Denne artikkelen er publisert i sin helhet fra Dagbladet.
Erna Solberg og Sindre Finnes har stått i en voldsom mediestorm den siste tida, etter at det ble kjent at Finnes hadde gjennomført mer enn 3600 handler mens kona var statsminister.
Fordi han i den aktuelle perioden var ektemannen til Norges statsminister, var han også definert som en politisk eksponert person (PEP).
Thomas Skjelbred, Finnes advokat, bekrefter at Finnes registrerte seg som PEP.
«Ja, Finnes oppgir å ha vært registrert som PEP i forbindelse med sine aksjehandler», skriver Skjelbred til Børsen.
Tettere oppfølging
Hvitvaskingsloven trådte i kraft i 2018. Denne innebærer at om man har med en PEP, eller nærstående til en PEP, å gjøre, så påhviler det banker, verdipapirforetak med flere et ansvar for å gjennomføre forsterkede kundetiltak.
– Du må vite mer om kundene. Du må gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å vite hvor kundens midler kommer fra. Det er ikke nødvendigvis en enkel øvelse, sier Terje Bergem, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI og advokat i Advokatfirmaet Kvasstind, til Børsen.
Dette dreier seg blant annet om at kunden kan bli bedt om å legge fram bankutskrifter, skattemelding, utskrift fra aksjesparekonto og VPS-konto, lønnsslipper og andre ting som kan dokumentere at midlene har lovlig opphav.
Har man ikke kontroll over midlenes opprinnelse har man plikt til å avvise kunden eller avvikle kundeforholdet, og eventuelt rapportere til Økokrim. Det gjelder likevel bare om det er mistanke om hvitvasking – og har ingenting med innsidehandel å gjøre, sier leder for gransking og compliance i PwC Norge, Gunnar Holm Ringen, til Børsen.
Fordi man er nærstående til PEP, som Finnes har vært og fortsatt er, så vil bankene normalt ha tettere løpende oppfølging, og eksempelvis lavere terskel for når transaksjoner blir flagget. Men i denne saken er det, så langt jeg kjenner til, transaksjoner som ikke har noen ting med hvitvaskingsrisiko å gjøre, så jeg synes dette framstår som et blindspor, sier han.
– Ikke alt er på stell
Bakgrunnen for reglene er at PEP og nærstående til slike har posisjon og innflytelse som kan utnyttes til egen vinning, eksempelvis korrupsjon og annen ulovlig påvirkning. Forrige hvitvaskingslov oppstilte en plikt å gjøre forsterkede kundetiltak overfor utenlandske PEP og nærstående til disse.
– Med loven fra 2018 ble dette endret, sånn at man også skal gjøre spesielle tiltak overfor nasjonale PEP-er og nærstående. Norsk tankesett førte til at mange nok tenkte at dette ikke er særlig viktig når det gjelder våre egne politikere. Det er høy tillit og har alltid vært det. Så viser det seg at slett ikke alt er på stell, og at politikere kanskje ikke har vært tilliten verdig, sier Bergem, og viser til at også føljetongen med pendlerboliger er egnet til å illustrere dette.
– PEP-er og nærstående er i posisjon til å ta dårlige beslutninger. Det unnskylder ingen, men man er i en særegen stilling. Man har tilgang på informasjon, man er utsatt for lobbyisme, og du er dermed i posisjon til å ta dårlige beslutninger. Dårlige beslutninger kan også være straffbare, og i visse tilfeller kan også uaktsomhet straffes, slik som uaktsom innsidehandel, sier Bergem.
Rare ting er ofte rare
Bergem forklarer at han har tenkt på om tilstrekkelig PEP-oppfølging kunne ha fanget opp Sindre Finnes’ aksjehandler, og konkluderer med at det er han ikke sikker på.
– Dette krever jo en masse kompetanse hos den som sitter og vurderer. Det er ikke forbudt å handle masse aksjer. Det er lov å ha masse transaksjoner. For å fange opp dette her må man ha kunnskap om innsidehandel. Så må man dra resonnementet om at nå er det en som er nærstående til en statsminister som handler mye. Da må man kunne nok til at det kan ringe bjeller, sier Bergem.
– Når man vet at det er Sindre Finnes, så framstår det unektelig som rart at han kjøper så mye aksjer. Framstår ting rare, så er de gjerne det. Da er det noe med å ta en fot i bakken og spørre seg «hva er det som skjer nå?»
I Finnes tilfelle ligger mange av handlene langt tilbake i tid, og regelverket er på mange måter nytt, noe som gjør at Bergem er usikker på om det burde ringt noen Bjeller med hensyn til Finnes’ omfattende handel.
– Med det man vet i dag tenker jeg verdipapirforetak, banker og andre fra og med nå også må tenke i retning av mulig innsidehandel når man har med PEP og nærstående til PEP å gjøre, sier Bergsem.
Han påpeker at finansforetakene er rapporteringspliktige, og skal varsle om transaksjoner som er «mistenkelige».
– Er man usikker på om midlene har et lovlig opphav, har man en plikt til å undersøke nærmere, og får du ikke avkreftet mistanken, så skal du rapportere til Økokrim.
– Ville blitt advart
Eirik Furuseth. Foto: Finansco
Partner i Finansco, Eirik Furuseth, understreker også at det bare er ved hvitvaskingsrisiko at bankene rapporterer handler. Men også verdipapirforetakene har et ansvar. Likevel mener han Finnes tilsynelatende har handlet uten investeringsrådgivning.
– Dersom det er riktig faller han trolig inn under «ordreformilding», og da kan ikke jeg konkludere med at dette er kritikkverdig fra verdipapirforetaket, sier han til Børsen.
– Hadde Finnes benyttet en profesjonell formuesforvalter ville han blitt advart mot den type handelsstrategi han har benyttet, og ikke minst ut fra den personlige situasjonen han befant seg i som statsministerens ektefelle, fortsetter han.
Ifølge Bergem kan det verken forventes eller være sånn at finansforetakene og andre rapporteringspliktige skal avklare om midlene har opphav i noe straffbart, men at de skal fange opp det som kan være det.
Bergsem tror ikke reglene om særlig oppfølging av PEP alene er nok til at man unngår saker som Finnes-saken og liknende saker i framtida.
– Her må det også annen lut til, eksempelvis lovregulering som sikrer kontroll med hva man som nærstående til PEP, eksempelvis gift med statsministeren, har lov til å gjøre av investeringer.