdens største selskaper, som Nvidia, Meta og Amazon, hadde stupt over 50 %. ChatGPT hadde akkurat sett dagens lys. Siden den bunnen har børsene håndtert følgende:

• Den høyeste inflasjonen på 40 år
• Den bratteste renteoppgangen på en generasjon — fra null til fem prosent
• Krig i Ukraina og i Midtøsten
• Energipriser i taket
• En nedgradering av USAs kredittverdighet
• Trumps tollmurer
• Resesjonsvarsler omtrent annenhver måned
• Daglige artikler om at aksjemarkedet er en boble som venter på å sprekke — et budskap som har vedvart de siste 15 årene

Hver eneste av disse hendelsene var, der og da, en god grunn til å vente. Til å sitte litt på gjerdet. Til å gå inn «når det roer seg».

Og hva har det kostet å vente?

Regnestykket

Siden bunnen i oktober 2022 har Oslo Børs gitt 81 % avkastning.

S&P 500 har mer enn doblet seg og gitt en avkastning på 103% i norske kroner.

Snaut fire år. To kriger, tollmurer, rekordinflasjon og hundre resesjonsvarsler. Den som ventet på et tryggere tidspunkt å gå inn på, ventet forgjeves og betalte for det med avkastningen de gikk glipp av.

Og nei, det er ikke luft

Man kan innvende at dette bare er optimisme som må sprekke. Tallene sier noe annet.

Aksjemarkedet bryr seg på lang sikt om én ting: hvor mye selskapene tjener. Og akkurat nå tjener de mer enn noensinne. For andre kvartal 2026 leverte S&P 500-selskapene den høyeste inntjeningsveksten siden 2021. Aksjemarkedet følger inntjeningen, ikke omvendt.

Hva gjør Finansco?

Det viktigste er å ha en god plan både for oppgangstider og for nedgangstider. Den lager vi, og den har vi.

I oppgangstider handler det om å bli værende investert, selv når børsen setter rekord på rekord og magefølelsen sier noe annet. Vi forsøker ikke å time toppen – det klarer ingen, og forsøket koster som regel mer enn det smaker. Men vi har en plan for nedturene: når markedet faller mye sitter vi ikke stille i båten – da øker vi aksjeandelen.

En av disse toppnoteringene blir den siste før en større korreksjon, og når den kommer, om det er om tre måneder, ett år eller fem år. er ikke planen å være tilskuer. Da bruker vi fallet aktivt, og utnytter at periodene etter store nedturer historisk har gitt best avkastning.