Du har bygget en stor formue – hvor høy risiko bør du ta?

Når man har bygget opp en betydelig formue, blir spørsmålet om hvordan pengene skal forvaltes mer komplekst. Det handler ikke nødvendigvis om å maksimere avkastningen, men om å finne en strategi tilpasset hva formuen skal brukes til, tidshorisonten og hvor mye fleksibilitet man trenger underveis.

Vi har spurt Erik Tesli, leder for porteføljeforvaltning, og Christian Kallevig Arnesen, leder for formuesforvaltning i Finansco, om hvordan de vurderer risiko, bevaring av formue og betydningen av likviditet.

Risiko handler om mer enn hvor mye markedet svinger 

Når man snakker om risiko, er det lett å tenke på hvor mye en investering kan svinge i verdi. Christian Kallevig Arnesen peker imidlertid på at det mange egentlig er bekymret for, er risikoen for å tape verdier og kjøpekraft over tid.

Hva som er riktig risikonivå, avhenger derfor blant annet av tidshorisonten og hva man ønsker å oppnå med formuen.

For noen er formuen midler de skal bruke og leve av de neste 10–15 årene. For andre er store deler av formuen tiltenkt kommende generasjoner. Som Christian påpeker, vil dette påvirke hvilken type risiko man bør være opptatt av.

Erik Tesli trekker samtidig frem at risikonivået må sees i sammenheng med målene man ønsker å nå.

– Tar man for lite risiko over lang tid, kan formuen utvikle seg svakere enn ønsket. Tar man for mye, kan store verdisvingninger gjøre det vanskeligere å holde fast ved strategien.

– Hvis investeringene holder deg våken om natten, har du sannsynligvis tatt for mye risiko.

Poenget er ikke å unngå risiko, men å forstå hvilken risiko man tar, og hvorfor.

Når bør man begynne å tenke på å bevare formuen? 

Å bevare formuen og å maksimere avkastningen kan være ulike mål, men det finnes ikke et bestemt tidspunkt hvor man går fra det ene til det andre.

Erik mener at man først bør definere hva man faktisk ønsker å oppnå med formuen. Deretter bør målene vurderes på nytt underveis. Et tydelig mål kan gjøre det enklere å holde fast ved strategien når markedene svinger.

Christian trekker særlig frem tidspunktet hvor man begynner å bruke av midlene. Når formuen går fra å være kapital som skal stå investert, til kapital man skal leve av, kan det være naturlig å vurdere risikoen på nytt.

Samtidig skal mange bruke formuen over en lang periode. Som Christian understreker, vil tidspunktet for å redusere risikoen derfor være individuelt.

Likviditet gir fleksibilitet 

Likviditet er en annen viktig del av bildet. Det handler om hvor raskt man kan få tilgang til pengene sine, og om investeringer kan selges til en rimelig pris når behovet oppstår.

Christian peker på at dette er viktig uavhengig av hvor mye man har investert. Selv om man opprinnelig har planlagt en langsiktig investeringshorisont, kan livet endre seg.

– Man kan godt opprinnelig ha hatt en langsiktig tidshorisont, men så skjer det noe i livet som endrer dette.

Da blir det viktig at midlene faktisk er tilgjengelige når man trenger dem.

Erik trekker frem en annen side ved likviditet: muligheten til å gjøre endringer i porteføljen. Markedet og verden kan se annerledes ut om ett eller to år, og da bør investeringene kunne tilpasses de nye forutsetningene.

En portefølje med mye bundet kapital kan begrense handlingsrommet. Erik understreker at dersom man gir avkall på likviditet, bør man forstå hvorfor og hvilke konsekvenser det kan få.

Lav likviditet kan også føre til at man i en presset situasjon må selge de mest likvide investeringene, mens de mindre likvide investeringene blir stående. Over tid kan dette gjøre porteføljen enda mindre fleksibel.

Det finnes ikke én oppskrift 

Det kanskje viktigste poenget fra både Erik og Christian er at formuesforvaltning ikke kan reduseres til én bestemt risikoprofil eller én investeringsstrategi.

Hva som er riktig, avhenger av hva formuen skal brukes til, hvor lenge pengene skal være investert, hvilken risiko man trenger å ta for å nå målene sine og hvor mye fleksibilitet man ønsker.

For noen vil det viktigste være å bevare verdiene og sikre tilgang til kapital. Andre må ta mer risiko for å nå langsiktige mål. For mange vil behovene endre seg over tid.

God formuesforvaltning handler derfor ikke bare om avkastning. Det handler om å forstå helheten – og sørge for at porteføljen fortsatt er tilpasset målene og livet rundt formuen.