Keep it simple, stupid

Ikke-profesjonelle investorer skal ikke måtte binde opp kapitalen sin i lange perioder mens formuesforvaltere tar seg betalt for forvaltning av penger som står låst, på grunn av en «potensielt stor oppside».

Potensielle kunder blir nå presentert for stadig mer avanserte strukturer, nye produktkategorier og investeringsmuligheter som hevdes å gi bedre diversifisering, mer stabil avkastning eller tilgang til markeder som angivelig ikke finnes i børsnotert form. Kompleksitet fremstår ofte som et kvalitetsstempel i seg selv. Vår erfaring er at det sjelden er tilfelle.

Diversifisering uten binding

Hos Finansco har vi valgt å holde porteføljer enkle i strukturen og likvide i innholdet. Samtlige plasseringer hos oss har daglig likviditet, og dersom du ikke er fornøyd kan du avslutte kundeforholdet på dagen. Det betyr ikke at investeringsbeslutninger er enkle, eller at kapitalforvaltningen er mekanisk.

Det betyr at vi mener robust porteføljekonstruksjon handler mer om disiplin, fleksibilitet og løpende vurdering av risiko enn om å gjøre investeringene vanskeligere å analysere, vanskeligere å prise og vanskeligere å endre når forutsetningene endrer seg.

De siste årene har særlig illikvide investeringer blitt markedsført som en nødvendig del av en moderne portefølje. Private equity, private credit og ulike strukturerte løsninger løftes frem som kilder til meravkastning og stabilitet, ofte ledsaget av argumenter om lavere korrelasjon mot børsnoterte markeder. Historiene er gode, og presentasjonene er gjennomarbeidet. Samtidig er det grunn til å spørre hvorfor disse investeringene i økende grad distribueres bredt til investorer som tidligere i liten grad ble eksponert for dem.

Illikvide investeringer kjennetegnes ofte av høyere kostnader, lavere transparens og betydelig mindre fleksibilitet. Kapital bindes opp i strukturer hvor investoren i praksis gir fra seg muligheten til å gjøre justeringer dersom markedsforholdene endrer seg, eller dersom man ønsker å endre eksponering av andre grunner.

Argumentet som ofte brukes til forsvar for slike løsninger er at langsiktighet i seg selv er en fordel, og at mindre hyppig prising gir mer stabile porteføljer. Stabiliteten er imidlertid i stor grad et resultat av hvordan investeringene verdsettes, ikke nødvendigvis av lavere underliggende risiko. At noe prises kvartalsvis i stedet for kontinuerlig gjør ikke investeringen mindre følsom for konjunkturer, renteendringer eller svakere inntjening.

Likviditet som risikostyring

Likviditet er derfor ikke bare en praktisk egenskap, men en del av risikostyringen. En portefølje som kan justeres, kan også tilpasses ny informasjon og nye forutsetninger. Markeder utvikler seg ikke lineært, og investeringsbeslutninger tas alltid med ufullstendig informasjon. Da er fleksibilitet en styrke.

Diversifisering brukes ofte som argument for illikviditet. Det forutsetter at diversifisering først oppstår når kapital bindes i strukturer med begrenset omsettelighet. I praksis er diversifisering et spørsmål om eksponering mot ulike risikofaktorer, ikke om hvor ofte investeringen omsettes. Børsnoterte markeder gir bred tilgang til selskaper, sektorer og geografier, med høy grad av transparens og løpende prising. Når illikviditet i seg selv løftes frem som en kvalitet, er det grunn til å vurdere om egenskapen primært gagner investoren eller produsenten av investeringsproduktet.

Investeringsprodukter utvikles ikke i et vakuum. Illikvide strukturer har gjennomgående høyere marginer enn børsnoterte fond, og gir ofte sterkere binding mellom investor og forvalter. Som uavhengig rådgiver uten egne produkter å distribuere, har vi ingen egeninteresse av å anbefale mer komplekse løsninger dersom de ikke gir en tydelig fordel for investoren. Tvert imot innebærer vår modell at vi kontinuerlig må forsvare våre anbefalinger gjennom resultater og beslutningskvalitet.

At alle investeringer vi benytter har daglig likviditet, innebærer også at det er enkelt å forlate oss dersom vi ikke leverer tilfredsstillende resultater eller rådgivning. Den disiplinen er etter vårt syn en styrke. Relasjonen til rådgiveren bør være basert på tillit som kontinuerlig må fortjenes, ikke på strukturer som gjør det krevende å endre kurs. I en bransje hvor binding ofte presenteres som en fordel, mener vi det er mer ryddig at investoren når som helst kan velge en annen løsning dersom den fremstår bedre.

Vi tar den sammenligningen – både på struktur og avkastning – alle dager i uken.

Det enkle er ofte det beste

Enkle porteføljestrukturer er ikke et uttrykk for lavere ambisjonsnivå, men for en prioritering av det som over tid har vist seg å være mest avgjørende for investeringsresultater: disiplin, kostnadskontroll, risikoforståelse og evnen til å gjøre justeringer når verden endrer seg. Kompleksitet kan i enkelte tilfeller gi tilgang til spesifikke muligheter, men kompleksitet som utgangspunkt innebærer også større avhengighet av modellforutsetninger, mindre innsyn og redusert handlingsrom.

Erfaringen er at investorer ofte undervurderer verdien av fleksibilitet før de faktisk trenger den. Kapital som er bundet gir færre alternativer når markeder endrer seg eller nye muligheter oppstår. Likviditet garanterer ikke gode beslutninger, men det øker muligheten til å ta dem.

Å holde porteføljer likvide er derfor ikke en forenkling av investeringsfaget, men en prioritering av struktur fremfor historiefortelling, fleksibilitet fremfor binding og løpende beslutningskvalitet fremfor kompleksitet som i for stor grad tjener andre hensyn enn investorens egne. Enkelhet er ikke et mål i seg selv, men et resultat av å fjerne elementer som ikke gjør porteføljer bedre.

Keep it simple, stupid.